Publikasjon

Tittel Storauren i Femund og Isteren
Undertittel Utvikling i bestandene over de siste 30 år
Forfattere Sandlund, O.T., Museth, J., Næsje, T.F., Qvenild , T., Saksgård, R. & Ugedal, O.
År 2012
Kilde NINA Rapport 853: 54 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2448-2
Referat

Målet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i storaurebestandene i Femund og Iste-ren over en periode på ca. 30 år og gi råd om forvaltningen av bestandene. Både Femund og Isteren huser viktige storaurebestander. Til tross for at begge innsjøe-ne ligger omkring 650 m o.h. er det stor forskjell på gjennomsnittlig vekst hos auren i de to be-standene. Isteren er en grunn og relativt produktiv innsjø, der auren i gjennomsnitt når 62 cm ved 10 års alder. Femund er derimot djup, kald og lavproduktiv, og en 10-årig aure er vesentlig mindre, bare omkring 48 cm i gjennomsnitt. I begge innsjøene er det sik mellom 5 og 20 cm som er den viktigste byttefisken for den fiskespisende auren. I Femund spiser auren yngel og ungfisk av sik, og den er derfor avhengig av jevn og god rekruttering i sikbestandene for å ha et godt mattilbud. Den småvokste "siksilda" (sik, kjønnsmoden < 20 cm), som bare finnes i Iste-ren, er en mer stabilt tilgjengelig matressurs, da den også som voksen er i den størrelsesgrup-pa som auren foretrekker i dietten. Denne rapporten baserer seg på data fra Femund fra 1982 til 2009, og fra Isteren fra 1977 til 2006. Det analyserte materialet av aure fra Femund består i hovedsak av fangster ved vårt eget prøvefiske med prøvegarnserier i perioden 1983-94, samt fisk fanget som bifangst ved det kommersielle garnfisket etter sik drevet av Femund fiskerlag (FF) 1982-2009. I tillegg er det registrert (1991-2011) og merket (1991-2003) fisk i fiskefella i Elgåa. Gytebestanden i den mindre Litjåa ble undersøkt i 1994-95. Ved prøvefisket ble det fanget aure ned i 10,8 cm og opp til 56 cm, mens vanligste lengdegruppe var 30-35 cm. I disse fangstene var fisken mellom 2 og 12 år gammel. Vanligste aldersgruppe var 5 og 6 år. FFs fiske foregikk for det meste med 35 og 39 mm garn, og de fanget derfor større og eldre fisk enn i vårt prøvefiske. Den minste auren som ble fanget i FFs fiske var 19 cm, den største 90 cm. Vanligste aldersgruppe var 7-8 år, eldste fisk var 14 år og mange fisk var eldre enn 10 år. Hos aure fanget i Femund var det stor variasjon i vekst, alder og størrelse ved utvandring fra gyteelv, alder ved overgang til fiskeføde, og alder og størrelse ved første gyting. Dette har blant annet sammenheng med at det er mange gyteelver av svært ulik størrelse som utnyttes av auren i Femund. Dette illustreres ved forskjellene mellom Elgåa, som er en relativt stor gy-teelv, og Litjåa, som er liten. Forskjellene i gytefiskens størrelse i disse to elvene reflekterer trolig den variasjonen vi vil finne dersom alle gyteelvene ble undersøkt. I Litjåa var vanligste størrelse og alder for gytefisken 35-40 cm og 7 år; i Elgåa 50-55 cm og 10 år. Alder ved første gyting var 4 år i Litjåa og 5 år i Elgåa. Ungfisken som vandret ut fra Litjåa var vanligvis 7-11 cm. Størrelse ved utvandring er ikke undersøkt i Elgåa, men analyse av fisk fanget i Femund tyder på at vanlig størrelse ved utvandring var opptil 17 cm. Dette er trolig den viktigste bak-grunnen for den store variasjonen vi ser i vekstmønsteret til den auren som fanges i innsjøen. Alder og størrelse ved utvandring fra oppvekstelv til innsjø påvirker fiskens evne til å slå over på fiskeføde og dermed hele det framtidige vekstforløpet. Gjennomgående hadde stor Femundaure bedre kondisjonsfaktor enn små. Den minste lengdegruppa (30-40 cm) hadde imidlertid en signifikant tendens til økning i kondisjonsfaktor fra begynnelsen av 80-tallet til 2000-tallet. Tilsvarende var det en svak tendens til bedre årlig tilvekst hos ungfisk (2.-6. leveår) fanget i Femund, mens eldre fisk hadde en svak motsatt ten-dens. Bedre tilvekst hos ungfisk mens den lever i bekken og økning i kondisjonsfaktoren til den minste fisken i innsjøen kan henge sammen med at vintrene blir kortere og vanntemperaturen om sommeren høyere. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvorfor ikke dette i så fall også gir en lignende effekt for større fisk i innsjøen. Både i gytebestanden i Elgåa og i garnfangstene i Femund var det en overvekt av hunn-fisk. Hos den yngste fisken i prøvegarnfisket (2-4 år) var overvekten av hunnfisk moderat (54 %), men hunnenes dominans økte hos eldre fisk. I aldersgruppe 8-12 år utgjorde hunnfisken 64 %. Dette samsvarer godt med kjønnsfordelingen hos fisken fanget i fiskefella i Elgåa fra 1998, da i gjennomsnitt 60 % av fisken var hunnfisk. Av 629 fisk merket i Elgåa ble 139 (vel 22%) gjenfanget. De fleste ble gjenfanget i fiskefella 1-5 år senere, mens 60 fisk ble gjenfanget på ulike steder over hele Femund, og én fisk ble gjenfanget et stykke opp i Røa. Gjenfangste-ne av merket fisk i fella viser også at bare ca. 16 % av fisken gytte hvert år. De fleste, ca. 63 %, vendte tilbake til Elgåa to år etter, det vil si at de hadde hatt ett hvileår mellom gytingene Basert på aldersfordeling i garnfangstene er årlig overlevelse (S) beregnet for voksen fisk. I prøvefisket i 1983-84 og 1990-94 var S for aldersgruppene 5-12 år tilnærmet lik 59 %. Beregnet ut fra FFs fangster i perioden 1985-2009 varierte S mellom 45 og 61 %. Observasjo-nene av fisk fanget i fiskefella i Elgåa og utviklingen i kjønnsfordeling med økende alder viser at dødeligheten var større hos hanner enn hunner etter første gyting.. I FFs fangster var det en klar tendens til økt andel aure eldre enn 8 år fra begynnelsen av 80-åra til 2000-tallet. Tilsvarende var det en større andel fisk over 50 cm på 2000-tallet. I de to siste åra da FF drev sitt fiske, 2008-09, gikk imidlertid både andelen fisk eldre enn 8 år og større enn 50 cm ned til samme nivå som på 90-tallet. Denne utviklingen har sammenheng med innsatsen i FFs sikfiske. Stor innsats i sikfisket medførte økt beskatning på aure omkring 35-40 cm, noe som ga færre stor aure 4-5 år seinere. Mageprøver med innhold fra 1833 aure mellom 10 og 87 cm fanget i Femund viser at enkelte aure spiser fisk når de når en lengde på 20-25 cm, men fisk var viktigste føde først når auren nådde en lengde på 30 cm. Sik mellom 5 og 20 cm og 1 til 3 års alder var dominerende føde for auren. Vårt skjellmateriale fra Isteren er samlet fra fisk fanget med ulike redskaper, men mest garn. Den minste fisken var 20 cm, den største 80 cm, men de fleste fiskene var mellom 40 og 55 cm. Den yngste fisken i materialet var 2 år, den eldste 13 år. Vanligste aldersgruppe var 7 år. På grunnlag av hele materialet kunne årlig overlevelse hos fisk 7 år eller eldre beregnes til 54 %. Det var imidlertid en klar tendens til redusert overlevelse fra 1970- og 80-åra til 90- og 2000-tallet, da årlig overlevelse ble beregnet til bare litt over 40 %. Dette reflekterer trolig at fisketrykket er blitt hardere. Vi har lite kunnskap om gyteelvene til auren i Isteren. Et lite antall skjellprøver fra fisk fanget i Sømåa og Gløta i 1930 tydet på at auren nådde ca. 20 cm etter fire år, og at utvand-ringen fra gyteelv til innsjø skjedde ved 3-5 års alder. Vårt materiale av aure fra innsjøen i sam-let inn i 1977-2006 tyder på at dette fremdeles er situasjonen. Tilbakeberegning av vekst viser imidlertid redusert årlig tilvekst hos auren i Isteren fra 1970-åra til 2000-tallet. Dette skyldes trolig en redusert bestand av siksild og økt konkurranse om denne byttefisken fra en større bestand av gjedde og abbor. Det kan heller ikke utelukkes at et hardere fiske kan ha hatt en effekt på tilveksten. Auren i Isteren spiser trolig nesten bare siksild. Et lite materiale av fisk fra auremager vi-ser at alle størrelsesgrupper av aure spiste sik (trolig siksild) mellom 5 og 20 cm. Konklusjoner Femund: ? Storauren i Femund vokser langsomt sammenlignet med andre storaurestammer på Øst-landet. Den har også et relativt langt liv i innsjøen, fra den vandrer ut fra oppvekstbekke-ne til den returnerer for å gyte første gang. Dette betyr at den er relativt sårbar for garn-fiske i innsjøen. ? Garnfisket etter sik med (for det meste) 35 og 39 mm maskevidder fører til at dødelighe-ten hos aure større enn ca. 30 cm øker. ? Auren fanget i dette fisket hadde en gjennomsnittlig alder på 7 år, mens gjennomsnittlig alder for kjønnsmodning er 10 år. Dette vil også kunne redusere rekrutteringen ved at fisken beskattes før den blir kjønnsmoden. ? Dette gir seg utslag i færre stor aure (>50 cm) i bestanden, og tilsynelatende noe dårlige-re tilvekst hos aure eldre enn 7 år. ? Resultatene tyder på at hardere beskatning av siken fører til bedre tilgang på passende byttefisk for auren, det vil si ung sik av 5-20 cm lengde. ? Beskatningen av aure i gytebekker og -elver bør reguleres slik at ungfisk som senere skal gå ut i innsjøen og bli fiskespisere ikke blir fanget og drept. Aktuelle tiltak som vil øke rekrutteringen av storaure er minstemålsbestemmelser (f.eks. 25 - 30 cm) og fred-ningsvedtekter for gyteelvene (osfredning, fiskeforbud i angitte tidsrom). ? Det ville være gunstig om det kommersielle sikfisket kunne foregå med fangstredskaper som ikke dreper fisken, som f.eks. storruse (jf. Taugbøl mfl. 2004). Det ville gjøre det mu-lig å slippe auren levende ut igjen. ? Trollingfisket har en stadig økende popularitet, og storauren i Femund tiltrekker seg mange fiskere. Storauren har derfor en vesentlig større økonomisk verdi som mål for et turistfiske enn som bifangst i et sikfiske. Konklusjoner Isteren: ? Storauren i Isteren har en bedre vekst og generelt høyere kondisjonsfaktor enn auren i Femund, noe som henger sammen med at Isteren er en grunnere og mer produktiv inn-sjø. Den er både varmere og har et bedre næringstilbud til auren enn i Femund. ? Siksilda er en gunstig byttefisk for storauren. Den blir sjelden større enn at den er et ak-tuelt bytte for auren hele livet. ? Skjellanalysene av storaure fra 1977 til 2006 viser at fiskens vekst har sunket langsomt gjennom denne perioden. Dette kan ha sammenheng med at bestanden av siksild tilsy-nelatende har gått tilbake. Det kan også skyldes at garnfisket etter aure fører til at de raskest voksende fiskene fanges ut tidlig. Over tid vil dette føre til at fisk med god vekst-evne tas ut av bestanden. ? Fisket etter storaure i Isteren har gått mer over fra garn til trolling- og annet krokfiske de senere årene. Dette er mindre selektivt enn garnfisket, noe som er positivt. ? Det sterkt økende trollingfisket i Isteren har trolig påført aurebestanden større dødelighet, og det bør derfor reguleres nøye. ? Et hardere fiske på abbor, lake og gjedde vil bidra til å redusere den konkurransen auren møter om den aller viktigste byttefisken, siksilda. Konklusjoner – overvåking av storaurebestander ? Innsamling og analyse av skjellprøver er trolig i de fleste tilfelle den eneste praktisk gjennomførbare metoden for overvåking av storaurebestander. Det er imidlertid viktig å være klar over at skjellanalyser av storaure er vanskelig. Utvandring fra bekk, overgang til fiskeføde, gyting og hvileår mellom gytinger er blant faktorene i aurens liv som gjør skjellanalyse vanskelig. ? Innsamling av prøver ved hjelp av fiskere eller lokale turistverter er en rimelig og god metode. Avtale med lokale turistverter eller andre som kan sikre innsamling på sentrale landingsplasser for fiskere bør inkludere opplæring i korrekt måling, veiing og prøveta-king. Bestemmelse av kjønn og modningsstadium bør også inngå i opplæringen. ? Dersom fiskes sløyes på stedet vil innfrysing av innvoller (mage, gonader, etc.) for se-nere analyse gi svært nyttig tilleggsinformasjon. ? Dersom det arrangeres fiskefestivaler eller lignende kan profesjonelt personale treffe mange fiskere og samle informasjon av god kvalitet om all fisk som landes. ? Etablering av fiskefelle i gyteelver gir mer detaljert informasjon for den enkelte gytebe-stand, men er svært ressurskrevende. ? Der det er mulig (Elgåa) bør gytebestandene følges opp med årlig individuell merking. Selv om det er et begrenset antall fisk som på denne måten merkes hvert år, vil dette bli et viktig materiale over tid.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark, Femund-/Trysilvassdragets fiskefond, Engerdal fjellstyre, Isteren fiskelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no