Palsmyr

Overvåking av palsmyr

Overvåkingsdata viser at palsmyrene i Norge forandres som en følge av klimaendringer. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker.

Palsmyr er en særegen myrvariant som vi i hovedsak finner i indre deler av Troms og Finnmark, og i noe mindre utbredelse i Dovreregionen.

Palser består av torvhauger med en frossen kjerne, dannet som følge av permafrost. Disse haugene varierer i omfang fra under en meter til flere meters høyde, og kan dekke flere hundre kvadratmeter av terrenget i sammenhengende palsplatåer. I tillegg til palsene kjennetegnes palsmyrer av en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer, våte starr- og myrullområder, og midlertidige permafrostformasjoner. Slike palsmyrsystemer er svært dynamiske, med kontinuerlig nydannelse, vekst og nedbryting av palser. Denne mosaikken i palsmyrsystemene skaper mange velegnede hekkeplasser og stor variasjon i tilgangen på mat for arter med ulike krav, og bidrar til palsmyrenes rike fugleliv.

Palsmyr. Foto: Annika Hofgaard/NINA Palsmyr. Foto: Annika Hofgaard/NINA

Karakterarter i myra

I Kautokeino kommune alene er det påvist omlag tjue arter hekkende vadefugl, og de aller feste av disse finnes i tilknytning til de store palsmyrene. Flere østlige vadefugler, særlig fjellmyrløper (nær truet, NT, på den norske rødlista), sotsnipe, lappspove og kvartbekkasin er sterkt knyttet til palsmyrsystemene i indre Finnmark. For alle disse fire artene vadefugl hekker det meste av den norske bestanden akkurat i palsmyrområdene.

Mens fjellmyrløper og kvartbekkasin er knyttet til de våteste partiene i palsmyra, dvs smeltesonene med starrvegetasjon, foretrekker sotsnipe og lappspove i større grad de tørre palsryggene. En annen karakterart i mange av palsmyrsystemene, brushanen er i sterk tilbakegang og også oppført på rødlista (VU). Brushanen legger gjerne spillplassene oppe på større, flatere palsrygger mens reiret legges i tett starrvegetasjon i de våtere partiene.

Lappspove er en av karakterartene er sterkt knyttet til palsmyrsystemene i indre Finnmark. Foto © Karl Birger Strann/NINA. Lappspove er en av karakterartene er sterkt knyttet til palsmyrsystemene i indre Finnmark. Foto © Karl Birger Strann/NINA.

Trusler

Som følge av global og regional oppvarming er det i senere tid registrert tilbakegang i både permafrost- og palssystemer. Hastigheten og omfanget varierer i det sirkumpolare utbredelsesområdet. Det antas at ytterligere klimaoppvarming med eller uten nedbørsøkning, vil resultere i ytterligere tilbakegang i de fleste palsområdene. Særlig i de mest marginale områdene, som inkluderer Norge, kan dette skje i løpet av noen få tiår.

Snødybde, -fordeling og -varighet i løpet av vinteren er av stor betydning for dannelse og tilvekst av permafrost i myr, og lave lufttemperaturer både sommer- og vinterstid er gunstig for palsutviklingen. Tørre forhold øker dessuten torvens isoleringsevne. Varmt og fuktig klima har motsatt effekt, og øker nedbrytingsprosessen av palsene som tiner. Temperaturøkning og nedbørsendringer vil dermed ha stor innvirkning på den langsiktige overlevelsen av artene tilknyttet dette spesielle miljøet.

De klimatisk mest sårbare palsmyrområdene er også svært sårbare for menneskelige aktiviteter som inkluderer f.eks. grøfting eller motordreven ferdsel, rekreasjon og transport. Sporene som etterlates kan påvirke de hydrologiske forholdene, torvoverflaten eller vegetasjonsstrukturen i myrområdene, og kan ha negativ påvirkning på palsoverlevelsen. Økt klimatisk marginalisering gjør at også beskjeden menneskelig påvirkning kan påvirke palsmyrene negativt. Dette kan sette langsiktig overlevelse av arter med preferanse for det særegne palsmyrmiljøet på spill, både lokalt og regionalt.

I Norsk rødliste for naturtyper i 2018 er palsmyr vurdert til å være sterkt truet (EN). For naturmangfoldet er det kritisk at den gradvise forsvinningen av de unike palsmyrhabitatene er en enveisprosess. Disse habitatene vil ikke bli erstattet i et fremtidig varmere klima. Bevaring av palsmyrområder er høyt verdsatt i Europa, som en av 65 prioriterte naturlige habitattyper.

Økosystemtjenester fra palsmyr

Palsmyrene har gjennom historien vært viktige for blant annet ferdsel, oppbevaring av mat og molteplukking. De permanent frosne myrene er lettframkommelige, gir tilgang til kjøleskaps-kalde steder også gjennom sommeren, og er rike på habitater som fremmer forekomst av molte. I tillegg til disse lokale økosystemtjenestene har palsmyrene også en global og regional tjenestefunksjon fordi de lagrer store mengder karbon, er rike fuglebiotoper og har betydelig produksjon av insekter.

Den raske klimadrevne nedgangen av permafrost i myrene i senere tid har sterkt endret tjenestene som palsmyrene leverer. Når permafrosten er borte, blir fremkommeligheten over myrene dårligere og molteproduksjonen sterkt redusert. Videre vil nedbrytning av den tidligere frosne torven føre til karbonutslipp til atmosfæren.

Karbon

Den nordlige permafrostregionen inneholder omtrent 40 % av det totale globale innholdet av karbon som finnes lagret under jordoverflaten. Områdene med permafrost i myr i Norge er i et globalt perspektiv små, men karbonmengden lagret i dem er betydelig. Økosystemene som ligger i områder med 0 °C som årsmiddeltemperatur, er sannsynligvis mest sårbare for klimaendringer, og myrområder i disse regionene har betydelig utveksling av de karbonholdige drivhusgassene metan og karbondioksid med atmosfæren. Mengden karbon som er lagret i permafrosten, og som avgis til atmosfæren når permafrosten i palsmyrene tiner, styres av hvor lang tid karbonakkumulasjonen har pågått. Karbon akkumuleres kontinuerlig i vannmettede myrer, men etter tining og nedbrytning av torven kan det ta flere århundrer til årtusener å gjenopprette den karbon-mengden som fantes i palsmyrene før permafrosten tinte.

Naturmangfold

Det er ingen arter som kun er tilknyttet palsmyrer, og vegetasjonen er ganske lik fra nord til sør, selv om det er noen forskjeller mellom regionene. For eksempel inngår finnmarkspors i myrsystemene i nord men ikke i sør. Allikevel er det mange arter og plantesamfunn som er typiske for palsmiljøet. Vegetasjonen er ofte dominert av lavarter på de mest utsatte delene av palsene, mens dvergbjørk, molte og moser (fra slektene sigdmoser, bjørnemoser og torvmoser; spesielt rusttorvmose) dominerer i de mindre utsatte delene av palsene. Omliggende myrområder er dominert av torvmoser (særlig bjørnetorvmose og skartorvmose) og myrull- og starrsamfunn, og de næringsrike nedbrytningsområdene rundt palsene er ofte dominert av artsrike urte- og mosesamfunn. I tillegg til disse miljøene gir åpne dammer og buskdekkede myrområder et stort spektrum av habitater for insektproduksjon, fugleliv og beitedyr. Palsmyrenes dynamiske og varierte mikrotopografi, vegetasjon og åpne dammer, danner viktige hekkeplasser for arter av migrerende andefugler, vadere og spurvefugler. Habitatmangfoldet vil avta raskt når prosessene som opprettholder det dynamiske palsmyrlandskapet endres til en enveis prosess mot et myrsystem uten palser og med færre dammer.

Foto: Annika Hofgaard/NINA Foto: Annika Hofgaard/NINA

Prosjektinformasjon

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprosjekt initiert av Miljødirektoratet.

Kontakt

Publikasjoner

Nyheter fra NINA

Norges palsmyrer tiner bort Publisert 22.11.2019

Overvåkingsområder

Prosjektet omfatter i alt seks utvalgte overvåkningsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør.

Ferdesmyra

Pals i Ferdesmyras vestre del. 

Bildet fra 2004 viser en betydelig større og høyere pals (3,25 m i 2004) enn bildet fra overvåkingens start i 2008. Palsens størrelse og høyde har siden minket raskt, og i 2018 var palsen helt borte. 

Foto: Annika Hofgaard/NINA. Foto: Annika Hofgaard/NINA.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: