Publikasjon

Tittel Effekter av predatorkontroll og klima på bestandsforhold hos ærfugl på Svalbard
Undertittel Sluttrapport for Svalbards Miljøvernfond
Forfattere Moe, B., Hanssen, S.A., Bårdsen, B.-J., Hanssen, F., Bourgeon, S., Pavlova , O., Nielsen , C.P., Gerland , S. & Gabrielsen , G.W.
År 2012
Kilde NINA Rapport 868: 30 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2463-5
Referat

Ærfugl ble totalfredet på Svalbard i 1963, og 15 fuglereservater ble opprettet i 1973 med formål om å sikre viktige hekkeområder for fugl, særlig ærfugl og gjess. På bakgrunn av dette er det viktig å kartlegge hva som påvirker ærfuglens bestandsutvikling på Svalbard. I Kongsfjorden, som inkluderer Kongsfjorden og Blomstrandhamna fuglereservat, er ærfuglbestanden overvåket av Norsk Polarinstitutt siden 1981. På Eholmen har Louis Nielsen drevet dunvær siden 1987. Her har han utført predatorkontroll som har hatt til hensikt å redusere eggpredasjon fra isbjørn, fjellrev, polarmåke og tyvjo. Samtidig har han gjort årlige registreringer av antall ærfuglreir, og det har gitt en unik mulighet til å undersøke bestandsutviklingen i disse to områdene. Siden Eholmen har vært underlagt predatorkontroll, og Kongsfjorden ikke har vært det, har vi sammenlignet disse to populasjonene for å se på betydning av predatorkontroll på bestandsutviklingen hos ærfugl. Klimaet er i hurtig endring i Arktis, med økende temperaturer og minkende mengder havis. I dette studiet har vi også undersøkt hvordan klima påvirker bestandsutvikling i begge ærfugl populasjonene. Prosess-studier har gitt detaljerte data fra Kongsfjorden. Her har vi fokusert på tidspunkt for hekking og fordeling av ærfugl på ulike holmer, for å øke forståelsen av hvilke klimatiske mekanismer som har størst betydning for ærfugl. De viktigste resultatene Resultatene våre viser at ærfuglbestandene i Kongsfjorden og på Eholmen har hatt forskjellig bestandsutvikling og dynamikk. Bestanden på Eholmen har hatt en kraftig positiv utvikling, mens Kongsfjorden har vært stabil over studieperioden (1981-2011). Vi har også vist at isbjørn i økende grad har besøkt Eholmen over tid. En populasjonsdynamisk modell viste at predatorkontroll hadde en stor positiv effekt på områdets bærekapasitet. Den estimerte bærekapasiteten for Eholmen, der predasjonsratene ble redusert, var 3,4 ganger høyere enn for Kongsfjorden. Vi kan ikke fastslå de nøyaktige mekanismene bak dette, men en simuleringsmodell viste at en predatorkontroll som fører til 20-30 % reduksjon i eggpredasjon er tilstrekkelig for å gi en positiv bestandsutvikling lik den vi har observert for Eholmen. Dette scenarioet er konservativt i den forstand at det forutsetter ingen immigrasjon eller emigrasjon. Vi forventer at predatorkontrollen også har en positiv effekt på immigrasjonen, noe som betyr at en enda lavere predasjonsreduksjon er forventet å kunne gi samme positive bestandsutvikling. Klimaet har endret seg gjennom studieperioden, og det har inkludert høyere luft- og havtemperaturer, mindre havis og tidligere is- og snøsmelting på våren. Vi fant at hekkebestanden er større i år med lite havis. Ærfuglene går også tidligere til hekking i år med tidlig isgang og snøsmelting. Klimaendringene har så langt ikke ført til en større bestand i Kongsfjorden, men den romlige fordelingen av hekkende ærfugl har endret seg slik at holmer med relativt sen isgang har fått en økt andel av bestanden. Miljøgevinst Dette er det første studiet som undersøker effekten av predatorkontroll og klima på bestandsutvikling hos ærfugl på Svalbard. Studiet har dokumentert at predatorkontroll har en stor og positiv effekt på bestandsutviklingen. Det betyr at eggpredasjon er en veldig viktig faktor for bestandsutviklingen til ærfugl. Studiet diskuterer også avveininger knyttet til predatorkontroll og gir således et godt faglig grunnlag for forvaltning av fangstmannsrollen i dunvær på Svalbard. Studiet gir kunnskap om populasjonsdynamikken til ærfugl, noe som gir bedre forståelse av effekten av historiske og fremtidige forvaltningstiltak. Studiet viser også at et varmere klima har positiv effekt på en rekke hekkebiologiske forhold hos ærfugl. Paradokset er at de fleste naturlige ærfuglpopulasjoner ikke er i økning selv om klimaet stadig har blitt varmere. Forslag til tiltak 1. Tidsseriene med bestandsdata på ærfugl bør opprettholdes. Det betyr at den pågående forskningsbaserte overvåkning av bestandsutvikling hos ærfugl bør opprettholdes i Kongsfjorden. Det betyr også at registreringene i dunværet på Eholmen, i regi av fangstmannen, bør opprettholdes. 2. Predatorkontroll bør opprettholdes på Eholmen dersom man ønsker å opprettholde nåværende bestandsnivå av ærfugl, som gir et godt ressursgrunnlag for dunværet. Den nåværende bærekapasiteten er beregnet å være >3,4 ganger høyere enn tilsvarende uten predatorkontroll. 3. I tillegg til telling av bestandsstørrelse er det nødvendig med prosessorienterte studier for å forstå mekanismene bak bestandsutviklingen. Slike studier har vært gjennomført i Kongsfjorden og bør fortsette. Det gir data på voksenoverlevelse, hekkesuksess, predasjon, migrasjon, miljøgifter og fenologi/tidspunkt for hekking. Dette understreker også viktigheten av kontinuitet og det å ha data over mange år. 4. Man bør også studere i hvilken grad ærfugl står over hekking. Det har mye å si for forståelsen av de store årsforskjellene som vi observerer i antall reir. Migrasjonsstudiene som bruker såkalte lysloggere, i kombinasjon med beregning av årlige gjensynsrater for individmerkede fugler, er antakeligvis godt egnet til å belyse dette. 5. En integrering av klimadata og effektstudier som tar i bruk ulike vitenskapelige tilnærminger, der en kombinasjon av modellering og statistiske analyser av empiriske data, kan føre til økt informasjon om hvilke mekanismer som påvirker ærfuglbestander. En slik tilnærming vil sannsynligvis være nøkkelen for å kunne løse det paradokset at et varmere klima positivt påvirker en rekke demografiske parametere samtidig som at et varmere klima ikke ser ut til å føre til økt antall ærfugl. 6. Studier for å bedre kunnskapen om ærfuglenes predatorer. Dette studiet har identifisert kunnskapshull om de forskjellige predatorartene og deres effekt på ærfugl. Hva er viktig for miljøforvaltningen? Dette studiet bidrar til en økt forståelse av hva som påvirker bestandsutvilklingen til ærfugl på Svalbard. Det gir et faglig grunnlag for framtidig forvaltning av arten, samt en forståelse for hvordan forvaltningstiltakene fra 1963 og 1973 har virket på ærfuglbestanden. Høsting av dun har hatt både økonomisk og kulturell betydning på Svalbard. Dette studiet gir et naturfaglig grunnlag for forvaltning av fangstmannsrollen i dunværet på Eholmen, som er det eneste i sitt slag på Svalbard.
Oppdragsgiver Svalbard Miljøvernfond.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no