Publikasjon

Tittel Fagrapport til strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs - sjøfugl
Undertittel
Forfattere Lorentsen, S.-H. (ed.), Christensen-Dalsgaard, S., Follestad, A., Langset, M., May, R., Dahl, E.L. & Hamre, Ø.
År 2012
Kilde NINA Rapport 825: 175 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2420-8
Referat

Denne rapporten er utarbeidet som en del av en strategisk konsekvensanalyse som belyser både tekniske og miljømessige forhold ved eventuell etablering av offshore vindkraftverk i Norge. Grunnlaget for denne strategiske konsekvensutredningen ble lagt ved Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) om Norsk klimapolitikk, som konkluderte med at det skulle lages en nasjonal strategi for elektrisitetsproduksjon fra havbasert vindkraft og andre marine fornybare energikilder. Med utgangspunkt i denne ble Ot. Prp. Nr. 107 (2008-2009) forfattet og det ble der konkludert med at aktuelle områder for havbasert vindkraft skulle utredes. Som en oppfølging ble det satt ned en direktoratsgruppe ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat og med representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet. I sin utredning om havbasert vindkraft la direktoratsgruppen vekt på tekniske, miljømessige og arealmessige forhold, og rapporterte sine konklusjoner i den såkalte "Havvind-rapporten" (Bartnes m.fl. 2010). Her ble det foreslått å gjennomføre strategiske konsekvensutredninger for flere områder langs norskekysten innenfor norsk territorialgrense. De bunnfaste installasjonene som ble foreslått i rapporten fra direktoratsgruppen er de som omhandles i foreliggende rapport som behandler potensiale konflikter mellom offshore vindkraftverk og sjøfugl. I rapporten evalueres eventuelle konsekvenser ved etablering av bunnfaste anlegg for produksjon av fornybar energi innenfor 11 geografiske områder langs norskekysten; Sørlige Nordsjø I og II sørvest for Egersund, Frøyagrunnene og Olderveggen i Sogn og Fjordane, Nordøyan–Ytre Vikna i Nord-Trøndelag, Trænfjorden–Selvær, Gimsøy nord og Nordmela i Nordland, Auvær og Vannøya nordøst i Troms og Sandskallen-Sørøya Nord i Finnmark. Innledningsvis i rapporten finnes en generell omtale av kjente, publiserte, effekter av vind-, bølge- og tidevannskraftverk på sjøfugl. Deretter omtales de aktuelle områdene, med tekniske spesifikasjoner før det beskrives hva som generelt kjennetegner den norske sjøfuglfaunaen; hvilke arter som forekommer og hvordan disse kan klassifiseres i økologiske grupper, bestandsendringer for en del sjøfuglarter, samt en omtale av de norske sjøfuglartene som er oppført på den norske rødlista. Rapporten beskriver videre forekomsten av hekkende, mytende og overvintrende sjøfugl innenfor hvert av utredningsområdene. Denne oppsummeringen er, for en stor del, basert på allerede eksisterende kunnskap, men for noen områder har vi også innhentet ny kunnskap. I flere av områdene ble det foretatt tellinger av hekkende og mytende sjøfugl i forbindelse med denne konsekvensutredningen. Det er lagt et spesielt fokus på rødlistede arter. Mange sjøfuglarter har en lang aksjonsradius i hekketiden og kan opptre i områder langt fra hekkekoloniene. Med bakgrunn i kjente data på aksjonsradius beskrives hvilke arter som kan forventes å bruke de aktuelle utredningsområdene, men som hekker i kolonier, verneområder og sjøfuglreservater utenfor utredningsområdet. Konsekvensene for enkeltarter (summert over året) og økologiske grupper (fordelt på anleggs-, drifts og avviklingsfasen av et offshore vindkraftverk) vurderes iht. deres forekomst i utredningsområdene. I forbindelse med dette arbeidet er det gjennomført studier av habitatvalg og flygekorridorer for hekkende toppskarv og lomvi på Sklinna, i nærheten av Nordøyan – Ytre Vikna og for krykkje på Sør-Gjæslingan (Nordøyan – Ytre Vikna) og Anda (Nordmela) vha. GPS-loggere. Kunnskap om hvordan sjøfuglene bruker områdene rundt koloniene til næringssøk er viktig både for å kunne vurdere eventuelle konsekvenser og for å skaffe tilveie kunnskap om eventuelle konflikter. Denne kunnskapen kan være nyttig i vurdering av hvordan eventuelle vindkraftverk kan plasseres mest mulig optimalt for å unngå eller redusere konflikter med sjøfugl. Resultatene fra denne studien viste at toppskarv fra Sklinna (Norges største hekkekoloni) sannsynligvis ikke vil komme i konflikt med en eventuell utbygging i Nordøyan – Ytre Vikna. Ytre Vikna og Nordmela og det antas at eventuelle konsekvenser for krykkje vil være middels (på en tredelt skala fra lav til stor). Datagrunnlaget for lomvi var for dårlig til å kunne vurdere eventuelle konflikter. Det må understrekes at pga. forventede årlige variasjoner i bruken av beiteområder bør studiet repeteres. Det bør også gjøres tilsvarende studier før et eventuelt vedtak om utbygging. Dette vil gjelde for alle områdene, også de som ble undersøkt i 2011. I forbindelse med denne strategiske konsekvensvurderingen ble det også gjennomført en studie der man brukte radar for å kartlegge fugletrekk ved utredningsområdene Frøyagrunnene og Olderveggen i Sogn og Fjordane i perioden september-november 2011. Radarovervåkingen, sammen med bakkeverifisering av fugletrekkbevegelser, gav et godt inntrykk av når og hvor høsttrekket av fugl kan forventes å opptre. Basert på denne kunnskapen, samt eksisterende kunnskap om trekkbevegelser av fugl langs norskekysten, ble de forventede konsekvensene for alle utredningsområdene utredet. I tillegg ble forventede konsekvenser beregnet fra teoretiske modeller, basert på anleggenes (her utredningsområdenes) størrelse og utforming, geografisk orientering, samt avstand fra kyst. Til slutt i rapporten gis en samlet konsekvensvurdering for alle områdene. Denne vurderingen er basert på den sesongmessige forekomsten av sjøfugl i de enkelte utredningsområdene, artenes rødlistestatus, forekomsten av sjøfugl fra andre kolonier (innenfor aksjonsradiusen) i utredningsområdene, utvalgte arters områdebruk kartlagt vha. GPS-loggere, kunnskap om trekkbevegelser langs Norskekysten, samt teoretiske vurderinger av utredningsområdenes utforming og avstand fra kyst og konsekvenser ved eventuelle oljeutslipp fra tilknyttet skipstrafikk. For fire av utredningsområdene (Sørlig Nordsjø I og II, Frøyagrunnene og Sandskallen-Sørøya Nord) er de forventede konsekvensene lave, mens konsekvensene er middels for de resterende områdene (Olderveggen, Nordøyan – Ytre Vikna, Trænfjorden – Selvær, Gimsøy nord, Nordmela, Auvær og Vannøya nordøst). Det må her understrekes at selv om gjennomsnittsverdiene er like for mange utredningsområder er det tre områder som peker seg ut mht. eventuelle store negative konsekvenser. Dette gjelder Olderveggen mht. oljeutslipp, Nordøyan – Ytre Vikna der eventuelle konsekvenser forventes å være store i etablerings- og avviklingsfasen og mht. oljeutslipp, Trænfjorden – Selvær der eventuelle konsekvenser forventes å være store i trekktidene vår og høst, og der et eventuelt anlegg vil kunne ha stor barriereeffekt, samt Gimsøy nord som forventes å ha store konsekvenser i etablerings-, drifts- og avviklingsfasene av et eventuelt offshore vindkraftverk.
Oppdragsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no