Publikasjon

Tittel Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden
Undertittel
Forfattere Solem, Ø., Hedger, R., Urke , H.A., Kristensen , T., Økland, F., Ulvan, E.M. & Uglem, I.
År 2012
Kilde NINA Rapport 805: 23 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2400-0
Referat

Hensikten med prosjektet var å undersøke overlevelse, spredning, vandringsmønster og even-tuell oppvandring i elver i Sunndalsfjorden hos voksen oppdrettslaks (Salmo salar L.) etter si-mulert rømming om vinteren. Dette ble gjort ved å merke laks fra Aqua Gen sitt stamfisk-anlegg i Honnhammervika (lengde: 43,5 - 61,5 cm) med akustiske sendere. I tillegg ble spred-ning i tid og rom etter rømning undersøkt for å vurdere muligheter for gjenfangst. Studiet fant sted i perioden februar – oktober 2011. En forholdsvis høy andel av den merkede fisken forlot raskt utsettingsstedet etter merking og svømmemønstret tyder på at fisken vandret forholdsvis tilfeldig rundt i fjorden. Det ble registrert en del fisk på lyttebøyer i munningsområdene til lokale elver, men merket fisk ble ikke detektert i elvene. I tillegg til at det i 2011 ikke er registrert fin-neklipt oppdrettsfisk i fangstene i Driva tyder våre resultater på at det foreløpig ikke har vært noen massiv oppvandring av rømt fisk i elver som følge av rømningsepisoden i fjorden i 2010. Siden fisken som rømte høsten 2010 trolig ikke ville bli kjønnsmoden før høsten 2012, kan det imidlertid ikke utelukkes en viss oppvandring kommende sommer og høst. Den merkede fisken forsvant fra lyttebøyesystemet etter om lag to måneder. Siste registrering for 27 % av fisken var på en av de ytterste lyttebøyene. Siden de ytterste lyttebøyene på langt nær dekket det totale sjøarealet i «utløpene» av fjorden kan det ikke utelukkes at deteksjonsgraden her var lav, og at en betydelig andel av fisken forlot fjorden i løpet av en måned eller to etter utsetting uten å bli detektert. To merkede fisker ble registrert som døde i fjorden og en ble rapportert gjenfanget. Siden dekningsgraden i forhold til totalarealet i fjorden er lav, kan derfor heller ikke en viss dødelighet utelukkes. Den merkede fisken oppholdt seg stort sett på dyp ned mot 10 - 20 meter, med enkelt dykk ned mot 60-80 meter. Siden fisken for en stor del oppholdt seg i de øvre vannmasser spredd utover et ganske stort område, kan det for å effektivisere gjenfangs-ten være best å bruke garn og kilenot over større områder av fjorden Bruk av flytegarn må imidlertid veies opp mot de negative konsekvenser som dette kan ha på villfiskbestander av ikke bare laks og sjøaure, men også marine arter. Det samme gjelder bruk av garn i strandsonen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no