Publikasjon

Tittel Statlig sikra friluftslivsområder i Oppland
Undertittel Status og behov
Forfattere Skår, M. & Gundersen, V.
År 2012
Kilde NINA Rapport 848: 36 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2443-7
Referat

Nasjonal handlingsplan for sikring og tilrettelegging av friluftsområder og viktige ferdselsårer for friluftsliv skal ha et spesielt fokus på friluftsliv i befolkningstette områder. Mange av kommunene i Oppland fylke er preget av store utmarksområder og lav befolkningstetthet. Likevel er det flere faktorer som gjør at de bostedsnære områdene er utsatt for arealpress. For eksempel gjør topografien i Gudbrandsdalen at mye skal skje i dalbunnen; landbruk, industriell næringsaktivitet, infrastruktur og bosetting. Selv om mange kommuner har store utmarksområder, har befolkningen behov for lett tilgjengelige og attraktive friluftslivsområder der de bor. Dette gjelder spesielt sentrumsområder, men også områder i tilknytning til boligfelt utenom sentrumsområdene. Flere studier viser generelt at for svært mange er nærmiljøfriluftslivet et viktig lavterskelfriluftsliv i forhold til det å reise bort fra bostedet for å utøve friluftsliv. Oppland fylke er et innlandsfylke med lite areal sikret gjennom statlig sikring av friluftslivsområder. Derimot har fylket svært store arealer vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven), men områdene ligger hovedsakelig for perifert til at de skal kunne spille noen rolle for nærfriluftslivet. Den korte spørreundersøkelsen blant kommunene viser at disse naturområdene er viktige og aktuelle for statlig sikring: Grønne lunger, skogsområder og parker i nærheten av sentrumsområder og boligfelt, lekeplasser for barn, regulerte friområder som ikke er innløste men tatt i bruk, områder langs vann og vassdrag, utfartsplasser og hovedtraséer for friluftsliv. Flertallet av opplandskommunene i spørreundersøkelsen uttrykker at de er positive til statlig sikring av friluftslivsområder. Flere kommuner uttrykker likevel at sikringsformen ikke er så relevant i deres kommune, fordi de vurderer arealpresset som begrenset. Opplandskommunene vurderer sikringsformen noe ulikt; noen vektlegger at det er en sterk og forutsigbar sikringsform med nødvendig økonomisk kompensasjon, mens andre nevner at regulering etter plan- og bygningsloven eller frivillige grunneieravtaler er en «god nok», mer fleksibel, mindre tidkrevende og lettere håndterbar sikringsform. Med store utmarksarealer tilgjengelig, fordrer det en spesiell bevissthet rundt kvalitetene ved nærmiljøfriluftslivet hvis en skal se behov for sikring også av de bostedsnære områdene. Fokuset på nærmiljøfriluftslivet i den nasjonale handlingsplanen kan være en viktig stimulans og motivasjon for å ta denne sikringsformen i bruk i større grad enn den hittil har vært gjort i Oppland. Oppland fylke har ikke et interkommunalt friluftsråd slik tilfellet er i de fleste kystkommuner. Friluftsliv inkludert det bostedsnære friluftslivet er likevel viktig for befolkningen, og fylkeskommunen og opplandskommunene vil derfor kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utforme og iverksette den nasjonale handlingsplanen for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oppland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no