Publikasjon

Tittel Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning
Undertittel
Forfattere Hesthagen, T. & Sandlund, O.T.
År 2012
Kilde NINA Rapport 669: 45 pp. Norsk institutt for natruforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2253-2
Referat

Denne rapporten gir en gjennomgang av naturlig utbredelse og opprinnelig forekomst og seine-re spredning av gjedde, sørv og suter. Dette omfatter identifikasjon av spredningsveier, vekto-rer for spredning og viktige faktorer som bidrar til at artene blir spredt. Hvilke habitattyper som er potensielt egnet for de tre artene, og mulige tiltak for å hindre videre spredning eller for å fjerne uønskete bestander, blir også vurdert. Gjedda er en utpreget østlig innvandrer, med et naturlig utbredelsesområde som omfattet store deler av Glommavassdraget, opp til Mjøsa og Hurdalssjøen, og trolig deler av Vestfold. Deres naturlige forekomst omfatter også ett vassdrag i Nord-Trøndelag, noen få vassdrag i Troms, og alle større vassdrag i Finnmark. Gjedda har vært spredt her i landet siden 1600-tallet (Møre og Trøndelag) og 1700-tallet (Aust-Agder og Bergensområdet). Blant de alvorligste utsettingene av gjedde i seinere år er de i Randsfjorden og Tyrifjorden på 1800-tallet, til Sperillen og Krøderen (og Hallingdalselva) på slutten på 1900-tallet og til Selbusjøen på 2000-tallet. Totalt har gjedde blitt innført i minst 200 innsjøer her i landet. Sørven hadde en betydelig seinere innvandring enn f. eks. gjedde. Den fikk derfor et langt mindre naturlig utbredelsesområde, begrenset til nedre deler av vassdragene Enningdalen, Halden, Glomma og Hobøl. Sørven nådde ikke så langt opp som til i Øyeren, og heller ikke til Mjøsa. Det er også sørv i lavereliggende strøk av Akershus, sørøstlige deler av Vestfold, og til nedre deler av Buskerud (Lierelva og til Hellefoss i Drammenselva), hvor den trolig har spredt seg naturlig. Det er usikkert om nedre deler av Telemark har naturlige bestander av sørv. I lø-pet av de siste 10-årene har det vært en omfattende spredning av sørv, spesielt til nedre deler av Telemark (Grenland) og Aust-Agder. Fra slutten av 1960-tallet og utover er den også blitt spredt til flere kommuner i Rogaland, spesielt til innsjøer på Jæren. I Akershus er sørven spe-sielt tallrik i Asker. Totalt har det trolig blitt innført sørv i minst 200 lokaliteter her i landet. Suter er en fremmed art for Norge, og den ble innført første gang til Solbergvannet ved Arendal i Aust-Agder tidlig på 1800-tallet. Rundt 1900 fantes den i flere innsjøer i traktene rundt Aren-dal. På landsbasis er det nå suter i minst 200 lokaliteter. Den ble trolig spredt til nedre deler av Telemark i første del av 1900-tallet, hvor den nå finnes i rundt 50 lokaliteter. På Romerike ble det satt ut suter første gang i 1914. Til Asker ble den innført første gang i 1927, der den nå fin-nes i rundt 15 lokaliteter. I 1970 ble den innført til Helgesjøen i Eidskog, Hedmark. En del av denne innsjøen ligger i Sverige, og forekomsten av suter skyldes trolig svenske utsettinger. Det er også suter i én lokalitet i Kongsvinger. I Østfold og Akershus (Follo) har det i løpet de siste 10-20 årene kommet suter i flere lokaliteter. På 2000-tallet ble det også innført suter til noen få lokaliteter i Buskerud, deriblant Tyrifjorden og Sokna. Suter har også blitt spredt til noen få lo-kaliteter i Vest-Agder og Rogaland. Gjedde, sørv og suter har altså blitt spredt til mange nye lokaliteter i løpet av de siste 100-200 årene, med mennesker som viktigste vektor. Dette har ført til at mange stedegne fiskebestan-der har gått sterkt tilbake, og at det biologiske mangfoldet har blitt redusert. Aktuelle tiltak mot denne spredningen omfatter minst fire typer aktiviteter: (i) informasjon rettet mot publikum og sportsfiskere. Den bør utarbeides i samarbeid og dialog med sportsfiskernes interesseorgani-sasjoner, og må gå spesifikt på hva som er bakgrunnen for at fisk blir spredt, (ii) innføring av strengere lovverk, (iii) bygging av vandringshindre for å stoppe videre egenspredning og (iv) tiltak for å fjerne eller desimere bestander i enkeltlokaliteter, blant anna med rotenon. Dersom man ønsker å skape et effektivt tiltak mot uønsket etablering av fremmede fiskearter, er det nødvendig å etablere et tiltaksrettet overvåkingssystem.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no