Publikasjon

Tittel Ferskvannsbiologiske undersøkelser og vurderinger i Øvre Lærdalselva
Undertittel Biologidel til driftsplan for Borgundelva og Smedøla
Forfattere Kraabøl, M. & Johnsen, S.I.
År 2012
Kilde NINA Rapport 776: 41 pp. Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2371-3
Referat

Denne rapporten beskriver det biologiske grunnlaget for driftsplanarbeidet i Øvre lærdalselva. Hovedfokus har vært å utrede fiskeressursene på elvestrekningen, og gi faglige råd om mulig-hetene for utvikling av fisketurisme med bakgrunn i de lokale ferskvannsressursene. En drifts-plan er et viktig styringsredskap for å samordne lokale forvaltningsinteresser i et vassdrag, og er en forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av ferskvannsressursene. Driftsplanen bør om-fatte alle forhold av betydning for en felles forvaltning av fiskeressursene. I driftsplanen sam-ordnes og koordineres virksomhet rettet mot selve fiskebestanden og utnyttelsen av fiske-ressursen gjennom ulike former for fiske. En driftsplan er utmarkslagets egen virksomhetsplan de nærmeste 3-5 årene. En sportsfiskedestinasjon som baseres på elvelevende ørret står overfor betydelige utfordringer fordi slike økosystemer som regel er lavproduktive. Bestanden er gjerne begrenset i antall, og forekomsten av storvokst ørret er som regel ensbetydende med meget begrenset høsting. Utviklingen av en attraktiv og bærekraftig sportsfiskedestinasjon i et lavproduktivt elvesystem krever derfor at ørretbestanden utvikler en tilnærmet naturlig akkumu-lert alders- og størrelsesstruktur i ørretbestanden, noe som kan oppnås ved å innføre fangst-begrensninger. Den planlagte driftsplanen omfatter de øvre deler av Lærdalselva (beliggende i Lærdal kom-mune, Sogn og Fjordane), og inkluderer den såkalte Borgundelva mellom Sjurhaugfoss og opp til samløpet med Mørkedøla ved Borlaug, og Smedøla fra Borlaug og opp til nedre Smedals-vatnet. Til sammen omfatter dette en svært variert elvestrekning på om lag 30 km. Sjurhaug-foss er nåværende oppvandringshinder for laks og sjøørret i Lærdalselva, og fiskefaunaen ovenfor denne fossen utgjøres kun av ørret og ørekyt. Tidligere gikk både laks og sjøørret opp til Heggfoss. Ørekyta ble introdusert til Smedalsvatna på midten av 1970-tallet, og ble for første gang påvist ved Heggfoss i 1989. Høsten 1996 ble Gyrodactylus salaris påvist i Lærdalselva. Elva ble rotenonbehandlet våren 1997 for å redusere smittepresset til øvrige elver i Sognefjor-den. Høsten 1997 ble vassdraget behandlet på nytt, denne gang var siktemålet å utrydde G. salaris fra vassdraget. I 1999 ble G. salaris på nytt påvist nederst i vassdraget. Borgundfjorden vurderes som den aller viktigste beitelokaliten for voksen ørret i dette elvesys-temet. Den langsomt flytende elvestrekningen som mottar driftende og klekkende insekter fra ovenforliggende elvestrekninger er meget godt egnet som beitelokalitet. Ørret som oppholder seg i Borgundfjorden vil trolig vokse raskere enn ørret som står i strie strømmer, både som føl-ge av rikere og mer tilgjengelig insektfauna og mindre energikrevende standplasser. Borgund-fjorden, og de nært tilstøtende elvestrekningene, anses derfor som nøkkelhabitatet som frem-bringer storvokste ørreter opp til 2-4 kg. Elvestrekningen fra innløpet til Borgundfjorden og opp til Hegg vurderes også som en velegnet beitelokalitet for storvokst ørret. Det er særlig under markante insektklekkinger at disse hølene er attraktive standplasser for fisk. Denne elvestrekningen vurderes også som godt egnet til gy-ting for ørret. Elvestrekningen nedenfor Borgundfjorden vurderes også som viktige både som overvintrings- og gytelokaliteter for storvokst ørret fra Borgundfjorden. Videre nedstrøms vil konnektiviteten brytes opp av fosser, og ned mot Sjurhaugfoss er ørretbestanden for det meste småfallen. El-vestrekningen ovenfor Hegg, og særlig oppstrøms samløpet med Mørkedøla, gir heller ikke rom for annet en småfallen ørret. Konnektiviteten med Borgundfjorden brytes raskt ved flere fossefall. De beste ungfiskhabitatene for ørret ble funnet fra innløpet til Borgundfjorden og opp til Hegg. Elvebunnen var preget av variert steinsubstrat som er godt egnet for både årsyngel og eldre individer. Porøsiteten var generelt god, selv om det ble registrert middels og betydelig finstoff ved enkelte grusområder. I elvestrekningen nedenfor Borgundfjorden er porøsiteten i bunnsubstratet svært lav. Disse oppvekstområdene har derfor en betydelig redusert verdi som følge av sedimentering av sand og annet finstoff i hulrommene i substratet. Enkelte områder hadde likevel en viss porøsitet, og steinfyllinger fra riksvegen er til dels godt egnet som opp-vekstområde for eldre ørret. Elvestrekningen som utgjøres av Borgundelva og Smedøla inneholder store variasjoner i fysis-ke habitatforhold, og insektfaunaen er derfor preget av mangfold. Denne variasjonen i fysiske habitater, kombinert med relativt lange og produktive elvestrekninger med tilnærmet naturlig vannføring, medfører at insektfaunaen er til dels intakt. De store forekomstene av Baetis rho-dani og Ephemerella aurivillii bekrefter dette, ettersom de krever ulike habitattyper. B. rhodani lever først og fremst på steinsubstrat i moderat til raskt rennende vannstrøm. E. aurivilli er også godt tilpasset relativt raskt rennende vann, men er i motsetning til B. rhodani avhengig av el-vemose for oppvekst av larver. Forekomsten av elvemose ovenfor Borgundfjorden er stor, og gir således gode livsbetingelser for denne arten. Vårfluefaunaen antas også å være variert som følge av den mangfoldige elvekarakteren. Det rapporteres om til dels intense klekkinger av vårfluer i Borgundelva i ukene 27-38, og disse hendelsene bidrar til tidvis godt ørretfiske på vårflueimitasjoner. En generell vurdering av elvestrekningens karakter, fordelingen av gyte- og oppveksthabitater, de veldefinerte og varierte insektklekkingene og ørretens størrelse og kvali-tet indikerer et godt potensial for attraktivt ørretfiske på storvokste individer. Det forutsettes imidlertid at fangstdødeligheten holdes på et minimum, og gjenutsetting av storvokste ørreter er en forutsetning for å oppnå et godt ørretfiske. Det gis en generell biologisk beskrivelse av døgnflueartene Baetis rhodani og Ephemerella au-rivillii. Dette regnes som to viktige arter i dette elvesystemet der klekkesyklusen utgjør en viktig driver for imitasjonsfluefiske. De øvre deler av Borgundfjorden og store deler av elvestrekningen opp til Hegg vurderes som meget attraktive fluefiskestrekninger. I Borgundfjorden flyter elva relativt langsomt, og fiskere kan oppdage vakende ørret. Dette er en attraktiv egenskap i elvekarakteren som gjør det en-kelt for fiskere å avgjøre om det er vakaktivitet hos ørret. Det foreslås følgende tiltak av biologisk karakter i driftsplanen; 1) innføring av fangstbegrens-ninger etter nærmere vurderinger av både 2) minstemål og 3) størstemål. I tillegg bør det utar-beides en 4) veileder for fangst og håndtering av ørret som skal gjenutsettes. Det foreslås også en 5) ordning for å fremskaffe en årlig fangststatistikk. I tillegg bør det gjennomføres 6) mer-kings- og gjenfangstforsøk for å evaluere effektene av gjenutsetting av storvokst ørret. Det an-befales også 7) kartlegging av lekketidspunkter og 8) utvikling av en fiske- og klekkekalender for de aktuelle artene vil kunne gi fiskerne muligheter til å velge mellom ulike fiskeformer, og vil også kunne gi tilbyder en mulighet til prisdifferensiering på fiskekort. Til slutt anbefales 9) al-ders- og vekststudier på ørret for å følge utviklingen i bestandsstrukturen.
Oppdragsgiver Borgund Elveeigarlag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no