Publikasjon

Tittel Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge
Undertittel
Forfattere Dervo, B.K., Olstad , K., Kraabøl, M. & Qvenild, M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 820: 54 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2415-4
Referat

Rapporten er fra et prosjekt for Direktoratet for naturforvaltning (DN) med formål å vurdere risi-koen for det biologiske mangfoldet i Norge ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfi-bier. Vurderingene bygger på en liste på 26 arter fra Direktoratet for naturforvaltning fordelt på 9 slanger, 8 øgler, 4 skilpadder, 3 frosker og 2 salamandere. Det er i hovedsak amerikansk og australske arter. Det er 3 europeiske arter; perlefirfisle, gresk landskilpadde og europeisk ildsa-lamander. Blant forholdene som DN har ønsket vurdert er artenes evne til 1) overlevelse, 2) reproduksjon og 3) spredning under norske forhold. Vurdering av mulige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Norge skal blant annet omfatte risiko for negative effekter på A) stedegne arter og B) naturtyper. Vurderingen skal omfatte mulige miljøeffekter av de opplistede artene, samt mu-lige miljøeffekter av kjente følgeorganismer (herunder sykdomsfremkallende organismer og parasitter). Det skal også vurderes om en liberalisering av innførsel og hold av de aktuelle ar-tene kan forventes å medføre negative effekter på biologisk mangfold i de landene som artene hentes fra. Vi har valgt å bruke to ulike modeller for vurdering av risiko for introduksjon og etablering av eksotiske reptiler og amfibier, og mulige negative effekter av dette. Modell 1 er den kvalitative vurderingsmetode som er brukt for økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge (Artsdatabanken 2011). Etter denne klassifiseringsmetoden grupperes artene langs to akser som beskrives av invasjonspotensiale (spredningsevnen) på x-aksen og graden av økologisk effekt på y-aksen. Modell 2 er en australsk utviklet modell som vurder relativ risiko for artene (Bomford 2008; Bomford et al. 2005). Anslag på antall eksotiske reptiler og amfibier i Norge varierer fra 11 000 til 150 000. Anslage-ne er grove. Det er vanskelig med en rimelig grad av sikkerhet å gi et nøyaktig tall for antall individer av eksotiske reptiler og amfibier Norge. Anslagene fra vår intervjuundersøkelse og zoobransjens anslag med utgangspunkt i omsetning av utstyr og mat, er imidlertid i samme størrelsesorden, dvs. henholdsvis 80 000 og 100 000 individer. Risikoen for det biologiske mangfoldet i Norge ved import og hold av de 26 artene er svært lav. Det gjelder både risikoen for introduksjon og etablering av de eksotiske reptilene og amfibiene på DNs liste til Norge, med påfølgende negative effekter på stedegne arter og naturtyper direk-te eller indirekte via følgeorganismer. Det viser modellene som er brukt for å vurdere risiko for innførsel og hold. Artene på DNs artsliste er i all hovedsak tropiske og subtropiske. Noen få arter er tilpasset sydlige tempererte områder. Norges boreale klima er svært dårlig egnet for alle artene på listen. For artene på DNs liste er villfangst som omsettes i Norge, er villfangst i liten grad en trussel. De fleste dyrene kommer fra oppdrett. Det er imidlertid viktig fortsatt å ha fokus på villfangst, da handelen av villfangede reptiler og amfibier i stor grad er uregulert. Bare en liten andel av artene som omsettes blir overvåket gjennom CITES (forkortelse for Convention on Internatio-nal Trade of Endangered Species som også kalles Washingtonkonvensjonen og er en multila-teral internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med ville dyr og planter). En eventuell åpning for hold av reptiler og amfibier med utgangspunkt i en positivliste, vil gi et vesentlig bedre innsyn i eksisterende hold. Spesielt vil det gjelde oppdrett av disse artene som i følge informantene har et betydelig omfang i Norge i dag. En legalisering av hold av reptiler og amfibier vil trolig ikke endre dette risikobilde vesentlig. En noe økt risiko pga. langt flere dyr ved legalisering vil trolig balansere mot at dagens hold vil komme inn i mer ordnede former, spesielt ift veterinærtilsyn og kontroll med oppdrett. Det er få publiserte eksempler på spredning av følgeorganismer i forbindelse med import av de 26 artene i DNs artsliste. De mest aktuelle organismene å vurdere på generelt grunnlag omfat-ter flått og midd. Til tross for at forhold ved flåtts og midds økologi skulle tilsi at de har høyt po-tensiale for kolonisering, er de som ektoparasitter eksponert for variasjon i miljø, og dessuten tilgjengelige for overvåking og behandling.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no