Publikasjon

Tittel Hjortejegeren i Hordaland
Undertittel En spørreundersøkelse om dagens jakttilbud, jegernes preferanser og ønsker om fremtidig tilrettelegging
Forfattere Andersen, O., Meisingset , E.L., Mysterud , A. & Aarhus , A.
År 2012
Kilde NINA Rapport 905: 30 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2508-3
Referat

Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema. Målgruppen var aktive hjorteviltje-gere med varierende erfaringsgrunnlag og geografisk tilhørighet. Totalt 967 utvalgte hjortejege-re fra Hordaland ble trukket ut og vi fikk svar 577 svar (59,7 %). En ikke-respons sjekk viste at representativiteten til utvalget var meget god i forhold til de som hadde svart og de som ikke hadde svart. Generelt var kvinner som jaktet hjort yngre enn menn, med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 39,7 år for kvinner og 47,5 år for menn. Bare 21 % hadde under 5 års erfaring med hjortejakt. Av de som jaktet hjort i 2010, var det hele 33 % som oppga å ha jaktet mer enn 21 dager, mens 11 % jakter inntil 5 dager. Jegerne i Hordaland jakter vanligvis sammen med venner (42 %) og familie (26 %). Gjennomsnittlig størrelse på jaktlaget var 6 personer, men vanligvis deltar mellom 4- 5 personer. Jegerne svarer at de ikke er overbeviste om at tilgangen og tilrettelegging for jakt er bedret, men de var mer enige om påstanden om at fokuset på å tjene penger på jaktsalg har økt. Det var mest vanlig å få tilgang til et jaktområde fordi man er grunneier selv (56 %), eller at man har fast tilgang til jaktområde (42 %). Om lag 1/3 av jegerne oppga å ha felt hjort. Vi fant et gjennomsnittsforbruk knyttet til hjortejakta i 2010 på henholdsvis 6195 NOK (± S.E. 804) for grunneiere og 8258 NOK (± S.E. 1157) for andre jegere. Gjennomsnittlig kostnad per felte hjort var 3367 NOK (± S.E. 271) alle typer dyr sett under ett. 62 % av jegerne svarte at de betalte for jakten, mens resten svarte at de ikke betalte noe for jakttilgangen. Den vanligste måten å beta-le for hjortejakta i Hordaland er stykkpris per løyve, uavhengig av type dyr. Om lag hver fjerde jeger betaler stykkpris som varierer ut i fra type dyr, eller betaler for jakta på andre måter. Vi fant at nesten halvparten av jegerne var villige til, eller ønsker, en variabel pris etter hvilken tid på jaktsesongen man er inne i. Omtrent hver femte jeger mener at intervallet mellom 21-40 kg er passe mengde kjøtt til egen bruk i husholdningen, mens litt over hver fjerde jeger mener at mer enn 50 kilo med hjortekjøtt er passe mengde kjøtt til eget bruk. Jegerne var mest enige i påstanden om at det er mye hjort i terrenget i deler av jaktsesongen, deretter skårer påstandene at «å reise bort sammen med familie/venner for å jakte hjort er en del av selve jaktopplevelsen». Samtidig får påstanden «Jeg jakter på egen eiendom og bor hjemme når jeg jakter hjort» en relativt høy skår. Det vil si, som allerede påvist, at mange av respondentene er grunneiere og jakter på egen eiendom. Jegerne er minst enige i påstandene om at de har problemer med å skaffe seg hjortejakt der de ønsker å jakte. De synes heller ikke at det er langt å reise til områder med god hjortejakt. Det var bare 11 % som svarte at de ønsket at terrenget var tilrettelagt på forhånd, mens 89 % ikke ønsket dette. Når det gjelder fremtidig tilrettelegging, synes jaktterreng hvor flere jaktme-toder kan benyttes, å være de mest attraktive. Videre bør terrenget ha god vilttetthet og stor sjanse for å felle dyr. Å leie jakt for kortere perioder (mindre enn to uker) synes ikke å være særlig interessant for jegere fra Hordaland. Den tilretteleggingen som rangeres høyest, er mu-lighet for å henge viltkjøtt på kjølelager. Deretter kommer ekstra jaktkoie som kan benyttes ved behov, å bli vist rundt på terrenget av den som leier ut/selger jakt slik at man blir kjent og at terrenget er tilrettelagt med skytetårn, rydda poster og merka skuddsektorer. Å få hjelp til å frakte felte dyr ut av terrenget er også noe som virker å være et interessant tilbud for jegerne. De minst interessante tilbudene er å leie guide/kjentmann under jakta, og at noen tar seg av slakting og partering eller leie hus av normal standard. Den mest populære jaktformen blant jegerne i Hordaland er smygjakt. Deretter kommer poste-ringsjakt i utmark morgen/kveld og posteringsjakt på innmark morgen/kveld. Dersom jegerne skulle velge «fritt» i fremtiden, ønsker de å disponere et eget jaktterreng (sammen med jaktlaget) der det er mulig å benytte flere jaktmetoder og som byr på gode sjan- ser for å felle dyr. Selv om mange også ønsker å jakte alene betraktes jaktlaget som et sosialt fellesskap og som viktig i den fremtidige hjortejakta. En betydelig hjortebestand (mye hjort) som gir gode muligheter til å felle hjort og felle alle dyra på den tildelte kvoten er den viktigste enkeltfaktoren for hjortejegerne når det gjelder motivasjonen til hjortejakt (Andersen mfl. 2011). Det er derfor viktig for grunneierne som ønsker å selge jakt i framtida at man både har en stor og attraktiv hjortebestand. Grunnlaget for at hjortejakt i framtida skal kunne være en næring for grunneiere ligger derfor nært opp til en sikker og god forvaltning av hjortebestanden. En forut- sigbar forvaltning med relativt små endringer i bestanden fra år til år vil være viktig for å kunne ha et attraktivt produkt å selge.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Hordaland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no