Publikasjon

Tittel Kartlegging av ungfiskbestander i Litledalselva
Undertittel
Forfattere Solem, Ø., Karlsson, S., Eide , O. & Johnsen, B.O.
År 2012
Kilde NINA Rapport 824: 24 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2419-2
Referat

Høsten 2011 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i Litledalselva. Formålet med disse un-dersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laksXaure), ii) foreta genetiske sammenligninger av aure- og lakseunger i Litle-dalselva med aure- og lakseunger fra Driva for å se på eventuelle genetiske forskjeller, og iii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer vert/parasittforhold. Under tetthetsfisket ble det totalt fanget 295 ungfisk av aure og en artshybrid. Siden det ikke ble fanget laksunger under dette tetthetsfisket ble det dagen etter fisket over store strekninger for å se om det var mulig å finne lakseunger og eventuelt flere artshybrider i vassdraget. Totalt ble det da fanget ni individer hvorav henholdsvis tre og seks ble bestemt til å være laks og artshybrider ved hjelp av genetiske metoder. Alle artshybrider hadde aure som mor. Det for-holdsvis høye antallet artshybrider fanget i forhold til lakseunger, indikerer at noen laks gyter med aure, og at en god del av lakseungene dør som følge av G. salaris. Hybrider har en høye-re grad av motstandsdyktighet mot denne parasitten og overlever bedre enn laks i forsøk. To-talt sett er andelen artshybrider i Litledalselva lav og aure er den klart dominerende arten. Sammenlignet med normale tettheter i tilsvarende vassdrag, var tettheten av aureunger i Litle-dalselva med unntak av to stasjoner, lav for alle aldersgrupper. En sammenligning av tettheter med tidligere år (1985-1992, samt 2003), viser at tettheten av 0+ aureunger i 2011 var den høyeste som er blitt registrert i Litledalselva. For eldre aureunger var tettheten i 2011 derimot den tredje laveste som er registrert siden 1985. I perioden 1985-1992 ble hvert areal kun over-fisket én gang. Dette gjør at det er stor usikkerhet i tetthetsberegningene for disse årene, og vanskelig å sammenligne tetthet direkte med resultatene fra 2011. To av de tre fangete lakseungene var infisert med mange G. salaris, men den tredje hadde få. Relativt høye fangster av laks i Litledalselva de siste årene kan ikke forklares ved at det har skjedd en tilpasning i forholdet mellom vert og parasitt, siden vi fant svært lav tetthet av lakse-unger og to av tre hadde mange parasitter. Sju fangete artshybrider var også infisert av Gyro-dactylus med i gjennomsnitt 10 parasitter. Det er ikke avklart om artshybridene var infisert med G. salaris og/eller Gyrodactylus derjavinoides. G. derjavinoides er funnet på aure og artshybri-der i nabovassdraget Driva. Genetiske forskjeller mellom aureunger fra nabovassdraget Driva og Litledalselva antyder at Litledalselva har en (eller flere) populasjoner som er mer eller mindre reproduktivt isolert fra populasjonene av aure i Driva. Ettersom det bare ble fanget tre lakser i Litledalselva høsten 2011 var det ikke mulig å gjøre genetiske studier som beskriver den genetiske variasjonen hos laks i vassdraget.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Statkraft.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no