Publikasjon

Tittel Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk
Undertittel Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking 2004-2010
Forfattere Helland, I.P., Finstad, F., Uglem, I., Diserud, O.H., Foldvik, A., Hanssen, F., Bjørn , P.A., Nilsen , R. & Jansen , P.A.
År 2012
Kilde NINA Rapport 891: 51 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2490-1
Referat

Norsk institutt for naturforskning (NINA) med samarbeidspartnere har siden 1992 samlet inn et omfattende datamateriale over lakseluspåslag hos vill laksefisk. Rapporteringen fra denne nasjonale lakselusovervåkinga har så langt vært av en deskriptiv karakter, der hovedmålet har vært å presentere nye registreringer i forhold til tidligere års nivåer av lakselus. På grunn av manglende midler til bearbeiding og publisering har det imidlertid ikke vært muligheter til å undersøke hvordan lakseluspåslaget henger sammen med omgivelsene og variasjoner i miljø-forhold. I dette prosjektet har vi ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), samt noe tilleggsfinansiering fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), for første gang foretatt en omfattende statistisk analyse av data fra luseovervåkinga, hvor vi har satt variasjoner i lusepåslag i sammenheng med miljøvariabler som smittetrykk fra oppdrettsanlegg, salinitet og temperatur. Den statistiske modelleringen har vært ledet og utført av forskere ved NINA, med innspill fra forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI). Våre analyser av vill sjøørret fra perioden 2004-2010 viser at både smittetrykk fra oppdrett, temperatur og ferskvannsavrenning har signifikant påvirkning på lakseluspåslaget på villfisk. Sannsynligheten for at en fisk har lus øker med økt smittetrykk fra oppdrettsanlegg og økt temperatur og synker med større mengde ferskvannsavrenning. Den avhenger også av inter-aksjonen mellom temperatur og smittetrykk. Når det er høyt smittetrykk fra oppdrettsanlegg i området er dette sterkt bestemmende for om villfisk har lus, og denne effekten slår ut effekten av temperatur. Ved lavere intensitet av smitte fra oppdrett øker derimot sannsynlighet for luse-påslag på villfisk med økende temperatur. Videre er sannsynligheten for å være infisert med lus større for store fisk enn for små. Fordi resultatene av analysene påvirkes av en rekke valg, slik som utvalg av data og type statistisk tilnærming, består rapporten i stor grad av drøftinger av ulike potensielle tilnærmings-måter. Vi har brukt tre ulike mål på lakseluspåslag i våre analyser: hvorvidt en fisk har lus eller ikke (binær responsvariabel), andel fisk med et visst nivå av lus (proporsjonal responsvariabel) og totalt antall lus på hver fisk (responsvariabel med nullinflasjon). Gjennom å sammenlikne disse ulike tilnærmingene har vi forsøkt å belyse både statistiske og biologiske utfordringer knyttet til å forstå hva som avgjør lusepåslag hos villfisk. Gjennom dette arbeidet har vi sett at tidligere innsamlete data har visse svakheter knyttet til mulighetene for å forstå den observerte variasjonen i lakseluspåslaget. Dette skyldes først og fremst at den store naturlige variasjonen i lusepåslag mellom individer gjør at det kreves store mengder data for å kunne finne statistiske sammenhenger mellom lusepåslaget på villfisk og de omgivelsene fisken har vært i. Videre er det ikke avklart hvilket mål på lusepåslag som er mest velegnet når effekter av lus skal vurderes. Rapporten avsluttes derfor med anbefalinger for framtidig overvåking av lakselus på villfisk.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no