Publikasjon

Tittel Deler av faggrunnlaget for smalasal Sorbus lancifolia og nordlandsasal Sorbus neglecta
Undertittel
Forfattere Westergaard, K.B.
År 2012
Kilde NINA Rapport 835: 27 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2430-7
Referat

Dette faggrunnlaget dekker kapitlene målsetting, naturfaglig utredning, andre tiltak og tids- og kostnadsplan for smalasal Sorbus lancifolia (CR) og nordlandsasal Sorbus neglecta (EN). Målsetningen med faggrunnlaget er at det skal ligge til grunn for å fremme begge artene som prioriterte arter jf. Naturmangfoldloven § 23. Både smalasal og nordlandsasal tilhører den taksonomisk komplekse småasalgruppa Sorbus subarranensis agg. sammen med to til tre andre småarter. Nøkkelprosessene som skaper taksonomisk diversitet i gruppa er hybridisering, polyploidisering og apomiksis, noe som kan gjøre det vanskelig å skille småartene morfologisk fra hverandre. Både smalasal og nordlandsasal har usikker taksonomisk status. Problemstillinger knyttet til dette blir omtalt i faggrunnlaget. Smalasal er endemisk for øya Tomma i Nesna kommune, hvor den har én populasjon i Husbymarka naturreservat. Den vokser spredt i de relativt åpne og beitepåvirkede delen av skogen i Bjørndalen og på Langåsen, og bestanden er anslått til å være 50-100 trær. Dens økologiske krav er lite kjent, men den virker å være tørketolerant, lyskrevende og konkurransesvak. Det finnes bare et fåtall reproduserende smalasaler, og fruktsettingen varierer fra år til år. Både rett utenfor og innenfor verneområdet er det plantet gran som har spredt seg, og i tillegg finnes plantet sitkagran og furu som truer med å utkonkurrere smalasalen. Det er usikkert hvorvidt smalasal og ‘sogneasal’ bør holdes adskilt som arter. ‘Sogneasal’ finnes i Sogn, og omfattes ikke av dette faggrunnlaget. Nordlandsasal er endemisk for Tosenfjorden i Bindal kommune, hvor det finnes fem små delpopulasjoner. Den vokser spredt i utkanten av annen skog langs den bratte og sørvendte lia av fjorden, fra elva Kjerringpissa i Reppsundet i vest til Søberglistøa i øst. Bestanden er estimert til rundt 100 trær. Dens økologiske krav er heller ikke godt kjent, og også den virker å være tørketolerant, lyskrevende og konkurransesvak. Ingen fruktsetting ble observert i 2011. Det ble observert elgbeiteskader både i 2002 og 2011, og arten er trolig i tilbakegang på grunn av endringer i skogsbruk. Nordlandsasal ligner på småasal som fins i Hordaland, og slektskapsforholdet deres bør avklares. I tillegg ligner enkelte nordlandsasalindivider på smalasal, noe som bør undersøkes. Dette faggrunnlaget foreslås å inngå i en handlingsplan på fem år (2013-2017), hvor ansvaret for gjennomføringen er lagt til Fylkesmannen i Nordland. Det foreslås å styrke kunnskapen om begge artenes biologi, både gjennom avklaring av taksonomisk status, og ved å få mer kunnskap om deres livssyklus, bestandsutvikling og økologi. Det foreslås at framtidig fokus bør være å først undersøke, og senere ta vare på den antatte pågående evolusjonære prosessen som skaper smalasal og nordlandsasal framfor fokus på bevaring av enkeltarter. En avgrensning av økologisk funksjonsområde bør først vurderes nærmere når denne prosessen er identifisert innen hvert av områdene, og bør sannsynligvis også inkludere individer av foreldreartene. Andre foreslåtte tiltak er å hindre gjengroing gjennom uttak av bartrær, overvåking og ex situ bevaring.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no