Publikasjon

Tittel Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011
Undertittel
Forfattere Odden, J., Mattisson, J., Linnell, J.D.C., Mysterud , A., Melis , C., Nilsen, E.B., Samelius , G., McNutt , H.L., Andrén , H., Brøseth, H., Teurlings, I., Persson , J., Arnemo , J.M., Sjulstad , K., Ulvund, K.R., Loe , L.E., Segerström , P., Turtumøygard , S., Strømseth , T.H., Gervasi, V., Bouyer , Y. & Flagstad, Ø.
År 2012
Kilde NINA Rapport 842: 84 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2437-6
Referat

Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA. Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Østafjells). I 2010 ble området utvidet til også å omfatte tilgrensende områder i Oppland. Hovedmålet med studiet er å skaffe ny kunnskap om arealbruk hos gauper fra landskapstypene i rovviltregion 2 og 3 for å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper. I tillegg studeres gaupas predasjon på hjortevilt og sau. I 2011 har vi hatt kontakt med 10 merkede gauper i regionen. Et av målene med forskningsprosjektet er å evaluere dagens overvåkingssystem ved å tallfeste hvor ofte merkede hunngauper med unger i regionen blir oppdaget gjennom overvåkingssystemet. Så langt er samtlige merkede familiegrupper (15) fulgt i regionen blitt meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) ved flere anledninger i løpet av vinteren (oktobertil februar). For å studere predasjon på sau og andre byttedyr har vi i denne regionen så langt fulgt 25 ulike gauper intensivt i til sammen 3640 døgn. Vi har funnet 585 byttedyr i GPSpunktene til gaupene, fordelt på 252 rådyr, 155 sauer, 42 hjort, 2 geiter, 2 rein, 67 harer, 34 skogsfugl, 19 elger, 3 rever, 6 andre fugl og 5 andre pattedyr. Sluttrapport for Scandlynx Østafjells leveres i løpet av 2012 Østafjells har vi også fulgt sau og rådyr med GPS-sendere i samarbeid med Bioforsk og Universitetet i Oslo. Sammenholdt med data på forflytning hos gauper med GPS-sendere fra det samme området vil vi blant annet kunne identifisere landskapsrelaterte faktorer som påvirker de ulike dyrenes risiko for å bli drept av gaupe, og bidra til å styrke utviklingen av lokal forvaltning av denne ressursen. Til sammen er 38 rådyr i kommunene Ål, Gol, Lardal og Siljan (2008–2011) merket med GPS-sendere som faller av etter ett år. Av 38 merkede rådyr er 18 døde, hvorav 6 er drept i trafikken, 6 er skutt i jakta, 3 er drept av gaupe, 2 døde av sykdom og 1 er drept av hund. I 2011 har vi fulgt 11 rådyr med GPS-sendere i Gol, Nes, Siljan og Lardal kommuner. I perioden 2010 til 2013 gjennomfører vi et pilotprosjekt i fylkene Oslo, Akershus og Østfold for å teste ut bruk av viltkameraer i overvåkingen av gaupe. Målet er å teste om viltkamera kan øke antall observasjoner av familiegrupper i snøfattige områder, samt å teste om viltkamera kan benyttes til å beregne et minimum antall gauper i en avgrenset bestand ved å skille gauper på flekkmønsteret i pelsen. Resultatene så langt må sies å være lovende. Fra november 2010 til mars 2011 hadde vi viltkamera utplassert på 55 lokaliteter i studieområdet i rovviltregion 4. I løpet av 4908 «kameranetter» fordelt på 53 fungerende observasjonsposter fikk vi 953 bilder og 100 videosnutter av 10 ulike arter, hvorav 42 gaupebilder. Vi fikk bilder og/eller video av to eller flere gauper i lag ved 4 tilfeller, og antar at dette dreier seg om minst 2 ulike familiegrupper basert på avstand mellom observasjoner og flekkmønsteret på gaupa. Foreløpige analyser viser at vi lykkes med å identifisere gaupeindivider på 31 av 42 bilder, og kan konkludere med at vi hadde minimum 11 ulike gauper (inklusive unger) innenfor området vinteren 2010/11. Flekkmønstrene antyder videre at tre av disse gaupene ble skutt i kvotejakta i 2011. Fra oktober 2011 til mars 2012 har vi hatt viltkamera på 42 observasjonsposter. Vi har fått 19 gaupebilder så langt, hvorav 2 eller flere gauper i lag ved 3 tilfeller. Vi har identifisert gaupeindivider på 13 av 18 bilder, og foreløpige analyser antyder at vi så langt har fanget opp minimum 8 ulike gauper (inklusive unger) innenfor området vinteren 2011/12. Sommeren 2011 ønsket vi å teste om det er mulig å tallfeste antall gauper i Hallingdal i beitesesongen for sau. Fra juni til september hadde vi kamera på 30 lokaliteter i kommunene Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå. Vi fikk 20 bilder av gauper, og kunne identifisere 5 ulike gauper, 2 hanngauper, 2 hunngauper og en unge. I Midt-Norge finner vi i dag kanskje de største konfliktene rundt rovdyr og beitedyr i Skandinavia, og NINA fikk høsten 2011 i oppdrag fra Miljøverndepartementet, gjennom Direktoratet for naturforvaltning, å øke kunnskapen om rovvilt og tamrein i Midt-Norge. Forskningsprosjektet vil gå over 5 år og er organisert som ett prosjekt med to delprosjekter, ett på tamrein og ett på rovdyr. I det ene delprosjektet vil NINA se nærmere på hvordan reinens mattilgang og tettheten av rovdyr påvirker tapsomfanget i reindriften. Denne delen ledes av Torkild Tveraa ved NINA Tromsø. Forskerne fra NINA Tromsø har så langt merket ca. 400 rein med GPS-sender i reindriftsdistriktene Luru, Skjækerfjell, Østre-Namdal og Fosen. Det andre delprosjektet er en del av Scandlynx-paraplyen, og målsettingen er å kunne studere gaupa og jervens arealbruk og drapstakt på rein og andre byttedyr i Trøndelag. Prosjektet har hatt som mål å merke gauper og jerver innenfor Skjækerfjell, Luru og Østre-Namdal reinbeitedistrikt. Det var planlagt at dyrene primært skulle bedøves fra helikopter. Bruk av helikopter til fangst av gaupe og jerv betinger også gode sporingsforhold og vær man kan fly i. Dårlig vær har vanskeliggjort merking fra helikopter denne første vinteren, men i løpet av vinteren har vil lykkes med å få satt GPSsender på 6 jerver. Vi har ikke fanget gauper innenfor dette studieområdet så langt. Rapporten inneholder videre sammendrag av de viktigste analyser og publikasjoner gjort av Scandlynx i 2011, blant annet analyser gjort på spredning hos gaupe i Skandinavia, dødelighet hos rådyr i Hedmark, Akershus og Østfold, gaupas predasjon på sau i Sørøst-Norge, og en sammenlignende studie av effekten av ulike rovdyr på hjorteviltbestander.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftens utviklingsfond, Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Østfold, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rovviltnemnda i rovviltregion 2, Rovviltnemnda i region 8, Rovviltnemnda i region 4, Rovviltnemnda i rovviltregion 3.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no