Publikasjon

Tittel Reetablering av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune
Undertittel Resultater fra utsetting av ørret infisert med muslinglarver i 2008-2010
Forfattere Larsen, B.M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 807: 29 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2402-4
Referat

Bestanden av elvemusling i Hammerbekken er sterkt truet, og antall muslinger er mindre enn 30 individer til sammen. I et forsøk på å reetablere bestanden ble det i 2008 satt i gang et treårig pro-sjekt med utsetting av ørret infisert med muslinglarver. Dette ble gjort ved å sette ørret og gravide elvemusling sammen i et oppdrettskar. Etter at muslingene hadde gytt og frigitt muslinglarvene, ble det konstatert at muslinglarver hadde festet seg til gjellene på ørretungene i karet. Totalt ble det satt ut ca. 3655 ørretunger i Hammerbekken i løpet av treårs-perioden 2008-2010, og det er beregnet at disse ørretungene kan ha bidratt til at ca. 88 700 juvenile muslinger (ferdig utvik-lede muslinglarver) etablerte seg i bekken i perioden 2009-2011 (se tabell). Med en antatt overle-velse på 5 % fram til 5-8 års alder kan dette gi et teoretisk bidrag på om lag 4435 muslinger i Ham-merbekken. Det var store forskjeller i beregnet produksjon mellom år. Dette kom i noen grad av kvaliteten på settefisken (størrelse), men også hvor mange gravide muslinger som ble benyttet i de enkelte år (totalt antall larver sluppet ut i oppdrettskaret varierte). Hvordan kondisjonen til muslinge-ne, kvaliteten på larvene (utviklingsstadium) og endringer i vannkvalitet og vanntemperatur mellom år virket inn vet vi ikke, men dette er faktorer som alle kan medvirke til varierende infeksjon på ørre-tungenes gjeller. Tabell Om bare en brøkdel av disse vokser opp vil det likevel bety en betydelig styrking av muslingbestan-den. Hvorvidt dette faktisk kommer til å skje og føre til en vellykket og varig reetablering av mus-linger i Hammerbekken er det for tidlig å si. En endelig evaluering av prosjektet vil vi ikke få før de første muslingene har kommet opp av grusen der de lever nedgravd i de første leveårene. Avheng-ig av vekstforholdene i bekken kan dette ta 5-10 år eller den tiden det tar til muslingene har nådd en lengde på 10-30 mm. Å redde den fascinerende, men truede elvemuslingen krever derfor systema-tisk og tålmodig arbeid i mange år før man får den endelige bekreftelsen på om tiltaket har vært vel-lykket. Håpet er imidlertid at muslinglarvene vil etablere seg jevnt fordelt langs en kilometer av Hammerbekkens nedre del. Handlingsplanen for elvemusling i Norge har som målsetting at det skal finnes elvemusling i livs-kraftige populasjoner i hele landet. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Tiltak for å reetablere elvemusling i Hammerbekken er omfattet med stor interesse i for-bindelse med Trondheim kommunes arbeid for å bevare biologisk mangfold. Bekken er liten, og gjør det mulig å kontrollere utviklingen med relativt små ressurser. Tiltaket har så langt vist seg å være enkelt å gjennomføre, og erfaringene fra prosjektet har overføringsverdi til andre bekker og elver. Tilsvarende tiltak på andre lokaliteter vil kunne finansieres gjennom tiltaksmidler for prioriterte arter og være et bidrag til å oppfylle målsettingen i Handlingsplanen for elvemusling om å styrke truede bestander av elvemusling.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tromsø kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no