Publikasjon

Tittel Forslag til samordning av overvåking av gaupe i Norge og Sverige
Undertittel
Forfattere Kjørstad, M.A., Ledström , G., Nordin , H., Odden, J., Pedersen , V., Svensson , L. & Tovmo, M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 880: 40 pp. Norsk institutt for naturforskning(NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2477-2
Referat

Direktoratet for naturforvaltning i Norge og Naturvårdsverket i Sverige har besluttet å gjennomføre en gjennomgang av overvåkingen av store rovdyr og kongeørn i Skandinavia. Målsettingen er å legge til rette for en samordning av overvåkingsmetodikk, kvalitetssikring, datalagring og rapportering i så stor grad som mulig. I mars 2012 ga Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket en arbeidsgruppe i oppdrag å utrede og foreslå hvordan overvåkingsarbeidet rundt gaupe i Skandinavia kan samordnes. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av personer med kompetanse fra overvåkingsarbeidet på regionalt og nasjonalt nivå i Norge og Sverige og forskere. Denne rapporten er arbeidsgruppens forslag til en felles overvåkingsmetodikk for gaupe. Arbeidsgruppen mener at overvåkingen av gaupebestanden i Skandinavia også i framtiden skal konsentreres om å registrere familiegrupper av gaupe. Gitt de kostnadsmessige og ressursmessige føringene i mandatet er dette den eneste mulige "enheten" av bestanden som er mulig å overvåke på årlig basis ut fra dagens kjente overvåkingsmetoder. Det er en politisk føring i begge land om å øke den lokale medvirkningen i overvåkingen av store rovdyr, og dette framgår også tydelig i mandatet til arbeidsgruppen. Mandatet sier videre at framtidig overvåking skal være kostnadseffektiv, og det skal rapporteres årlig fra hele Skandinavia. Gitt disse betingelsene anbefaler arbeidsgruppen at grunnpilaren i framtidens skandinaviske overvåking av familiegrupper skal være tilfeldig innmeldte observasjoner av familiegrupper fra publikum. I tillegg kan det i ulik grad være aktuelt med rettet søk etter familiegrupper organisert av Länsstyrelsen eller regionalt ansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO). Arbeidsgruppen beskriver et sett med samordnede metoder som er egnet til slikt søk: aktivt søk/snoking, områdeinventering, rullende områdeinventering, takseringslinjer og organisert søk med viltkamera. Arbeidsgruppen anbefaler at sporobservasjoner fortsatt skal være det viktigste datagrunnlaget for registrering av familiegrupper, men at døde gaupeunger, foto og film, radiomerkede gauper og synsobservasjoner som fyller gitte kriterier også inkluderes i datagrunnlaget. Innmeldte familiegruppeobservasjoner kategoriseres som "Säker/Dokumentert", "Sannolik/Antatt sikker", "Usikker" eller "Feilmelding" ut fra gitte vurderingskriterier, som vurderer kvaliteten på både observasjonen og dokumentasjonen som er lagt ved. Ved beregning av antall familiegrupper er det bare observasjoner i kategoriene "Säker/Dokumentert" og "Sannolik/Antatt sikker" som benyttes. Det er ønskelig at det legges bedre til rette for innmelding av tilfeldige observasjoner, og at det tydeliggjøres at disse observasjonene er viktige for å oppnå en god kvalitet på overvåkingen. Arbeidsgruppen anbefaler at det tilrettelegges for at publikum kan melde inn sine observasjoner gjennom åpne løsninger på internett tilsvarende Rovobs (www.rovobs.se) i Sverige og Rovdatas rapportsystem i Norge (http://storerovdyr.rovdata.no). Arbeidsgruppen anbefaler at samarbeidet mellom länsstyrelsene og samebyene fortsetter som i dag. Svenska Jägareförbundet og Norges Jeger og Fiskerforbund bør fortsatt være viktige samarbeidspartnere som i dag. Arbeidsgruppen innser at en kontroll av alle observasjoner av familiegrupper vil kreve en økning i ressurser og feltpersonell hos länsstyrelsene i Sverige, men understreker at dette er viktig for at en beregning av antall familiegrupper ved hjelp av avstandskriterier skal bli best mulig. Det skal samles inn data kontinuerlig gjennom hele registreringsperioden, og mange familiegrupper vil bli observert flere ganger. For å gruppere familiegruppeobservasjoner til ulike eller samme familiegruppe er det flere metoder som kan benyttes. I de tilfellene der ingen annen dokumentert informasjon er tilgjengelig skal det benyttes avstandskriterier for å særskille eller gruppere observasjoner. Avstandskriteriene baserer seg på forflytningsavstander hos radiomerkede hunngauper i Skandinavia, og varierer mellom ulike områder ut fra tetthet av byttedyr og med tiden mellom observasjoner. Det er også mulig å skille familiegruppeobservasjoner fra hverandre ved hjelp av DNA-analyser eller særskilling i felt etter gitte kriterier. Et svært viktig prinsipp er at overvåkingen av gaupe i Skandinavia skal være etterprøvbar for en uavhengig tredjepart. Dette innebærer at alle observasjoner av familiegrupper av gaupe skal være kontrollert og dokumentert på en slik måte at det er mulig for utenforstående å se hva og hvilke vurderinger som er gjort. Dette gjelder også alt arbeid med særskilling av familiegrupper i felt. Arbeidsgruppen understreker at det er sterkt ønskelig med en uavhengig tredjepart med ansvar for å samordne overvåkingen på tvers av landegrensene og for å kvalitetssikre arbeidet som er gjort av regionalt SNO/Länsstyrelsen. Gruppering av familiegruppeobservasjoner gjøres i Norge av denne tredjeparten (Rovdata). I Sverige anbefaler arbeidsgruppen at en foreløpig gruppering fortsatt gjøres av Länsstyrelsen, men at en tredjepart har ansvar for kvalitetssikring og samordning på tvers av län. Overvåkingen skal resultere i bestandstall og bestandsoversikter på skandinavisk nivå, og disse resultatene skal rapporteres i en felles årlig rapport i samarbeid mellom de sentrale ansvarlige aktørene i landene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Naturvårdsverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no