Publikasjon

Tittel Laksen i Numedalslågen
Undertittel Evaluering av manøvreringsreglement
Forfattere Sundt-Hansen, L., Forseth, T., Kvingedal, E., Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Hvidsten, N.A. & Fiske, P.
År 2012
Kilde NINA Rapport 793: 89 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2388-1
Referat

I 2001 ble det gitt ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen. Fornyet konsesjon medførte et nytt manøvreringsreglement, hvor hensynet til laks ble spesielt vektlagt. Som et ledd i å oppfylle konsesjonsvilkårene, fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2003 et oppdrag fra Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) med følgende formål: • Gjennomføre undersøkelser innenfor de vannføringer som er fastsatt i manøvrerings-reglementet over laksens oppvandring til – og utvandring fra – vassdraget samt lak-sens overlevelse, som grunnlag for eventuelle endringer av reglementet etter 10 år. I dette arbeidet har hovedfokuset vært å avdekke om dagens reglement har gitt endrede for-hold for laksens vandring og overlevelse sett i forhold til det tidligere reglementet (fløtningsreg-lementet). I tillegg er det gjort en vurdering av om dagens reglement er gunstig for laksen, ba-sert på generell kunnskap om laksens behov gjennom året. Laksens oppvandring ble studert ved å radiomerke fisk fanget i Larvikfjorden, og å registrere deres oppvandring i vassdraget ved hjelp av en kombinasjon av automatiske lyttestasjoner, manuelle peilinger og rapportering av gjenfangster. Viktige vandringsforsinkende fosser (vand-ringshindre) og stryk ble identifisert, og laksens passering av disse ble relatert til miljøforhold. I de to årene 2003 og 2007 ble det til sammen merket 113 laks. Undersøkelser av smoltens ut-vandring ble gjennomført i årene 2003, 2004 og 2005 ved at smolt ble fanget med to smolt-skruer i nedre del av vassdraget. Det ble utviklet modeller som beskriver utvandringen ut fra miljøforhold. På grunn av lave fangster i smoltskruene ble det vurdert at det ikke var praktisk mulig å bruke fangst-gjenfangstmetode til å estimere antall utvandrende smolt, som opprinnelig var planlagt brukt til å studere endringer i lakseproduksjon (temaet «overlevelse» i formålet). Laksens overlevelse ble i stedet vurdert basert på ungfiskundersøkelser ved elfiske (2003, 2006 og 2009, som kan sammenlignes med historiske data fra 1984, 1985 og 1986), garnfiske (2004) og drivnotfiske (2005, 2006, 2009 og 2010), og ved analyser av innsig av voksenlaks estimert fra fangststatistikk. I tillegg ble effekten av reguleringen av vassdraget og manøvre-ringsreglementene vurdert ut fra generell kunnskap om effekter av vassdragsreguleringer på oppvandring, utvandring og smoltproduksjon. Det ble også gjennomført et litteraturstudium på potensielle effekter av konkurrerende fiskearter, med vekt på gullbust og sandkryper. For å vurdere hvordan dagens reglement påvirker oppvandring av voksenlaks og utvandring av smolt sammenlignet med det tidligere reglementet, ble det gjennomført produksjonssimulering-er som ga daglig vannføring og vanntemperatur under de to reglementene for perioden 2001 til 2009. Disse simuleringene ble gjennomført av SWECO Norge AS og Statkraft Energi AS i samarbeid med SINTEF Energiforskning. Ved undersøkelser av laksens oppvandring nådde laksen i 2003 sin øverste posisjon i elva gjennomsnittlig 55 dager etter merking og utsetting i sjøen. I 2007 ble øverste posisjon nådd etter 58 dager. Progresjon fra første registrering i elva til øverste posisjon var gjennomsnittlig 0,8 km/dag. Åbyfoss, Holmfoss og Hoggtveita/Kjærrafossene ble identifisert som vandrings-hindre. En tredjedel av laksen stanset ved Åbyfoss begge år. For laksen som stanset mer enn tre dager var gjennomsnittlig ventetid i 2003 og 2007 henholdsvis 15 og 8 dager. Ved Holmfoss var forsinkelsen betydelig. I 2003 tok det gjennomsnittlig 29 dager fra laksen ble registrert førs-te gang ved Holmfoss til laksen passerte fossen, mens det tilsvarende tok 15 dager i 2007. Hoggtveita fremstod som et vandringshinder i 2007, selv om kun et lite antall laks passerte i løpet av forsøksperioden. Laksen stanset her gjennomsnittlig i 15 dager. Dette var i kontrast til undersøkelsen i 2003, da laksen ikke stanset lengre enn gjennomsnittlig 2,4 dager nedenfor Hoggtveita. Den raske passeringen av Hoggtveita i 2003 hadde sannsynligvis sammenheng med at det var relativt lave vannføringer i undersøkelsesperioden, mens vannføringen var be-tydelig høyere i 2007. Modellering av sannsynligheten for passering av Holmfoss (der antall fiskepassasjer var størst) basert på ulike miljøvariabler (vannføring, endring i vannføring, vann-temperatur, endring i vanntemperatur, nedbør og lufttrykk), samt hvor lenge de hadde stått ne-denfor fossen og tid på sesongen, ga ingen klare sammenhenger. Man kan dermed ikke ut fra disse resultatene finne enkle forklaringer på hvilke stimuli som fikk laks til å passere Holmfoss. Heller ikke ved de andre vandringshindrene ble det funnet klare mønster for oppvandring i for-hold til miljøfaktorer, men for Hoggtveita ble det utviklet en modell som tilsier at jo flere dager laksen hadde stått under fossen, jo høyere vannføring var de villige til å passere på. Ved å bruke laveste og høyeste vannføring som det ble dokumentert at fisk passerte på ved de ulike vandringshindrene ble antall mulige «oppvandringsdager» under de to reglementene beregnet. Reglementene ga svært likt antall vandringsdager for alle vandringshindrene. Årsaken er at simulert vannføring med dagens reglement og det gamle fløtningsreglementet viser at den største forskjellen mellom de to reglementene er ved lavere vannføringer i slutten av mai og hele juni (men ikke i en konsistent retning), mens det primært er de høye vannføringene som forsinker oppvandring hos laksen. Forekomsten av slike høye vannføringer er lik i de to regle-mentene. Laksesmolten fanget i smoltskruene var dominert av tre år gammel fisk, mens ørretsmolten besto av to- og treåringer. Totalt i de tre årene ble det fanget 443 laksesmolt og 77 ørretsmolt. Laksesmolten hadde en gjennomsnittslengde mellom 128 og 131 mm i de tre undersøkelses-årene, og smolten kan karakteriseres som relativt stor. Den viktigste utvandringsperioden sy-nes å være april og mai måned, og halvparten av smolten var fanget henholdsvis den 10. mai, 6. mai og 29. april i 2003, 2004 og 2005. Den utviklede modellen for smoltutvandring viser at antall smolt som vandrer ut det enkelte døgn er avhengig av vannføring og vanntemperatur og endringer i disse fra døgnet før. Sannsynligheten for smoltutvandring øker med høy og økende vannføring og med høy, men avtagende vanntemperatur. Simulert vannføring og temperatur under de to reglementene er svært like i smoltutvandringsperioden. Dette gjør at det blir svært små forskjeller i forventet tidspunkt for utvandring. Tetthet av årsyngel av laks estimert ved hjelp av elfiske har variert mellom år og var lavest i 1985 og 2009, og høyest i 2003 og 2006. Det var ingen tidstrender og ingen systematisk for-skjell mellom de tre årene med data før og etter at det nye reglementet ble innført. I de årene undersøkelsene har blitt gjort har det fra år til år vært relativt lik tetthet av årsyngel av laks på stasjonene Åbyfoss, Sjulstadfoss og Moen. Resultater fra 2009 viste at det var høyest tetthet av lakseyngel ved Brufoss og Moen (i øvre deler), med henholdsvis 131 og 130 individ pr. 100 m2. Til sammenligning var det ved Åbyfoss (nederste stasjon) en tetthet av lakseyngel på 16 individ pr. 100 m2. Tettheten av eldre laksunger (=1+) har variert også mellom år på de ulike stasjonene, uten noen klare tidstrender eller systematiske forskjeller mellom de to tidsperiode-ne. I 2009 var tettheten av eldre laksunger 25 individ pr. 100 m² i gjennomsnitt. Tettheten var moderat høy på alle stasjonene, og varierte fra 16 til 36 eldre laksunger pr. 100 m². Laks er den dominerende laksefisken i Numedalslågen og ørret utgjorde bare 3-14 % av den estimerte tettheten av laks og ørret til sammen. Fiske med drivnot viste seg å være relativt effektivt for fangst av laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen. Det ble også fanget gullbust og sandkryper. Det ble ikke fanget gullbust i 2005 og 2010, og bare få individer i 2006 og 2009. Antall sandkrypere fanget i drivnotfisket varierte mellom år og andelen av totalfangsten varierte fra 13 til 54 %. Undersøkelsen viser overlapp i habitatbruk mellom laks og sandkryper. Ved garnfisket på Hvarnes og Vestrum ble det fanget mest gullbust og abbor, noe sandkryper, men ingen laksunger. Garnfiske ble vurdert som uegnet til studier av laksunger i Numedalslågen, men bekreftet inntrykket fra drivnotundersøkelsene om lite overlapp i habitatbruk mellom laks og gullbust/abbor. Sandkryper og gullbust har blitt vurdert som konkurrerende arter til laksefisk i Numedalslågen. Gullbust ser ut til å overlappe lite med laksunger i habitatbruk, mens overlappet mellom laks og sandkryper er større. Litteraturgjennomgangen antyder imidlertid at begge disse karpefiskene er relativt konkurransesvake i forhold til laks, nisjeoverlappet er trolig relativt lite og artene be- finner seg i Numedalslågen i den nordlige ytterkanten av sine utbredelsesområder. Simulering-er av vanntemperatur ved det gamle og nye vannføringsregime viser svært liten forskjell i tem-peratur og dagens reglement antas derfor ikke å bidra til at sandkryper og gullbust får en kon-kurransefordel. Varmere klima kan gi økt rekruttering av sandkryper og gullbust, og fordi sand-kryper er en relativt nylig innført art til Norge og Numedalslågen er det særlig viktig å følge ut-viklingen i konkurranse med laksunger. Sportsfiskefangstene av laks i Numedalslågen avtok fra 2002 til årene 2005 til 2010 da de var relativt stabilt lave, men viste en oppsving igjen i 2011. Fangstutbyttet har i disse årene med lave fangster allikevel vært innenfor de nivåer som har blitt rapportert i andre perioder med lave fangster. Antall storlaks som er fanget er lite endret i de siste 17 årene. Derimot har fangstut-bytte av mellomlaks (3-7 kg) og smålaks (mindre enn 3 kg) hatt en jevn nedgang etter 2002, mens det i 2011 var en særlig økning i fangstutbytte av mellomlaks som bidro til en økning i det totale fangstutbyttet. Sammenligningene av innsig av laks til Numedalslågen med innsig eller smoltoverlevelse i andre vassdrag og regioner gir ikke entydige svar i forhold til mulige effekter av det nye manøvreringsreglementet. Innsiget av laks til Numedalslågen viser en negativ trend i innsig i de senere år (fram til 2010) sammenlignet med innsiget til region Sør-Norge og innsi-get til Enningdalselva, med signifikant forskjeller i korrigert innsig mellom periodene 1993-2000 (fløtningsreglementet) og 2004-2010 (nytt reglement). På den annen side var det ingen slike forskjeller når smoltoverlevelsen i Drammenselva ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Gjennomgangen av effekter av regulering og de to manøvreringsreglementene ut fra generell kunnskap om effekter av vassdragsreguleringer, identifiserte økt minstevannføring om vinteren (fra 12 til 20 m3/s) i det nye reglementet som særlig positivt for lakseproduksjonen i vassdraget, mens også økt vannføring om høsten i tørre år ble vurdert som positivt for produksjonen. En slik høyere vannføring kan trolig redusere risikoen for sykdomsutbrudd (furunkulose). Kunn-skapen om dette er imidlertid dårlig. Kravet til vannføring om våren ble vurdert til bare delvis å samsvare med kravet til laksesmolten under utvandringen (de høyeste minstevannføringene kommer trolig noe for sent). For å få et bedre grunnlag for å gjøre analyser av forholdene un-der smoltutvandringsperioden analyserte Sweco Norge AS resultater fra simuleringer for perio-den 1931-2003. Disse viste at i praksis ligger vannføringene over minstevannføringskravet i alle år og betydelig over i de fleste år, på grunn av vårflommens størrelse. I de aller tørreste åra (færre enn de 5 % tørreste) vil dagens reglement sikre en høyere vannføring under smolt-utvandringen enn fløtningsreglementet, og vurderes som bedre enn det gamle. For de andre vurderte faktorene framstår de to reglementene som like. Oppsummert ser det nye reglementet ikke ut til å ha endret forholdene eller mønstrene for oppvandring av voksen laks og utvandring av smolt i Numedalslågen. I de gjennomførte un-dersøkelsene rettet mot ungfisk, smolt og konkurrerende fiskearter er det heller ingen indika-sjoner på at det nye manøvreringsreglementet har endret produksjonsforholdene for laks i vassdraget. Det er derfor vanskelig å bedømme om den negative trenden som er observert av innsig av laks i noen av sammenligningene (men ikke i alle) eventuelt skyldes forhold i fersk-vannsfasen, som ikke er fanget opp av våre undersøkelser, eller forhold knyttet til tidlig marin fase. Vi konkluderer at dagens reglement framstår som bedre enn fløtningsreglementet og generelt ivaretar det hensynet til laks på en god måte. Vi har påpekt at det er rom for forbedring i reg-lementsbestemmelsene om våren av hensyn til smoltutvandringen, men de faktiske vann-føringsforholdene om våren er slik at vi samlet sett ikke finner grunnlag for å anbefale at reglementet endres av hensyn til laks.
Oppdragsgiver Numedals-Laugens Brugseierforening.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no