Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2011
Undertittel
Forfattere Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide , O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund , E.
År 2012
Kilde NINA Rapport 788: 53 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2383-6
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøør-ret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2011, men inkluderer også resul-tater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt merket med nummererte Carlin-merker. Undersøkelsene i 2011 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodu-sert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Sjøvannstoleransetestene viste at den ettårige laksesmolten var klar til utsetting i mai. For to-årig smolt ble de siste sjøvannstoleransetestene avsluttet den 12. april og da var smolten sjø-vannstolerant. Det ble ikke tatt noen videre prøver av toårig smolt i mai før utsetting. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. For 2011 lå plasmaklorid-nivåene ved utsettingstidspunktet på verdier som tilsa god sjøvannstoleranse, og verdiene her var bedre sammenlignet med prøvene tatt i 2010. Etableringen av flere hvilemærer i Eresfjord har ført til at utsettingen av fisk foregår innenfor et kortere tidsrom enn tidligere slik at vi får en bedre synkronisering av smoltutsettingene. Korti-solnivået (stress) ved start var lavt (hvilenivå), og økte ved uttak fra utsettingsmæren i Osen etter ett døgns opphold. Etter to døgns opphold ved uttakene i Kirkehølen var kortisolnivået igjen lavere og ned mot hvilenivå for smolten. De siste års utsettinger av Carlin-merket fisk (2007-2010) har foreløpig gitt gjenfangster på opptil 0,5 %. Siden 1992 er det bare fire utsettinger (2001, 2002, 2006 og 2008) som har gitt høyere gjenfangster av Carlin-merket laks enn 0,3 %. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangstene de fleste år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjen-fangst. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangs-ter. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten i 2007. Det settes årlig ut 10 000 laksunger i Eikesdalsvatnet for å utnytte vatnet til produksjon av lak-sesmolt. Høsten 2010 ble 2 000 av disse fiskene PIT-merket, og seks individer ble registrert i smoltfella våren 2011. Dette tilsvarer mellom 3,2 og 5,9 % av utsatt fisk, som er noe høyere enn tidligere år, da det ble beregnet at 1,2 - 3,5 % vandret ut i sjøen. I 2011 ble det estimert en produksjon på 9 491 villsmolt av laks i vassdraget. Dette er det la-veste som er registrert siden slike beregninger tok til i 2001. Estimatene har tidligere variert mellom 12 866 og 20 675, med unntak av 2007, da antallet var 30 476 laksesmolt. Mediantids-punktet for utvandring har oftest ligget mellom 12. og 20. mai. I 2011 ble det levert inn 424 skjellprøver av laks og 86 prøver av sjøørret. Andelen oppdretts-laks i prøvene var 2,4 %. Når en ser bort fra rømt laks, så bestod laksefangsten av 63 % som var satt ut fra Statkrafts settefiskanlegg, mens resten var villfisk. Høsten 2011 ble det registrert 269 gytelaks, mens antall registrerte kjønnsmodne sjøørreter var 361. Antall laks var det nest høyeste siden tellingene tok til i 2007, mens antallet gytemo-den sjøørret var det laveste som er registrert. Det foreslåtte gytebestandsmålet for laks kan ha blitt oppnådd høsten 2011, gitt at mindre enn 70 % av gytefisken ble registrert under fisketel-lingene. Med forbehold om at ikke all gytefisk i et vassdrag vil kunne bli registrert under fisketellinger, var de estimerte beskatningsratene i årene 2007-2011 gjennomgående høye for alle størrel-sesgrupper av laks. Beskatningen var jevnt over høyest for storlaks (67-76 %), og noe lavere for smålaks (53-73 %) og mellomlaks (60-75 %). Tettheten av årsyngel av laks var høyere i 2009 og 2011 enn ellers i siste tiårsperiode. Dette samsvarer med størrelsen på gytebestanden og antall rognkorn som ble lagt høsten før. Videre ble det registrert høye tettheter av ettåringer i 2010 og toåringer i 2011. Dette kan tyde på at gytebestanden de fleste år har vært i minste laget til å fullrekruttere elva. Beskatningen har med andre ord vært i høyeste laget.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no