Publikasjon

Tittel Fremmede arter
Undertittel Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter».
Forfattere Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F.
År 2012
Kilde NINA Rapport 915: 76 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2519-9
Referat

Fremmede arter er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Globalisering og økt internasjonal handel øker potensialet for utilsiktet spredning av fremmede arter over landegrenser. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer «på lasset» ved trans-port av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av planter og planteprodukter er en av de viktigste innførselsvektorene for slik utilsiktet spredning både globalt og i Norge. En rekke fremmede arter som allerede er observert i norsk natur eller kan ankomme i nær framtid (såkalte dørstokkarter) medfører økologisk risiko. Artsdatabanken definerer økologisk risiko knyttet til fremmede arter som en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt. Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal munne ut i forslag til overvåkingsprogram og i tillegg foreslå tiltak som kan bidra til å redusere risiko for innførsel av uønskede arter via planteimport. I prosjektet har vi konsentrert oss om import av planter som har stått utendørs på friland i opp-rinnelseslandet, dvs. flerårige trær, busker og urter som importeres med jordklump. I all hoved-sak er dette planter i varenummer 06029021 i Tolltariffen 2012. Denne importen er tredoblet fra ca. 5200 tonn i 1997 til ca. 15800 tonn i 2011, som tilsvarer økning fra omtrent 1000 til 3000 containere per år. I 2011 kom 95% av importen fra tre eksportland, Nederland (62%), Tyskland (25%) og Danmark (9%) og under 1% fra land utenfor Europa. I de store eksportlandene er planteindustrien organisert i store, dels multinasjonale selskaper og planter som importeres kan ha et annet opprinnelsesland enn eksportlandet. I Norge er importen delvis organisert gjennom grossister og delvis bedrifter som importerer direkte for egen detaljomsetning. Trans-porten foregår svært effektivt og det er i praksis bare kjøretida som avgjør hvor lang tid det tar fra en plante kommer til landet og til den er ute i detaljistleddet. Ingen varer kan distribueres fra importstedet før Mattilsynet har kontrollert og frigitt lasten, enten i form av en elektronisk do-kumentkontroll eller en fysisk kontroll. Fysisk kontroll omfatter visuell inspeksjon og leiting etter planteskadegjørere. Vi har gjort undersøkelser av plantelaster på to importsteder ved ankomsten fra utlandet felt-undersøkelser med søk etter fremmede arter (invertebrater og karplanter) ved den ene import-lokaliteten. Det ble samlet jord og strø fra 19 containerne, prøvene ble tatt med til laboratoriet for utdriving av invertebrater og deretter for dyrking av frøbank. Over 9000 individer av inverte-brater er registrert i prøvene. Av hensyn til arbeidsomfang på artsbestemmelse valgte vi å gå i detalj på artsgruppene biller, maur og nebbmunner. Det ble funnet minst 125 billearter og minst 10 av artene er ikke tidligere registrert i Norge, som soppmarihøna Holoparamecus cau-larum, kortvingen Platystethus nitens og aspargesbillen Crioceris asparagi. Harlekinmarihøne Harmonia axyridis ble funnet i importlaster fra Nederland og Spania. Observasjonene for biller antyder bortimot en lineær økning i antall arter med antall laster. Tegen Deraeocoris lutescens er eksempel på en art som ble funnet i feltstudien og som er oppført med Svært høy risiko på Svartelista. Likeledes ble argentinamaur Linepithema humile, som er oppført med høy risiko, funnet i store antall i laster fra Italia. Det ble registrert 2664 frøplanter av 78 ulike karplantearter i prøvene fra importlastene og av disse er åtte arter ikke tidligere funnet i Norge. Fremmede arter utgjør ca. 6% av individene og 15% av karplanteartene. Av disse er en art, klistersvine-blom (Senecio viscosus) vurdert til Svært høy økologisk risiko på Svartelista. I feltundersøkel-sen ble det registrert 16 karplantearter med kategori Høy eller Svært høy økologisk risiko. Det er lite overlapp mellom lastene i artsinventar av karplanter og særlig insekter (biller), så med et begrenset overvåkingsopplegg vil bare et mindretall av artene som kommer inn fanges opp. Ekstrapolering av Preston-modellen til 3000 laster gir som et grovt anslag over 1000 arter av stedegne billearter og biller med ukjent status, samt ca. 200 fremmedarter (100 med lav-høy risiko). Vi har i denne studien trolig bare fanget opp en liten andel (kanskje 10 %) av artene som kommer inn. Våre data har vist at vi foreløpig ikke har nådd taket på hvilke arter som kan komme inn med planteimport og dermed vet vi heller ikke nok til å fastslå hvor den høyeste risikoen ligger i for-hold til eksportland, type laster osv. Vår generelle erfaring er at de metodene vi har brukt er konstnadseffektive og relativt treffsikre. Vi vil foreslå å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge». Her bør både systematisk basisovervåking, effektstudier og systematisk kartlegging av spesifikke indikatorvariabler inngå. Det skisseres en overvåking med tre moduler. Omfang og ambisjonsnivå må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Eventuelle tiltak for å forhindre spredning og økologisk risiko ved import av planteprodukter skal forholde seg til store og dels motstridende interesser. Eventuelle tiltak kan deles i følgende kategorier: Overvåking/kartlegging. Etablering av et overvåkingsprogram er et viktig tiltak. Gjennom overvåkingsdata kan det utvikles sikrere modeller for å beregne risiko og fastslå risi-kofaktorer. Effektstudier. For å kunne vurdere økologisk risiko og effekt er det helt nødvendig å etablere effektstudier. Det finnes svært lite kunnskap om hvilke effekter fremmede arter har på norske arter og økosystemer. Dokumentert økologisk effekt er nødvendig for å sette i verk tiltak som begrenser import, ellers kan det oppfattes som handelshindring og være i konflikt med internasjonale handelsavtaler (WTO). Tiltak knyttet til selve importen og importsyste-met. Vi har påvist en tilnærmet lineær sammenheng mellom importvolum og mengden frem-mede arter, så alle tiltak som reduserer importen vil også redusere mengden fremmede arter. Et føre-var-tiltak er å holde seg oppdatert på hvillke arter som dukker opp og blir risikoarter i de store eksportlandene. Dette er et internasjonalt tema og Norge må være aktive i internasjonale prosesser og bidra til å få økologisk risiko på dagsorden i relevante fora. Tiltak etter at etable-ring av fremmede arter er dokumentert. Myndighetene bør utarbeide et system for vurdering og igangsetting av nødvendige bekjempingstiltak når det dokumenteres at fremmede arter har etablert seg. Ettersom kunnskapen om blindpassasjerer og risikofaktorer øker må kunnskapen også spres ut til norsk gartnernæring, distribusjonsaktørene og hageeiere i form av holdnings-skapende arbeid og infokampanjer.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no