Publikasjon

Tittel Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk
Undertittel
Forfattere Van Dijk, J. & May, R.
År 2012
Kilde NINA Rapport 749: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2339-3
Referat

I Naturindeks for Norge er oter (Lutra lutra) inkludert som en indikatorart både for kystvann og ferskvann. Tilstandsverdiene for oter i naturindeks 2010 er delvis basert på ekspertvurderinger knyttet til kunnskap bygd opp over tid, samt på bekreftet forekomst av registrert oterfallvilt. På grunn av varierende interesse for innmelding og innsending av døde otre, gir ikke oterfallviltregisteret et tilstrekkelig bilde av oterens utbredelse og eventuelle bestandsendringer. Ved å bruke regresjonsmodeller som inkluderer relevante forklarende variabler, er det mulig og predikere sannsynligheten for forekomst av oter i ulike områder. Denne kunnskapen er videre benyttet til å identifisere områder som bør prioriteres for å bedre kartlegge oterens utbredelse og dens bestandsendringer i framtiden. I dette prosjektet har vi modellert forekomst av oter, samt en bestandstetthetsindeks (antall forventede registrerte døde otre per kvadratkilometer) ved hjelp av Poissonregresjon basert på oterfallviltregisteret ved NINA. Ved å ta i bruk slike modeller, kan tilstandsverdiene til oter forbedres når Naturindeksen skal oppdateres. I oterfallviltregisteret dominerer registreringer gjort i kystkommunene. Av de tre inkluderte habitattypene i modellene – kyst, elv og innsjø – og ved korrigering for avstand til kystlinjen, forklarer kysthabitat fremdeles den største delen av oterforekomstene, noe som viser betydningen av kysten for oter i Norge. Den beregnede bestandstetthetsindeksen (antall forventede registrerte døde otre per kvadratkilometer) er høyest ved kysten og avtar innover landet. De modellerte endringene i bestandstetthetsindeksen viser at antallet registrerte otre har gått ned i Norge fra 2000 og fram til 2010. Den desidert raskeste bestandsnedgangen fant sted i perioden fra 2006 til 2010. Modellene viser videre at fravær av oter stort sett kan fastsettes med stor sikkerhet (dvs. spesielt i fjelltraktene). Usikkerheten i estimatene er høyere der oter er forventet å være tilstede (dvs. langs kysten og i Østerdalen). Registreringene av oter i både Hjorteviltregisteret og Artsobservasjoner er imidlertid også sterkt klynget rundt storbyene langs kysten (dvs. Bergen, Ålesund, Molde/ Kristiansund, Trondheim/Stjørdal, Mosjøen/Mo-i-Rana, Bodø, Harstad/Tromsø). Basert på resultatene fra modelleringen kan man oppdatere tilstandsverdiene for oter i Naturindeks for Norge ved hjelp av de estimerte sannsynlighetene for forekomst av oter, og gi en bedre vurdering av usikkerhet knyttet til disse tallene. Likevel viser modellene at usikkerheten i estimatene blir sterk påvirket av om forekomst av oter er bekreftet eller avkreftet. Vi foreslår derfor at det legges feltinnsats i få verifisert forekomst eller fravær av oter – se neste avsnitt. Spesielt bør kommuner langs kysten og i Østerdalen prioriteres for å bekrefte eller avkrefte forekomst for å redusere usikkerheten i modellene. Fordi modellene er basert på en analyse på kommunenivå med en overvekt av registreringer i kystkommunene må i tillegg "fjellkommunene" inkluderes i registreringene. Dette for å unngå misvisning i sannsynlighetene for oterforekomst i elver og innsjøer i innlandet. Den mest praktiske og kostnadseffektive løsningen for å forbedre datagrunnlaget på den reelle utbredelsen og bestandstetthetsindeksen (antall forventede otre per kvadratkilometer) for oter i Norge vil være å benytte et utvalg av LUCAS-ruter. For å bygge overvåkingsmetodikken på en artsrelevant skala, blir 18x18 km LUCAS-rutene fordelt i 4 9x9 km ruter (heretter kalt 9x9 km LUCAS ruter). Hvilke ruter som skal velges baseres på modellene. Innenfor de utvalgte LUCAS-rutene kan oterforekomst kartlegges basert på funn av ekskrementer ved relativt lett tilgjengelige og egnete bruer. I utvalgte LUCAS-ruter samles det inn ekskrementer for å ekstrahere DNA for identifisering av individer, samt kjønn. Den reelle bestandsstørrelsen kan deretter estimeres basert på gjenfangstraten av kjente individer (truffet i andre ekskrementer) og populasjonsmodeller, slik at forholdet mellom den relative og reelle bestandstettheten kan beregnes. Vi foreslår at registreringene gjennomføres av frivillige, eventuelt i en kombinasjon med SNO personell. Aktuelle frivillige kan forsøkes rekruttert i allerede etablert nettverk, f.eks. TOV-E, eller eventuelt frivillige knyttet til rovviltovervåkingen. Vi foreslår at det gjennomføres et pilotprosjekt for å teste ut konkret metodikk, gjennomførbarhet samt en kostnadsvurdering før en eventuell overvåking settes i gang. Nye modellerte bestandsdata, vil også gjøre det mulig å verifisere eller avkrefte oterens status i Norsk rødliste for arter. I Norsk rødliste for arter 2010 er oter nå klassifisert som "Sårbar" basert på nedgangen av død oter registreringene i oterfallviltbasen. Som nevnt over, er det uklart om denne nedgangen skyldes manglende innsending av døde otre, eller en reell nedgang.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no