Publikasjon

Tittel Hjortevilt 1991-2011
Undertittel Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
Forfattere Solberg, E.J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C.M., Langvatn, R., Holmstrøm, F., Solem, M.I., Eriksen , R., Astrup , R. & Ueno , M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 885: 156 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2483-3
Referat

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt blir gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), og NINA har hatt ansvaret for gjennomføringen av programmet siden oppstarten i 1991 og fram til i dag. Datamaterialet som er samlet inn i løpet av disse 21 åra representerer en unik mulighet til å følge sentrale utviklingstrender i bestandsstørrelse, kondisjons- og reproduksjonsmål hos elg, hjort og villrein innen utvalgte overvåkingsregioner. Overvåkingen gjennomføres i detalj innenfor 17 forskjellige overvåkingsområder (7 for elg, 3 for hjort, 7 for villrein) fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør, der kjever, slaktevekter og andre data samles fra skutte individer, og kalveproduksjon og bestandsstruktur estimeres i villreinbestandene. I tillegg gjennomføres det en mer ekstensiv overvåking av bestandstetthet, avskytning og kalverekruttering basert på jegerrapporter. Denne rapporten er en oppsummering av utviklingstrendene i overvåkingsperioden 1991-2011, med spesiell fokus på utviklingen i den siste kontraktsperioden, 2007-2011. I løpet av perioden 1991-2011 har det i Norge vært en generell økning i avskytningen av hjort og nedgang i avskytningen av villrein, mens avskytning av elg har holdt seg relativt stabil (variert rundt gjennomsnittet). Den samme utvikling kan spores i antallet individer drept i trafikken for elg og hjort. På regionalt nivå har tettheten og avskytningen av elg stort sett økt i bestandene fra Sør- Trøndelag til Finnmark, mens den har sunket fra Buskerud til Vest-Agder. I Oppland og i fylkene lenger øst, har trenden vært mer stabil. I samme periode har det vært en generell nedgang i kalverekrutteringsratene estimert fra sett elg i de fleste fylkene. Nedgangen har vært spesielt tydelig fra Buskerud til Vest-Agder. Til tross for vesentlig nedgang i bestandstetthet, er rekrutteringsratene fortsatt lave i disse fylkene. Motsatt finner vi fortsatt høye rater i Østfold og i fylkene fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Den samlede bestandsstørrelsen og avskytningen av villrein er dominert av bestanden på Hardangervidda. I inneværende overvåkningsperiode har bestandsstørrelsen på Hardangervidda vært lav men i vekst. Tilsvarende utviklingstrender finner vi i Setesdal Ryfylke og i Forolhogna og jaktuttaket fra overvåkingsområdene er følgelig økende ved utgangen av siste overvåkingsperiode. I de 17 villreinområdene på fastlandet som ikke inngår i overvåkingsprogrammet for villrein, har det vært en nedgang i jaktuttaket på omkring 25 % i perioden 1991-2011. Avskytningen av hjort har økt systematisk i alle fylker med hjortejakt i perioden 1991-2011 og har i hele perioden vært dominert av fylkene fra Rogaland til Sør-Trøndelag. De siste åra har imidlertid veksten vært størst i de nye hjorteområdene på Sørlandet og Østlandet. I 2011 var det for første gang på lenge en nedgang i avskytningen i alle de dominerende hjortefylkene, utenom i Hordaland. Den samme utviklingen finner vi i antallet hjort påkjørt og drept i trafikken siden 2008, noe som antyder at den samlede bestanden av hjort nå er på vei ned. Innenfor overvåkingsområdene har bestandsutviklingen for de aktuelle hjorteviltartene vært i samsvar med den mer generelle utviklingen på regionalt nivå. Overvåkingsbestandene for elg i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark har vært økende eller relativ stabile i perioden 1991-2011, mens bestandene i Oppland, Vestfold/Telemark og Vest-Agder har vært synkende. I den samme perioden har det vært en generell nedgang i slaktevekter og/eller rekrutteringsrater i alle områdene, utenom i Oppland og delvis i Troms. Fruktbarhetsratene fra eggstokkanalysene viser til dels det samme mønsteret, men i tillegg finner vi en positiv utvikling i flere områder. Det sprikende resultatet tilskrives i en viss grad jaktseleksjon og analysetekniske problemer. Nedgangen i slaktevekter og rekrutteringsrater for elg har vært størst i områdene som hadde de høyeste bestandstetthetene på begynnelsen av 1990-tallet og kan forklares som et resultat av matbegrensning. Likevel finner vi ikke at nedgangen i bestandstetthet i de samme områdene har ført til en økning i slaktevekter og rekrutteringsrater. Dette kan være fordi individer som ble født i perioden med næringsbegrensning fortsatt dominerer i bestanden og fordi mengden mat pr. individ fortsatt er relativt lavt til tross for bestandsnedgangen. Redusert beitekvalitet som følge av økt sommertemperaturen i Midt- og Sør-Norge i perioden kan også ha påvirket nedgangen i slaktevekt og rekrutteringsrater. I rapporten viser vi også utviklingen i bestandsstørrelse og elgkyrnes aldersstruktur basert på en årsklasseanalyse av det aldersspesifikke antallet skutte elg i perioden. Utviklingen i den rekonstruerte bestanden samsvarer godt med utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdagsverk og jaktuttaket. I tillegg fant vi at kyrnes alder øker eller er stabil i nesten alle områdene, og derfor kan forklare den synkende trenden i slaktevekter og rekrutteringsrater. I alle områdene er det også økning i gjennomsnittsalder for skutte eldre okser, noe som stemmer godt overens med en generell økning i andelen okser observert i norske bestander de siste 15 åra. For hjorten har bestandsutviklingen innen alle de tre overvåkingsregionene vært preget av tre forhold: i) Bestandsvekst, ii) Vektreduksjon og iii) Redusert produktivitet hos 2-åringene. Den reduserte andelen kalvende 2-åringene skyldes i hovedsak reduserte høstvekter, som i all hovedsak er en effekt av økte bestandstettheter. De fleste kjønns- og alderskategoriene viser en nedgang i slaktevektene på 10-15 % i løpet av perioden 1991-2011. Pr. i dag er det ingenting som indikerer at den nedadgående trenden er brutt. Den største reduksjonen i produktiviteten hos 2-åringene finner vi i Hordaland (Kvinnherad) hvor andelen kalvende toårskoller er redusert med hele 80 % i løpet av overvåkingsperioden. Denne nedgangen representerer en vesentlig reduksjon av bestandens produktivitet. Den negative utviklingen i de to andre regionene har ikke kommet like langt, men er på samme spor. Det er derfor viktig med en bevisstgjøring om den forestående forventede utviklingen dersom bestandsveksten ikke stoppes. Sammenstilling av sett hjort-data tyder på at hjortebestanden i Kvinnherad nå er på retur. Forhåpentligvis vil dette resultere i en positiv respons både for kroppsvektene og for produktiviteten i bestanden. Bestandsnivået i de to andre overvåkingsregionene virker å være stabilt. En positiv utvikling gjennom den siste femårsperioden er at den skjeve kjønnsbalansen i alle overvåkingsområdene for hjort er i ferd med å bedres. Dette gjenspeiles både gjennom økt gjennomsnittsalder blant bukker to år og eldre, og gjennom en utjevning av kolle:bukk-forholdet i sett hjort. Endringen i kjønnsbalansen skjer som resultatet av en målrettet omlegging av sammensettingen av kjønns- og alderssammensetningen i jaktuttaket. Forvaltningsmålet i de fleste villreinområdene har vært å stabilisere tettheten på moderate nivå. Data fra overvåkingsprogrammet viser at dette er gjennomført i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Forolhogna der bestandene for det meste har fluktuert rundt gjennomsnittet de siste 20 åra. I Setesdal Ryfylke og på Hardangervidda var målet på 1980- og 1990-tallet å redusere bestandene i et forsøk på å øke slaktevektene, kalveproduksjonen og kvaliteten på vinterbeitene. Overvåkingsdataene antyder at disse bestandene har respondert på nedgangen med en økning i slaktevekter og antall kalv per 100 simler og ungdyr. Motsatt finner vi en til dels markant nedgang i slaktevekter og kjevelengder i Forolhogna og Knutshø til tross for at bestandsantallet har vært relativt stabilt. I Knutshø har det også vært en markant nedgang i antall kalver / 100 simler og ungdyr. I rapporten diskuterer vi muligheten for at dette kan skyldes en økt skyhet og energiforbruk og/eller at arealet som faktisk benyttes av villreinen har endret seg. På Svalbard observerer vi store årlige fluktuasjoner i antallet rein som følge av stor variasjon I rekruttering- og overlevelsesrater. I 20 år (1970-1980) fluktuerte bestanden rundt et gjennomsnitt på 450 dyr, men økte deretter i antall som følge flere år med høye rekrutteringsrater. Siden 2000 har bestanden variert rundt et gjennomsnitt på omkring 800 dyr. I siste kontraktsperioden gjennomførte vi et prøveprosjekt der data fra Landsskogtakseringen blir benyttet til overvåking av beitetrykket fra og beitetilbudet for skoglevende hjortevilt. Resultatene viser at beitetrykk og beitetilbud varierer mye mellom områder, og at elgens slaktevekter og rekrutteringsrater stort sett er høyere i områder med lavt beitetrykk og høyere antall tilgjengelig beitbare trær. Oppslutningen om overvåkningsprogrammet er stort sett bra og datainnsamlingen gjennomføres stort sett som planlagt. En viss nedgang i andelen skutte dyr med innleverte prøver registreres likevel i overvåkingsområdene for elg, og i villreinområdene bør en større del av materialet innleveres med presise vektdata. Dette gjelder særlig på Hardangervidda hvor oppslutningen om kjeveinnsamlingene er svak. En ny kontrakt er nylig inngått mellom DN og NINA for videreføring av Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i fem nye år (2012-2017). De geografiske fokusområdene er i stor grad videreført for alle artene, men bestandsovervåkingen for hjort har etablert en ny region i Oppland og en i Vestfold/Telemark. Den nye kontraktsperioden vil også inkludere konkrete undersøkelser relatert til beitegrunnlag, beitetilvekst og beitetrykk. For elg og hjort vil dette bli gjennomført på en landsdekkende og overordnet skala i samarbeid med Landsskogstakseringen, mens vi for villrein i første omgang vil gjennomføre beiteregistreringer på Hardangervidda.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no