Publikasjon

Tittel Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune
Undertittel
Forfattere Johnsen, S.I., Sandlund, O.T., Dokk, J.G., Museth, J., Rognerud , S., Gjelland, K.Ø., Helland, I.P. & Westberg , T.S.
År 2012
Kilde NINA Rapport 864: 47 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2459-8
Referat

Det er imidlertid ikke gjort noen større fiskeundersøkelse de siste 10 årene. Det var derfor ønskelig med en ny oppdatert status av fiskesamfunnet i Aursunden, med et særlig fokus på sik-, ørret- og røyebestandene. De viktigste momentene har vært betydningen av næringskonkurranse, habitatbruk og predasjon. Fiskesamfunnet i Aursunden synes i liten grad å ha endret seg siden undersøkelsene på midten av 1970-tallet. Den største forskjellen synes å være at røyebestanden, fra å være kraftig redusert som følge av tap av gyteplasser etter regulering og introduksjon av sik, nå nærmest er borte fra Aursunden. Undersøkelsen i 2011 gav følgende hovedfunn: ? Siken dominerer i alle habitater. ? Sikbestanden er lite beskattet, og består av en stor andel gammel fisk. ? Røya er nærmest fraværende i fangstene (både i prøvefiske og lokalt fiske). ? Med unntak av noen få fiskespisende ørret som ble fanget pelagialt ble det kun fanget ørret i strandsonen. Ørretbestanden er relativt tynn, men sammenlignet med bestander i andre tilsvarende innsjøer (både regulerte og uregulerte) er bestanden relativt god. ? Det er relativt store gyte- og oppvekstområder for ørret i innløpselver i Brekkfjorden og i Molinga. ? Harrbestanden er fåtallig, og synes å være knyttet til strandnære områder i nærhet til de store elvene (særlig Glåma) i Brekkfjorden. Lake og abbor forkommer sporadisk. ? Det viktigste tiltaket for å bedre forholdene for sik, røye og ørret er et hardt fiske på sikbestanden. Et årlig fangstuttak på inntil 25 tonn sik anses som gunstig i de første 2-3 årene, men vil kanskje være et høgere beskatningstrykk enn bestanden kan bære i det lange løp. Legger vi føre var-prinsippet til grunn, bør en bærekraftig beskatning av sikbestanden i Aursunden deretter holdes under 15 tonn i året. Et hardt fiske på sikbestanden kan potensielt føre til: o bedre vekst og kvalitet på siken o redusert konkurranse mellom sik og røye, og dermed bedre forhold for røye o redusert konkurranse mellom sik og ørret i strandsonen o økt rekruttering av sik og dermed økt forekomst av egnet byttefisk for stor ørret ? Bedre forhold for ørret generelt, samt større sannsynlighet for flere storvokste ørret vil også gjøre Aursunden mer attraktiv som sportsfiskedestinasjon. ? Det anbefales ikke å sette ut fisk (ørret eller røye) før sikbestanden er redusert og effekten av dette er evaluert. ? For å evaluere det igangsatte næringsfisket etter sik anbefaler vi at: o Det tas ut totalt 30 sik i året fra det pågående næringsfiske fra maskeviddene 35, 39 og 45 mm (flytegarn) for analyse av kvalitet, vekst og alder. 30 tilfeldige sik hvis det brukes storruse. o Det gjennomføres et nytt prøvefiske i 2014 (tre år etter oppstart av næringsfisket). Det anbefales at ekkoloddregistreringer også innlemmes i denne undersøkelsen. o Årlig uttak av sik registreres (vekt og antall).
Oppdragsgiver Glommen og Laagens brukseierforening (GLB).

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no