Publikasjon

Tittel Sluttrapport og evaluering av oppleieordningen i Trondheimsfjorden
Undertittel (Korrigert versjon av NINA Rapport 546)
Forfattere Fiske, P., Baardsen , S., Stensland , S., Hvidsten, N.A. & Aas, Ø.
År 2012
Kilde NINA Rapport 854: 70 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2449-9
Referat

Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden utgjør et av verdens viktigste områder for villaks. Mellom 20 000 og 100 000 laks går hvert år inn fjorden og opp i elvene for å gyte. Om lag 25 - 30 000 personer fisker etter laks i dette området hver eneste sesong. De fleste fisker i elvene, men det er også et betydelig sjølaksefiske i fjorden. Fordi laksen skaper større økonomiske ringvirkninger i sportsfisket i elvene enn i sjølaksefisket i fjorden, var det i perioden 2005 til 2009 en avtale mellom rettighetshavere i elv og sjø som innebar at majoriteten av sjølaksefiskerne avstod fra å fiske mot en avtalt økonomisk kompensasjon. Tanken bak avtalen var at redusert sjølaksefiske ville gi økt oppgang i elvene med gevinster både for lokaløkonomien og laksebestanden. Målet med denne rapporten er å rapportere resultatene fra evalueringen av avtalen. Avtalen har medført at oppgangen av laks i elvene har økt med mellom 15 og 49 tonn per år. Fangstene har gått opp betydelig sammenlignet med om laksefisket i sjøen hadde vært på samme nivå som før. Beskatningsraten (dvs andelen) av laksen som fanges i elvene har også gått ned. Gytebestanden i elvene har økt med mellom 0,4 og 1,2 egg per m2. Dette utgjør et betydelig tilskudd til gytemålene for elvene, som ligger mellom 2 og 4 egg per m2 i elvene i Trondheimsfjorden. Avtalen har derfor både bedret fisket i elvene og styrket laksebestandene. Den lokaløkonomiske betydningen av laksefisket i prosjektområdet er betydelig. Våre overslag tyder på at den kapitaliserte nåverdiene av samlede etterspørselsvirkninger og verdiskaping er på henholdsvis 6 og 2,3 milliarder kr. Dette er verdien av å fortsette dagens laksefiske i prosjektområdet i all framtid. I tillegg kommer årlige sysselsettingsvirkninger på minimum 83 årsverk. Resultatene tydet også på at alle parter vant økonomisk på oppleieordningen. Den medførte en årlig etterspørselsøkning rundt elv og fjord på om lag 33 millioner kr. Tilhørende økt verdiskaping var på ca 22 millioner kr pr år. I et bestandsmessig og lokaløkonomisk perspektiv var avtalen gunstig for alle partene i avtalen. Mens sportsfiskerne har vært positive til svært positive til ordningen, har det vært langt mer variasjon i synet på avtalen både blant elveeierne og sjølaksefiskerne. Ulikheter i synet på verdien av avtalen samt endringer i ytre forhold omkring lakseforvaltningen er trolig hovedårsaken til at det ikke var grunnlag for en ny avtale etter 2009.
Oppdragsgiver Elvene rundt Trondheimsfjorden.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no