Publikasjon

Tittel Program for miljøovervåking Tjeldbergodden
Undertittel Overvåking av jord, vegetasjon og epifytter 2011
Forfattere Pedersen, B. & Aarrestad, P.A. (eds.)
År 2012
Kilde NINA Rapport 861: 113 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2456-7
Referat

I forbindelse med etableringen av metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal ble det i 1993 satt i gang grunnlagsundersøkelser for miljø-overvåking. Hensikten med overvåkingen er å kunne oppdage eventuelle negative konsekvenser av utslipp fra bedriften på terrestriske og akvatiske naturmiljøer. Det er siden 1993 utført to gjenanalyser av de terrestriske undersøkelsene. Her rapporteres endringer fra 1993 til siste gjenanalyse i 2011 for overvåking av jord, markvegetasjon og epifyttvegetasjon. Gjenanalysenes omfang og metodikk er utført som ved tidligere analyser, med unntak av undersøkelse av jordvann som er tatt ut av overvåkingsprogrammet fra 2011. Overvåkingsområdet ligger på hard og sur berggrunn som gir næringsfattig jordsmonn og lite næringskrevende vegetasjon. Nedbøren i den viktigste delen av vekstsesongen har vært relativt høy og konstant, mens middeltemperaturen har økt noe. Overvåkingsområdet var før oppstart av fabrikken lite påvirket av luftforurensninger. Årlige utslipp av NOX fra bedriften er redusert siden oppstart i 1997, og målte verdier av våtavsetning av NOX har avtatt i perioden fra 1993 til 2011, mens det totale nitrogennedfallet, basert på målinger fra statlige målestasjoner, har vist en svak økning. Dagens avsetning ligger imidlertid fortsatt under nitrogentålegrensen for de undersøkte naturtypene. Utslipp av svovelgasser fra metanolfabrikken har avtatt de siste årene, og bakgrunnsnivået for svovel er så lavt at det ikke forventes forsuringseffekter på økosystemene. Utslipp av tungmetaller er små, men det har skjedd en økning i avsetningen av Zn fra 2003 til 2010. Jordprøver ble samlet inn på et 25 m x 30 m stort felt, tre km øst for industriområdet på Tjeldbergodden. Prøvene ble tatt fra ulike organiske- og mineraljordsjikt. Resultatene fra undersøkelsene var som forventet for dette området med fuktig klima og harde, næringsfattige bergarter. Innholdet av utbyttbare kationer som Ca, Mg, K og Na var størst i de organiske sjiktene og avtok nedover i jorda. pH i jorda lå mellom 4,1 og 4,8, lavest verdi ble målt i 2011. Innholdet av total nitrogen i jorda var lavere enn for andre områder i Norge med større konsentrasjoner av nitrogen i nedbøren. Avsetningen av nitrogen fra metanolanlegget tas sannsynligvis opp av trær og markvegetasjon og benyttes til økt plantevekst. Dermed vil ikke den nåværende deposisjon og opptak av nitrogen føre til økt behov for andre næringsstoffer som Ca, Mg og K. For Ca og Mg er tilgangen uansett god i forhold til eksisterende vegetasjon og skogproduksjon, mens tilgangen av K kan synes noe begrenset. Markvegetasjonen ble kartlagt i 12 overvåkingsfelter, seks på Tjeldbergodden og seks på Terningvatn, som dekker en vegetasjonsgradient fra fattig til middels rik furuskog. To felter på Tjeldbergodden var ødelagt av skogshogst og ble erstattet med to nye felter i 2011. Vegetasjon ble analysert i fem ruter á 1m2 i hvert felt ved frekvensmetodikk og prosent dekning av alle arter. Jordprøver av humuslaget ble samlet utenfor hver analyserute for kjemisk analyse av pH, ammoniumnitratekstraherbare elementer og total nitrogen. Det har skjedd en endring i markvegetasjonen fra 1993 til 2011. De næringsfattige skogstypene har fått økt dominans av røsslyng (Calluna vulgaris) på bekostning av lave vekster som krekling (Empetrum nigrum), kvitlyng (Andromeda polifolia) og skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum), og moser og lav som ribbesigd (Dicranum scoparium), heiflette (Hypnum jutlandicum), kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) og begerlav (Cladonia spp.). Blåbær (Vaccinium myrtillus) har økt i de mer næringsrike typene på bekostning av smyle (Avenella flexuosa), fugletelg (Gymnocarpium dryopteris), skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum) og gjøkesyre (Oxalis acetosella). Små planter som småtveblad (Listera cordata), perlevintergrønn (Pyrola minor) og gråstarr (Carex canescens) har forsvunnet fra analyserutene. De observerte endringene er trolig et resultat av en langsiktig, naturlig endring der skogen blir eldre og er i ferd med å fortettes på bekostning av arter som er mindre skyggetolerante. En nedgang i beitetrykket fra husdyr kan forklare denne endringen. Analyser av øvre humuslag viste en generell nedgang i næringsinnhold. Dette skyldes delvis en feil i innsamlingsmetodikken, men det er likevel en svak nedgang i det reelle næringsinnholdet for plantene i de rikere vegetasjonstypene, noe som kan forklares ved økt tilgang på surere strø fra økning av lyngvekster. Resultatene fra overvåkingen av markvegetasjon viser ingen indikasjon på at utslipp fra metanolanlegget har medført forsuring eller eutrofiering av vegetasjonen i furuskogene i nedslagsfeltet fra fabrikken. Epifyttvegetasjonen ble kartlagt i seks overvåkingsfelter Buslette, Kjørsvik II, Tuvik I og II, Taftøy og Røstøya. Siden 1999 har ett prøvefelt blitt ødelagt. Dette ble erstattet av et nytt felt i nærheten av det opprinnelige feltet i 2011. Forekomst av alle arter som vokser på stammen av undersøkelsestrærne, ble registrert etter målebåndmetoden. Antall individer av hengende arter ("skjegglav") ble registrert og målt for vekst. Synlige morfologiske skader ble registrert. Svovel- og nitrogeninnhold i vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes) ble analysert fra hvert felt, sammen med pH-analyser av bjørkenever. Den gjennomsnittlige dekningen av epifytter har økt fra 74 % i 1999 til 93 % i 2011. Størst økning hadde gruppene bladlav og moser. Dekningen av bladlav gikk fram i alle feltene, men var fortsatt lav i to felter (Tuvik I og II). Det var ingen økning i dekning av alger, men dekningen av busklav hadde økt, spesielt på Røstøya. De vanligste artene i 2011 var vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes), bristlav (Parmelia sulcata), vanlig papirlav (Platismatia glauca) og skorpelaven Lecanora expallens. Med unntak av bristlav viste disse artene økt dekning. Vanlig kvistlav økte fra 11 % i 1999 til 21 % i 2011. Det ble registrert synlig skade på fem lavarter i 2011, men det totale skadeomfanget på bladlav var uendret mellom 1999 og 2011. Det ble registrert mest skade på bristlav, der 42 % av individene var skadd. Målingene av pH av bjørkenever viste ingen endringer fra 1993 til 2011. Innholdet av nitrogen i vanlig kvistlav har avtatt i samme periode, mens tilførselen av nitrogen til området har økt svakt. Imidlertid viste den målte våtavsetning av nitrogen relativt lave mengder i 2009/2010 og det er kjent at høy vekstrate i vanlig kvistlav kan ha en fortynnende effekt på konsentrasjonen av nitrogen i laven. Svovelverdiene i vanlig kvistlav var høyere i 2011 enn i 1999, på tross av lavere tilførsel av svovel. Dette kan skyldes sjøsaltepisoder. Den økte dekningen av epifytter i overvåkingsområdet i Tjeldbergodden i perioden fra 1994 til 2011, kan først og fremst knyttes til klimatrender, der økte middeltemperaturer og lengre vekstsesong er gunstig for vekst av lav, spesielt i nedbørsrike områder som Tjeldbergodden. Nitrogentilførsel kan også virke fremmende på veksten av lav. Redusert nedfall av svovel og økt alder på undersøkelsestrærne virker også i samme retning. Det er ingen målbare effekter på epifyttvegetasjonen som kan knyttes til utslipp fra metanolfabrikken, med unntak av en økning i algedekning i de første årene etter at anlegget ble satt i drift. Den stabile dekningen av alger siden 1999 tyder imidlertid på at det fremdeles er en gjødslingseffekt av nitrogen. Samlet gir disse ulike undersøkelsene i 2011 ingen indikasjon på at utslipp av forurensende stoffer fra metanolfabrikken har påvirket jordsmonn, mark- og epifyttvegetasjon i skogsystemene innen nedslagsfeltet fra fabrikken.
Oppdragsgiver Statoil Petroleum AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no