Publikasjon

Tittel Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard
Undertittel Sluttrapport fra forskningsprosjektet ”Miljøeffekter av ferdsel”.
Forfattere Hagen, D., Eide, N.E., Fangel, K., Flyen , A.C. & Vistad, O.I.
År 2012
Kilde NINA Rapport 785: 110 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2380-5
Referat

Det er stor kunnskapsmangel knyttet til effekter av menneskelig aktivitet på Svalbards naturog kulturmiljø og hvordan eventuell negativ påvirkning skal håndteres. Det bør være et ideal å komme mest mulig bort fra en ”føre-var”-forvaltning og over til en kunnskapsbasert forvaltning. Forvaltningen trenger legitimitet og aksept for sine beslutninger; det forsterker behovet for faglig kunnskap som grunnlag for avgjørelser og prioriteringer. Samtidig er det en illusjon å tro at faglig kunnskap alltid kan gi tilstrekkelige svar for forvaltningen. Det vil alltid oppstå behov for ny kunnskap og det vil aldri være mulig å vite ”alt”. Naturforvaltning vil også være et verdivalg fordi ulike politiske mål skal realiseres. Målsettingen for prosjektet er å gi forvaltninga kunnskap og verktøy som skal gjøre det lettere å vurdere sårbarheten på enkeltlokaliteter, og som kan danne et helhetlig miljøfaglig grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle ferdselsreguleringer. Prosjektet har fire tema: selve ferdselen (hvordan ferdselen foregår, hvem som ferdes og brukernes preferanser), vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Prosjektet utnytter samspillet mellom eksisterende kunnskap og innhenting av ny kunnskap, i tillegg til at kunnskap innenfor ulike fagfelt kobles på ny måte. Vi har valgt å avgrense fokuset til kystcruiseturismen og turisters ferdsel på ilandstigningslokaliteter. Prosjektet besøkte over 30 lokaliteter på vestkysten av Svalbard gjennom feltsesongene 2008-2010. Økt kunnskap om brukerne og deres holdninger: Kunnskap om brukernes ferdsel og atferd er viktig for å kunne forutsi sannsynlige miljøeffekter på ulike lokaliteter. Sommeren 2008 ble det gjennomført en på-stedet turistundersøkelse. I alt 20 nasjonaliteter var representert og de aller fleste reiste på organisert tur med guide. Hovedmotivasjoner for å besøke Svalbard var å oppleve arktisk natur, urørt natur og dyre-/planteliv. Det er en generell skepsis til tilretteleggingstiltak (stier, informasjonsskilt, avstenging) og majoriteten av gjestene på Svalbard er klart puristiske i sine miljøpreferanser. De aller fleste er svært fornøyd med guidens rolle og innsats. Hva er guidens rolle og hvordan guiden kan være et forvaltningsverktøy: Det ble gjennomført dybdeintervju med 10 guider om forholdet mellom turistgruppa og guiden, guidens vurderinger av egen rolle og kvalifikasjoner, og vurderinger av muligheter og utfordringer ved å guide turgrupper. Guidene ser på seg selv som en reell eller potensiell ressursforvalter og som har stor mulighet til å påvirke gruppa si. Formell kompetanse kan være bra, men guidene må også ha personlige egenskaper og praktisk erfaring for å være egnet, og guidene understreker også viktigheten av kunnskap om lokale forhold. Dersom guiden skal fungere som et forvaltningsverktøy for å unngå slitasje må guiden må ha ”de rette” miljøkunnskaper og -holdninger, og også dele forvaltningskultur og -forståelse med myndighetene. Ferdselsdata: Kunnskap om antall besøkende og hvordan de oppfører seg lokalt er viktig for å forutsi sannsynlige miljøeffekter. Dagens ferdselsstatistikk omfatter antall personer i land og antall ilandstigningssteder. Turoperatørene rapporterer til Sysselmannen og dataene inngår i MOSJ. Det er behov for mer detaljerte og mer fullstendige ferdselsdata for å kunne kobles mot målbare effekter av ferdsel. Ferdsel på lokalitetsnivå må vurderes på romlig og temporær skala. I rapporten skisseres noen relevante ferdselsparametere for å vurdere sårbarhet. I tillegg er det er gjort forsøk med bruk av sporlogg som hjelpemiddel for å definere en lokalitet og bruksmønster. Hvordan måle og overvåke ferdselsslitasje på vegetasjon og kulturminner: Vegetasjonsslitasje er kanskje den mest åpenbare og synlige effekten av ferdsel. I dette prosjektet er det for første gang gjort et overordnet forsøk på å systematisere og kvantifisere forholdet mellom påvirkning og effekt på vegetasjon på Svalbard. Det har kommet klare signaler fra forvaltningsmyndighetene om at det bør settes i gang overvåking av ferdselsslitasje. I løpet av prosjektperioden er MOSJ-parameteren ”Ferdselsslitasje” etablert i regi av Norsk Polarinstitutt. Kriterier for utvalg av lokaliteter og metodikk er delvis forankret i dette prosjektet. Mange ilandstigningslokaliteter inneholder kulturminner, og ofte er kulturminnene selve attraksjonen på lokaliteten. Samspillet mellom naturlig nedbryting og ferdselsslitasje er utfordrende i overvåking. Sysselmannen har gjennomført overvåkingsprogrammer for kulturminner på Svalbard, men med blandet erfaring. Gjennomgang og utprøving av metoder i felt viser at forskjellige typer kulturminner og kulturmiljøer krever forskjellige typer av overvåkingsmetoder for å få et resultat som kan fange opp endring over tid. Sårbarhetsvurderinger. Modell for klassifisering av sårbarhet: Vi har utviklet en modell for klassifisering av sårbarhet for vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Modellen er ment å være et praktisk forvaltningsverktøy som kan dokumentere sårbare elementer på lokaliteter på hele Svalbard og brukes som grunnlag for prioritering av forvaltningsinnsats mellom lokalitetene. Hvert tema har utviklet parametere for beskrivelsen av en lokalitets sårbarhet for ferdsel. Sårbarhetsmodellen for vegetasjon tar utgangspunkt i vegetasjonens slitestyrke og regenereringsevne. Det er identifisert syv sårbare enheter, i tillegg kommer rødlistete arter og naturtyper. Plassering og arealomfang for de sårbare enhetene i lokaliteten vektes i modellen. Delmodellen for dyreliv tar utgangspunkt i observasjon av arter. Artene er vektet i forhold til forvaltningsmessig prioritet (rødliste) og sårbarhet for ferdsel/forstyrrelse. I tillegg vektlegges tilstedeværelse av viktige livsmiljø for sårbare arter i modellen. I delmodellen for kulturminner inngår 14 identifiserte sårbare elementer. Disse vurderes ut fra parametrene tilgjengelighet (hvor enkelt er det å komme til), lesbarhet/forståelse, teknisk tilstand/grad av nedbrutthet og mengde gjenstander/bygningsdeler. Enhetenes arealmessige andel av lokaliteten kulturminnene vektes i modellen. For hvert tema er sårbarhetsvektingen definert i tre kategorier: robuste lokaliteter (og trolig ikke behov for forvaltningstiltak ved dagens ferdsel), middels sårbare lokaliteter (kan ha behov for forvaltningstiltak) og sårbare lokaliteter (der det åpenbart er negative effekter av ferdsel dersom det ikke gjennomføres et eller flere former for forvaltningstiltak). Kunnskapsbasert forvaltning: Prosjektet identifiserer følgende tema som viktige for å oppnå mer kunnskapsbasert forvaltning: 1. Mer relevant og dokumentert kunnskap, 2. Lokalkunnskap knytta til enkeltlokaliteter og lokal bruk, 3. Forvaltningssystem, verktøy og virkemidler, og 4. Prioritering av sårbare lokaliteter. Siste del av rapporten problematiserer og diskuterer begrepet kunnskapsbasert forvaltning, samt oppsummerer prosjektets bidrag inn mot dette.
Oppdragsgiver Svalbards Miljøvernfond.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no