Publikasjon

Tittel Fisketelling i Driva høsten 2011
Undertittel Forekomst og fordeling av gytemoden sjøaure og laks før planlagt etablering av langtidssperre i Snøvasfossan
Forfattere Bremset, G., Berg, M., Diserud, O.H., Solem, Ø. & Ulvan, E.M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 781: 49 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2376-8
Referat

I slutten av september 2011 ble det gjennomført drivtelling av sjøaure og laks i hovedstrengen av Driva. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det er planer om å etablere en langtidssperre i Snøvasfossan, som er om lag 26 km oppstrøms utløpet av vassdraget ved Sunndalsøra. Lang-tidssperra vil hindre sjøvandrende laksefisk i å vandre opp til midtre og øvre deler av Driva-vassdraget. Avsperringen er en del av en større tiltakspakke der målet er å gjenoppbygge livs-kraftige bestander av sjøaure og laks, etter at Gyrodactylus salaris er utryddet fra alle smittete vassdrag i Sunndalsfjorden. På den 85 km lange strekningen fra antatt vandringshinder i Magalaupet til utløp i sjø ved Sunndalsøra ble det observert til sammen 797 sjøaurer og 265 lakser. I områder med spesielt høy gradient var elvestrømmen så stri at det ikke var praktisk mulig eller sikkerhetsmessig for-svarlig å gjennomføre fisketellinger. Følgelig representerer registreringene bare en del av gyte-fisken som var i vassdraget på undersøkelsestidspunktet. Registreringene av gytefisk tilsvarer tettheter på ni sjøaurer og tre lakser per kilometer elvestrekning. De registrerte tetthetene av sjøaure er gjennomgående lavere enn det som er funnet i tilsvarende undersøkelser i nærlig-gende vassdrag som Eira, Surna og Toåa. Spesielt sammenlignet med Eira er de registrerte tetthetene av gytefisk i Driva svært lave. Underestimatet av gytebestandene som fisketellingene representerer skyldes flere metodiske begrensninger knyttet til fysiske, hydrologiske og biologiske forhold. Fisketellingene er likevel vurdert som representative for den relative forekomst av sjøaure og laks i ulike deler av vass-draget. Under forutsetning av at inntil 28 % av sjøaure og 35 % av laks ble registrert under fis-ketellingene høsten 2011, besto gytebestandene i Driva av i størrelsesorden 3800 sjøaurer og 1000 lakser. Medregnet usikkerhetsmarginer tilsier beregningene at gytebestandene besto av 2825-5550 sjøaurer og 750-1400 lakser. Ut fra habitatforhold er det egnete områder for gyting og oppvekst av sjøvandrende laksefisk i hele hovedstrengen av Driva. De midtre og øvre delene er vurdert bedre egnet for laksepro-duksjon enn aureproduksjon. Sammenliknet med mange andre, større vassdrag i Norge er Dri-va spesiell da det er god tilgang på egnede gyte- og oppvekstområder i de nederste delene. Det er jevnt over liten forekomst av sentflytende områder med fint bunnsubstrat, som er en om-rådetype som er lite egnet som gyte- og oppvekstområde for sjøvandrende laksefisk. Samlet sett har derfor Drivavassdraget en høy teoretisk produksjonsevne for både sjøaure og laks. De registrerte sjøaurene fordelte seg i 31 % små (< 1 kg), 46 % middels store (1-3 kg) og 23 % store (> 3 kg) individer. Innslaget av store sjøaurer i Driva var vesentlig større enn det som er påvist i de senere år i nærliggende vassdrag som Eira, Surna og Toåa. Vassdraget sett under ett ble det observert sjøaure i alle størrelsesgrupper fra umoden fisk på 150-500 gram til stor-vokste individer på 8-10 kg. Trolig var det flere tusen umodne individer av sjøaure i vassdraget i undersøkelsesperioden. Hovedforekomsten av gytende sjøaure var nedstrøms Gråura, og spesielt store forekomster ble observert i området mellom Grensehølen og Romfo bru. I dette området ble det observert mer enn 20 sjøaurer i seks av hølene, hvorav det var 42 og 45 aurer i henholdsvis Teinøra og Kirkesteinshølen. Det ble registrert lite sjøaure i de delene av undersøkelsesområdet som lig-ger i Oppdal kommune, til tross for god tilgang på egnete gyte- og oppvekstområder for sjøau-re. Skeia og Purkeøya synes å ha vært viktige gyteområder for sjøaure høsten 2011, i og med at 31 % av de 108 sjøaurene som ble observert på den 24 km lange elvestrekningen i Oppdal ble observert i disse to hølene. De registrerte laksene fordelte seg i 13 % smålaks, 56 % mellomlaks og 31 % storlaks. Forde-lingen i rapportert elvefangst er 22 % smålaks, 56 % mellomlaks og 22 % storlaks. De avvi-kende resultatene for smålaks og storlaks kan være reelle og skyldes ulike beskatningsrater, og/eller kan skyldes at observerte lakser under fisketellingene ble vurdert å være større enn de var i virkeligheten. En etablering av langtidssperre i Snøvasfossan vil avsnøre sjøaurebestanden i Driva fra viktige gyte- og oppvekstområder. Lengdemessig utgjør disse områdene om lag 71 % av hoved-strengen, og arealmessig 59-60 % av de samlete produksjonsområdene for sjøvandrende lak-sefisk. Av de 797 sjøaurene som ble observert i Driva høsten 2011 ble 57 % registrert opp-strøms det planlagte sperrestedet i Snøvasfossan. Dersom det ikke iverksettes kompensa-sjonstiltak for sjøaure kan man i verste fall påregne et produksjonstap i størrelsesorden 55-75 %. Dersom man tar utgangspunkt i størrelsen på gytebestanden høsten 2011 ville tapet ha vært inntil 2800 gytefisk. For å unngå en slik vesentlig nedgang i sjøaureproduksjon er det nødvendig å iverksette tiltak som sikrer en fortsatt produksjon oppstrøms sperrestedet. Ut fra den høye naturlige produksjonsevnen for sjøvandrende laksefisk er potensialet for fiske-forsterkende tiltak i vassdragsområdene oppstrøms sperrestedet stort. De mest aktuelle tilta-kene i funksjonstida til langtidssperra er forbislipping av gentestet sjøaure og utlegging av gen-testet sjøaurerogn. Dersom minst 75 % av tilbakevandrende sjøaure slippes forbi sperra i hele funksjonstida, vil produksjonstapet utgjøre mindre enn 25 % av sjøaureproduksjonen før sper-rebygging. Mot slutten av behandlingsperioden anbefales det i tillegg fangst av umoden og kjønnsmoden sjøaure i områder nedstrøms sperrestedet, slik at denne fisken kan oppbevares i skjermete områder i behandlingsperioder. Også denne fisken bør gentestes før tilbakeslipping, for å unngå at potensielle langtidsverter tilbakeføres til vassdraget. Det bør ikke tilbakeføres laks til vassdragsområdet oppstrøms sperrestedet før vassdraget og resten av Drivaregionen er dokumentert fri for smitte (friskmelding). En tilbakeføring av langtid-sverter mens det fortsatt er et teoretisk smittereservoar i smitteregionen, vil medføre en risiko for en svært lang tidshorisont før livskraftige bestander av sjøaure og laks kan gjenoppbygges. Dette kan i så fall ha uheldige, populasjonsgenetiske effekter.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no