Publikasjon

Tittel INTERREG prosjektet Enningdalselven
Undertittel Uttesting av overvåkingsmetodikk og systemer for klassifisering av økologisk tilstand (Bedömningsgrunder) jf. vanndirektivet
Forfattere Schartau, A.K., Lagergren , R. & Hesthagen, T.
År 2012
Kilde NINA Rapport 875: 72 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2470-3
Referat

Målet for denne undersøkelsen har vært å teste norske og svenske metoder for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand for innsjøer, basert på ulike fysisk-kjemiske og biologiske parametere. Våren 2009 ble det valgt ut åtte innsjøer i Enningdalsvassdraget, fem norske og tre svenske, for dette formålet. Utvalget inkluderer både referansesjøer (3), eutrofierte sjøer (3) og forsurede sjøer (2). Fra alle innsjøene er det tatt vannkjemi, bunndyr og småkreps vår og høst (2009 og 2010), mens planteplanktonet er prøvetatt månedlig, totalt fem ganger i løpet av vekstsesongen (2009). Bunndyrprøvene er tatt i hht. både norsk (litoral prøve + utløp prøve) og svensk metodikk (fem litorale prøver, standardisert areal). Det er i tillegg tatt temperatur- og oksygenprofiler fra alle innsjøene. De åtte innsjøene inngår i tillegg i en større kartlegging av fiskesamfunnene i vassdraget. Totalt 99 innsjøer innenfor Enningdalselvens nedbørfelt er prø-vefisket i perioden 2002-2009. Innsjøene i Enningdalsvassdraget er relativt humuspåvirket, mens innholdet av kalsium varie-rer. Innsjøer i nedre del av vassdraget, under marin grense (< 166 m o.h.), er vanligvis moderat kalkrike, mens de fleste andre innsjøene i vassdraget er kalkfattige; noen også svært kalkfatti-ge. De svært kalkfattige og kalkfattige innsjøene er alle følsomme for forsuring og mange er kalket, enten direkte eller ved kalking av vassdraget oppstrøms. Norske og svenske klassifiseringssystemer er forskjellige på en rekke punkter; både når det gjelder innsjøtypologi, utvalg av parametere og indekser, innsamlingsmetodikk, metoder for fastsettelse av referansetilstand og kombinasjonsregler for samlet økologisk tilstandsklassifise-ring. I det svenske klassifiseringssystemet er det satt lokalitetsspesifikke referanseverdier for de fleste parametere, mens det norske klassifiseringssystemet er basert på typespesifikke re-feranseverdier med unntak av for fisk der lokalitetsspesifikke referanseverdier brukes. Det svenske klassifiseringssystemet inkluderer de fleste parametere og kvalitetselementer som kreves i hht. vanndirektivet, mens det norske systemet fremdeles er under utvikling. Det norske systemet mangler flere aktuelle indekser for tilstandsvurdering av innsjøer, for eksempel eutro-fieringsindeks basert på bunndyr, og forsuringsindeks basert på planteplankton. Derimot har Norge inkludert småkreps (diversitet og forekomst av indikatorarter) i vurdering av forsurings- og eutrofieringstilstanden av innsjøer. Det norske klassifiseringssystemet har dessuten inklu-dert noen flere fysisk-kjemiske parametere enn det svenske, for eksempel totalt nitrogen for vurdering av eutrofieringstilstanden og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og labilt aluminium for vurdering av forsuringssituasjonen. De norske bunndyrindeksene for innsjøer er basert på kombinerte prøver tatt fra innsjøens lito-ralsone og utløpselv, mens de svenske indeksene er basert kun på prøver fra litoralsonen (i tillegg finnes det et klassifiseringssystem basert på profundale bunndyr, men denne er ikke in-kludert i denne undersøkelsen). Datagrunnlag for den svenske fiskeindeksen (EQR8) er basert på prøvefiskedata, mens den norske fiskeindeksen (NFI) kan beregnes med basis i intervjuun-dersøkelser, annen kartlegging av fiskesamfunnet (historiske data), i tillegg til eventuelt prøve-fiskedata. De åtte undersøkte innsjøene har en samlet økologisk tilstand, basert på både biologiske kvali-tetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere, som varierer mellom God og Svært dårlig. Både i hht. norsk og svensk klassifiseringssystemer kommer Langtjern ut med best økologisk tilstand, og Trestikket med dårligst økologisk tilstand. For fem av åtte innsjøer ga de to klassifi-seringssystemene samme økologiske tilstandsklasse, og forskjellen er aldri mer enn én til-standsklasse. Det er ingen systematiske forskjeller mellom de to klassifiseringssystemene. Det svenske systemet gir dårligere tilstand for to innsjøer, mens det norske gir dårligere tilstand for én innsjø. Klassifisering av eutrofieringstilstanden basert på fysisk-kjemiske støtteparametere gir ofte dår-ligere tilstand ved bruk av det svenske systemet sammenlignet med det norske. Forskjellen skyldes i stor grad at prinsippet for sammenveiing av ulike parametere er forskjellig. Bruk av ”verste styrer” prinsippet fører til at parameteren oksygen, som oftest gir dårligere tilstand enn andre fysisk-kjemiske parametere, får større gjennomslag i det svenske systemet. Samtlige innsjøer har periodevis lave oksygenkonsentrasjoner, hvilket antas delvis å ha naturlige årsa-ker pga innsjøenes høye humusinnhold. En ekspertvurdering av tilstanden, der oksygenpara-meteren ikke tillegges noen vekt, gir et bedre samsvar mellom de to systemene. Den enkeltpa-rameteren som gir størst forskjell i tilstand er siktedyp. For seks av innsjøene gir det norske systemet en tilstand som er én eller to klasser dårligere enn det svenske systemet. Det norske klassifiseringssystemet tar ikke tilstrekkelig hensyn til at siktedypet reduseres med økende humusinnhold, hvilket gir en for streng tilstandsvurdering av humøse innsjøer. Innholdet av to-talt fosfor gir en ganske lik tilstand for de eutrofe innsjøene, men de næringsfattige innsjøene Sevtjern og Hauganetjern klassifiseres som dårligere i hht. norsk system enn ved bruk av svensk system. Klassifisering av forsuringstilstanden basert på fysisk-kjemiske støtteparametere gir often en tilsvarende tilstand ved bruk av de to klassifiseringssystemene. Forskjellen er aldri mer enn én tilstandsklasse. Samlet tilstand basert på planteplankton varierer mellom Svært god og Dårlig i hht. både svensk og norsk klassifiseringssystem. Resultatene avspeiler på et rimelig sett den variasjon som finnes mht. ulike miljøforhold innenfor nedbørfeltet, framfor alt næringssaltbelastning, for-suring og humusinnhold. Spesielt påtagelig er den store mengden av slimalgen Gonyostomum semen som dominerer totalbiomassen i fire av de åtte innsjøene. Gonyostomum-dominansen kan gjøre resultatene vanskeligere å tolke siden erfaringen med miljøovervåking og tilstands-klassifisering av planteplankton i slike innsjøer ikke bygger på samme lange tradisjon som i andre typer innsjøer. Den norske og den svenske planteplanktonindeksen skiller seg klart mht. eutrofieringstilstand, der den norske gir én eller flere klasser dårligere tilstand for fem av inn-sjøene. Forskjellen skyldes at det i større grad er tatt hensyn til forekomst av Gonyostomum semen i det svenske klassifiseringssystemet. Klassifiseringssystem basert på småkreps er under utvikling i Norge. Basert på småkreps har innsjøene en økologisk tilstand som varierer mellom Svært god og Dårlig. Småkreps synes å være omtrent like følsomme for eutrofiering som planteplankton i det svenske klassifiserings-systemet, mens det ligger mellom det norske og det svenske klassifiseringssystemet for forsu-ring basert på bunndyr. Basert på bunndyrresultatene har innsjøene i Enningdalsvassdraget en økologisk tilstand som varierer mellom Svært god og Svært dårlig i hht. det norske klassifiseringssystemet, og mellom Svært god og Moderat i hht. det svenske klassifiseringssystemet. Klassifisering av forsurings-belastning gir generelt noe dårligere tilstand med det norske klassifiseringssystemet enn med det svenske systemet. Det finnes ikke noe norsk system for vurdering av eutrofieringstilstan-den basert på bunndyr, mens den svenske bunndyrindeksen gir Svært god økologisk tilstand for alle innsjøene. Litorale bunndyr synes derfor å være lite følsomme for overgjødsling sam-menlignet med planteplankton. Forskjeller i metodikk for bunndyrprøvetaking har noe effekt på tilstandsklassifiseringen. Dette skyldes sannsynligvis at den svenske metoden sikrer en noe større innsamlingsinnsats. Den norske og svenske fiskeindeksen klassifiserte fiskesamfunnene i de aktuelle innsjøene til dels svært forskjellig. Den svenske EQR8 indeksen ga i de fleste tilfeller en betydelig strengere tilstandsvurdering. I bare ett tilfelle ga EQR8 høyere tilstandsklasse enn NFI, mens i to tilfeller ga de to indeksene samme økologiske tilstandsklasse. Data fra fiskesamfunnene for 99 inn-sjøer i vassdraget med verdier for både NFI og EQR8, viste at 41,4 % av dem fikk Svært høy tilstand basert på NFI mot bare 1 % basert på EQR8. EQR8 ga de fleste fiskesamfunnene Dår-lig tilstand (34,3 %). Mange av fiskesamfunnene som NFI angir som uskadet, blir av EQR8 klassifisert som Dårlig til Svært dårlig. Ulike biologiske kvalitetselementer (organismegrupper) gir svært forskjellig tilstand for én og samme innsjø, både i hht. norsk og svensk system.I hht svensk tilstandsvurdering gir plante-plankton og bunndyr ofte samme økologiske tilstandsklasse (fem innsjøer), mens fiskeindek-sen vanligvis gir en dårligere tilstand enn både planteplankton og bunndyr (fem innsjøer). I hht norsk tilstandsvurdering gir planteplankton en dårligere økologisk tilstand enn både bunndyr og fisk i tre innsjøer. Fiskeindeksen gir dårligere tilstand enn bunndyrindeksene for fire innsjøer, mens én innsjø får dårligere tilstand basert på bunndyr. Forskjellene i tilstand er vanligvis kun én tilstandsklasse dersom vi sammenligner biologiske indekser som er utviklet for samme virkningstype (forsuring, eutrofiering). Dette gjelder både norsk og svensk klassifiseringssystem. Én innsjø som skiller seg vesentlig fra dette er Trestik-ket. Her gir bunndyr i hht. norsk system Svært dårlig tilstand, mens fisk gir Svært god tilstand. Forskjellen er ikke like stor i hht. det svenske systemet, men her er det fisk som gir Svært dår-lig tilstand, mens bunndyr gir Moderat tilstand. I de eutrofe innsjøene er det planteplankton og fysisk-kjemiske parametere som kommer dår-ligst ut både i hht. norsk og svensk system. S. Bullaresjön er et unntak der henholdvis små-kreps (norsk system) og fisk (svensk system) kommer ut med dårligst tilstand. For de forsurede innsjøene er det mindre entydig hvilke kvalitetselement som er mest følsomt, men bunndyr og fisk er generelt mer følsomme enn planteplankton og småkreps. Ingen av de antatte referansesjøene (Langtjern, Sevtjern, Hauganetjern) kommer ut med Svært god tilstand, verken i hht. norsk eller svensk system. Dette kan bety at innsjøene er noe påvirket, men det er mer sannsynlig at dette skyldes at klassifiseringssystemene ikke har tatt hensyn til naturlig forekomst av slimalgen Gonyostomum semen (norsk og svensk system) el-ler naturlig artsfattige fiskesamfunn (svensk system). Manglende tilpasning av klassifiserings-systemene til humøse vanntyper (naturlig sure og med lavt siktedyp og lave oksygenkonsen-trasjoner) er en annen forklaring. Av de kvalitetselementene som er testet her, anbefaler vi at den svenske planteplanktonindek-sen benyttes ved tilstandsvurdering av humøse innsjøer inntil den norske indeksen revideres for å ta hensyn til forekomsten av slimalgen Gonyostomum semen. Det samme gjelder sikte-dypparameteren. I artsfattige innsjøer med få fiskearter anbefaler vi å bruke den norske fiske-indeksen. I forsurede innsjøer vil det også være nødvendig å overvåke bunndyr i tillegg til fisk. Mens det norske klassifiseringssystemet muligens er noe for konservativt synes det svenske klassifiseringssystemet ikke å være tilstrekkelig strengt. Småkreps er ikke angitt som et obliga-torisk kvalitetselement i vanndirektivet, men synes å være følsom for både forsuring og eutrofi-ering, og bør kunne anvendes som støtte for annen tilstandsvurdering sammen med ekspert-vurdering, spesielt som et supplement til tilstandsvurderingen basert på bunndyr.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Interreg.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no