Fakta om fjellreven

Utseende og størrelse

Fjellreven hører til hundedyrene der den utgjør den eneste arten i sin slekt. Artsnavnet skriver seg fra det greske ordet lagos (hare) og pous (fot) - Den ”harefotede reven” har poter som er sterkt bevokst med hår på undersiden slik som haren. En voksen fjellrev veier fra 2,5 til 8 kg. Hannene er gjennomgående noe større enn tispene. Fjellreven finnes i flere fargevarianter, hvorav den hvite og den blå er mest vanlig. Sandfargede valper har også blitt observert i Fennoskandia. På verdensbasis er 95 % av fjellrevene av den hvite varianten, mens observasjoner av valpekull i Norge viser en andel av blårev fra 25 til 50 %. Den blå fargevarianten dominerer på enkelte øyer, som Island, Jan Mayen og øyene på kysten av Nord-Amerika. Den mørke fargen gir her trolig en bedre kamuflasje mot de mørke omgivelsene som består av fjell og klipper. Sommerstid skifter den hvite fjellreven til sommerdrakt; hode, rygg og lår blir da brunsvart, mens buken, sidene og små partier rundt øynene blir gulhvite, mens blåreven blir ensfarget gråbrun.

Fjellreven har en svært karakteristisk kroppsform og bevegelse når den forflytter seg. Den beveger seg for det meste i kort galopp, med litt krum rygg og hodet lavt, noe som gir den et karakteristisk jumpende utseende om du skulle få øye på den i høyfjellet.

Fjellreven er ekstremt godt tilpasset å overleve i det barske høyfjellsklimaet. Den har tykk pels, en kort og avrundet kropp, små runde ører, kort snute og korte bein, som reduserer den totale kroppsoverflaten. Fjellrevens vinterpels har den høyeste isolasjonsevnen som er målt hos noe pattedyr og den kan tåle ekstrem kulde. God isolasjon og effektiv energibruk gjør at den taper lite energi til omgivelsene, den er også tilpasset å sulte i lange perioder med lite mat.