Publikasjon

Tittel Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna
Undertittel Telemetristudie og pilotprosjekt med elfiskebåt
Forfattere Museth, J., Johnsen, S.I., Thomassen , G. & Dokk, J.G.
År 2013
Kilde NINA Rapport 944: 30 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2549-6
Referat

Bakgrunn: Eid kraftverk i Begna ble satt i drift i 2000. Oppvandring av ørret i fisketrappa og tettheten av ung ørret i Begna har vist en negativ utvikling i perioden fra utbygging til i dag. Årsakene til dette er trolig sammensatte og kan bl.a. skyldes reguleringsinngrepet og spredning av gjedde fra Sperillen oppover i Begna. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært at det er uttrykt bekymring for ørretens muligheter for å passere Eid kraftverk på nedstrøms vandring. Det er ikke tilrettelagt for nedstrøms vandring forbi kraftverket gjennom vannveier som slipper overflatevann. Turbininntak er neddykket (7 m) og flomlukene tapper vann fra bunnen. Hovedmålsettingen med dette prosjektet har vært å få økt kunnskap om opp- og nedvandring av gytemoden ørret forbi Eid kraftverk (vandringsdestinasjon, tidspunkt for returvandring, omfang av dødelighet ved nedstrøms passasje av kraftverket) i tillegg til økt kunnskap om bestandsstatus til ulike fiskearter i Begna belyst gjennom et pilotprosjekt med båtelfiske. Metode og materiale: Totalt 38 gytemodne ørret (27 – 72 cm) ble fanget i fisketrappa i Eid kraftverk og radiomerket i perioden 23. september – 4. oktober 2011. Gjennomsnittsstørrelsen til radiomerket fisk var 32.2 cm. Radiomerking og prosedyrer ble gjennomført etter tillatelse fra Forsøksdyrutvalget (saksnr. 2011/118160). Radiosenderne ble enten festet eksternt på fiskens rygg eller implantert i bukhulen. Radiopeiling ble hovedsakelig gjennomført manuelt fra bil med takmontert antenne. Det ble totalt gjennomført 47 posisjoneringsrunder. Den 29. og 30. september 2011 ble ni stasjoner i Begna opp- og nedstrøms Eid kraftverk undersøkt ved bruk av elfiskebåt. Totalt ble det fanget 596 fisk på 187 minutters effektiv fisketid (3.2 fisk per minutt effektivt båtelfiske). Det ble fanget 4 abbor, 35 gjedder, 16 sik, 221 ørekyt og 320 ørret. Resultater: Radiomerket ørret viste i all hovedsak målrettet oppstrøms vandring etter merking og ble deretter i hovedsak stående på samme sted inntil returvandring begynte etter endt gyting. Gytefiskene fordelte seg på flere gyteområder fra 2.0 til 17.5 km oppstrøms kraftverket. Det ble registrert varierende grad av forsinkelse hos radiomerket ørret fra de ble plassert i slusekammeret etter merking og til de svømte videre ut gjennom rør i dammen og fortsatte oppstrøms i vassdraget. Flere dagers forsinkelse ble registrert hos 10 av 38 radiomerket fisk (26 %). Disse ørretene ble stående i slusekammeret i gjennomsnitt 20 dager (fra 10 til 33 dager) før de fortsatte vandringene oppstrøms. Når fisketrappa ble stengt den 26. oktober stod det igjen 62 ørret i slusekammeret. Av disse var 4 radiomerket. Forsinkelsen medførte avbrutt gytevandring for en betydelig andel av ørreten. Vi registrerte nedvandring forbi kraftverket for 31 av 38 radiomerkede ørret (82 %). Returvandring fra gyteområdet og ned til inntaksmagasinet foregikk fra oktober 2011 til juni 2012. Ved utgangen av oktober og november måned hadde henholdsvis 41 og 69 % av fisken vandret ned til inntaksmagasinet. Til sammenligning foregikk kun 13 % av de registrerte nedvandringene forbi kraftverket i samme periode. Hovedtyngden av nedvandringer forbi kraftverket ble registrert på senvinteren/vårparten med 29 %, 35 % og 6 % i henholdsvis mars/april, mai og juni. Resultatet indikerer at kraftverksdammen medfører en betydelig forsinkelse med tanke på nedvandring. Imidlertid må det påpekes at reguleringsinngrepet trolig har skapt et attraktivt overvintringsområde oppstrøms kraftverket. I alt 11 av 31 ørret (35 %) som ble registrert på nedvandring forbi Eid kraftverk ble posisjonert i Sperillen. Fem av disse fiskene ble posisjonert nord for dammen i utløpet av Sperillen (ca. 25 km fra Begnas utløp i Sperillen). Forutsatt at vandringene startet i sørenden av Sperillen foretok disse ørretene gytevandringer på om lag 120 km tur-retur. Dette er et svært spesielt fenomen for så små gytefisk. Det er knyttet stor usikkerhet til skjebnen til de øvrige fiskene som vandret nedstrøms kraftverket. Dette skyldes at vi ikke har kunnskap om hvor disse fiskene ønsket å vandre. I tillegg er det vanskelig å skille effektene av dødelighet/skader som følge av nedstrøms passasje forbi kraftverket, predasjon fra gjedde under nedvandring gjennom stilleflytende deler av Begna (høy tetthet av gjedde) og eventuelt annen dødelighet. Ut i fra posisjoneringen vurderer vi at 12 av de øvrige ørretene som vandret ned forbi kraftverket var i live etter passering. I alt 8 ørret (26 %) som ble registrert på nedvandring forbi kraftverket ble vurdert å være døde kort tid etter passering. Det er stor usikkerhet knyttet til dette, men felles for alle er at det ikke ble registrert forflytning etter passering av kraftverket. Det ble regelmessig sluppet vann i flomlukene ved Eid kraftverk i forsøksperioden, noe som vanskeliggjør vurderingene av om fisken foretok nedvandring via turbiner eller bunnluker. Dette avviker fra informasjonen som ble gitt til oss i forkant av prosjektet. Den største nedvandringen skjedde i perioden 15. mars – 10. april (med flest fra 27. mars – 10. april). Det ser imidlertid ut som de fleste registrerte nedvandringene var forbundet med episoder med vannslipp i bunnluker. Vannslipp via bunnluker om våren er imidlertid forbundet med økning i vannføring og temperatur, faktorer som i seg selv trolig vil indusere vandring. Det er ikke foretatt en vurdering av hvor representativt driften av kraftverket i 2011/2012 er for andre år, og forholdene for nedvandring samt omfang av dødelighet kan derfor variere mye fra år til år. Maksimal registrert vannslipp via flomlukene i nedvandringsperioden var 81 m3/s. Dette er ikke mer enn at ørret som har vandret ned via disse har fulgt en neddykket vannvei. Undersøkelsen har derfor vist at tapping av overflatevann ikke er noe absolutt krav for nedvandring via kraftverk. Båtelfiske viste at tetthetene av ørret på de utvalgte strykstrekningene ved Bagn, nedstrøms Eid kraftverk og i Begnadalen var fra normalt til høye sammenlignet med andre elver hvor metoden er testet ut. Dette sier imidlertid ikke noe om utviklingen i tetthet av ørret fram til i dag på de utvalgte stasjonene. Det er fortsatt relativt høye tettheter av ørret på strykpartier i Begnadalen, men ørret er nesten fraværende på de mer stilleflytende partiene. Dominerende art på disse strekningene er gjedde og tettheten vurderes å være svært høye. Konklusjon: Fiskevandringene forbi Eid kraftverk følger et klassisk mønster og består både av oppvandring og returvandring av gytemoden fisk. Det er ikke tilrettelagt for nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og dagens løsning er ikke tilfredsstillende for å ivareta vandringssystemet. Effektiviteten til fiskepassasjen for oppvandrende fisk er ikke kjent, men løsninger for nedstrøms passasje bør i første omgang prioriteres og utredes. Generelt anbefales vannveier som slipper overflatevann som alternative nedvandringsruter for laksefisk, og en tilfredsstillende løsning innebærer trolig etablering av en ny vannvei i nærheten av turbininntaket. Behov for tiltak som leder fisken mot alternativ nedvandringvei og/eller hindrer fisk i å vandre inn kraftverksinntak bør vurderes (feks. redusert lysåpning i varegrind, avledere m.m.). Muligheter for å etablere en slik vandringsvei gjennom dammen eller eventuelt via slusekammeret i dagens fiskepassasje bør utredes. En alternativ løsning vil være å etablere et reglement som innebærer at bunnlukene skal åpnes et gitt antall dager høst, ettervinter og vår. Denne undersøkelsen har imidlertid vist at nedvandringen foregår over et langt tidsrom (oktober 2011 – juni 2012) og en optimal løsning vil være å etablere en alternativ nedvandringsvei som er tilgjengelig i så store deler av denne perioden som mulig og med minst mulig tap av kraftproduksjon. Eventuelle tiltak må evalueres og videreutvikles.
Oppdragsgiver Oppland Energi As, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no