Referat
Dette faggrunnlaget dekker kapitlene målsetting, naturfaglig utredning, andre tiltak og tids- og
kostnadsplan for smalasal Sorbus lancifolia (CR) og nordlandsasal Sorbus neglecta (EN). Målsetningen
med faggrunnlaget er at det skal ligge til grunn for å fremme begge artene som prioriterte
arter jf. Naturmangfoldloven § 23.
Både smalasal og nordlandsasal tilhører den taksonomisk komplekse småasalgruppa Sorbus
subarranensis agg. sammen med to til tre andre småarter. Nøkkelprosessene som skaper taksonomisk
diversitet i gruppa er hybridisering, polyploidisering og apomiksis, noe som kan gjøre
det vanskelig å skille småartene morfologisk fra hverandre. Både smalasal og nordlandsasal
har usikker taksonomisk status. Problemstillinger knyttet til dette blir omtalt i faggrunnlaget.
Smalasal er endemisk for øya Tomma i Nesna kommune, hvor den har én populasjon i Husbymarka
naturreservat. Den vokser spredt i de relativt åpne og beitepåvirkede delen av skogen
i Bjørndalen og på Langåsen, og bestanden er anslått til å være 50-100 trær. Dens økologiske
krav er lite kjent, men den virker å være tørketolerant, lyskrevende og konkurransesvak. Det
finnes bare et fåtall reproduserende smalasaler, og fruktsettingen varierer fra år til år. Både rett
utenfor og innenfor verneområdet er det plantet gran som har spredt seg, og i tillegg finnes
plantet sitkagran og furu som truer med å utkonkurrere smalasalen. Det er usikkert hvorvidt
smalasal og ‘sogneasal’ bør holdes adskilt som arter. ‘Sogneasal’ finnes i Sogn, og omfattes
ikke av dette faggrunnlaget.
Nordlandsasal er endemisk for Tosenfjorden i Bindal kommune, hvor det finnes fem små delpopulasjoner.
Den vokser spredt i utkanten av annen skog langs den bratte og sørvendte lia av
fjorden, fra elva Kjerringpissa i Reppsundet i vest til Søberglistøa i øst. Bestanden er estimert
til rundt 100 trær. Dens økologiske krav er heller ikke godt kjent, og også den virker å være
tørketolerant, lyskrevende og konkurransesvak. Ingen fruktsetting ble observert i 2011. Det ble
observert elgbeiteskader både i 2002 og 2011, og arten er trolig i tilbakegang på grunn av endringer
i skogsbruk. Nordlandsasal ligner på småasal som fins i Hordaland, og slektskapsforholdet
deres bør avklares. I tillegg ligner enkelte nordlandsasalindivider på smalasal, noe som bør
undersøkes.
Dette faggrunnlaget foreslås å inngå i en handlingsplan på fem år (2013-2017), hvor ansvaret
for gjennomføringen er lagt til Fylkesmannen i Nordland. Det foreslås å styrke kunnskapen om
begge artenes biologi, både gjennom avklaring av taksonomisk status, og ved å få mer kunnskap
om deres livssyklus, bestandsutvikling og økologi. Det foreslås at framtidig fokus bør
være å først undersøke, og senere ta vare på den antatte pågående evolusjonære prosessen
som skaper smalasal og nordlandsasal framfor fokus på bevaring av enkeltarter. En avgrensning
av økologisk funksjonsområde bør først vurderes nærmere når denne prosessen er identifisert
innen hvert av områdene, og bør sannsynligvis også inkludere individer av foreldreartene.
Andre foreslåtte tiltak er å hindre gjengroing gjennom uttak av bartrær, overvåking og ex situ
bevaring.
|