News

NINA news

Verdens lengste tidsserie på rømt oppdrettslaks

Published on: 26. February 2019
Author: Anne Olga Syverhuset

Den norske tidsserien over rømt oppdrettslaks er verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen. Nå er alle data fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science.

Verdens lengste tidsserie på rømt oppdrettslaks
Rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Rune Muladal / Naturtjenester i Nord (C)

– Publiseringen er gjort i et samarbeid mellom alle de viktigste forskningsmiljøene i Norge, noe som er et ekstra kvalitetsstempel, sier Kevin Glover ved Havforskingsinstituttet.

Finansieringen er sikret gjennom bidrag fra både fiskeri- og miljøforvaltningen. 

– Ikke noe annet land har fått til en like omfattende overvåking, sier Kjetil Hindar som er forsker ved NINA.

Har undersøkt mer enn 300 000 laks

Da overvåkingsprogrammet ble startet i 1989, var det NINA som ledet arbeidet.

– Overvåkingen startet som et 3-årig forskningsprogram i 1989, og ble siden fulgt opp av forvaltningen for å tallfeste innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene under sportsfisket og høstfisket før gyting, forteller Ola Diserud i NINA. 

I løpet av perioden 1989–2013 ble skjell fra mer enn 362 000 laks analysert og klassifisert. 

– Andelen rømt oppdrettslaks i fangstene i denne perioden viste stor variasjon. Spesielt tidlig på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet var det store innslag av rømt oppdrettslaks. Vestlandet og deler av Midt- og Nord-Norge har hatt de høyeste andelene av rømt oppdrettslaks i fangstene, sier Diserud. 


Innslaget av rømt oppdrettslaks er høyest på Vestlandet og i andre oppdrettsintensive områder. Figuren viser gjennomsnittlig andel (mean incidence) rømt oppdrettslaks over årene 1989-2013, der både sommerprøver og høstprøver inngår i beregningen.

Fra og med 2014 er overvåkingen av rømt oppdrettslaks videreført i et nasjonalt program koordinert av Havforskningsinstituttet.

Samler data fra 200 elver

I det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk undersøkes det årlig over 200 elver for å få svaret på hvor mye rømt oppdrettslaks de inneholder. Mengden data øker år for år, og er den viktigste kunnskapskilden når det avgjøres hvilke elver det skal drives utfisking av rømt oppdrettslaks i.

– Rømt oppdrettslaks som gyter sammen med villfisk har negativ effekt på tilpasningene til villaksen. Derfor er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag når det skal avgjøres hvilke elver det bør drives utfisking av rømt laks i, forteller Vidar Wennevik som er dagens leder av overvåkingsprogrammet.

Nyhetssaken fortsetter under faktaboksen.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks

I perioden fra 1989–2013 gjennomførte Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåkingen i samarbeid med Rådgivende Biologer, Veterinærinstituttet og Uni Research Miljø (nå NORCE LFI). Natural Resource Institute Finland (LUKE) deltok i Tana og Neiden som deles mellom Norge og Finland. Deler av disse overvåkingsdataene har blitt publisert underveis men de har ikke blitt rapportert samlet før nå.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks slik det er nå, ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.

Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og Uni Research Miljø AS. I tillegg mottar programmet overvåkingsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.

Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.

 

Tallmaterialet viser økt fokus på å unngå rømming

Etter gjennomgang av hele tallmaterialet, ser forskerne en tydelig trend:

– Selv om produksjonen av oppdrettslaks har økt kraftig i denne perioden, ser vi at andel rømt oppdrettslaks ikke har økt tilsvarende. Det tyder på at strengere regelverk og tekniske krav til oppdrettsanlegg har hatt effekt og at oppdretterne har større fokus på å unngå rømming nå enn tidligere, sier Glover.

Han vektlegger at selv om utviklingen i prosent rømt fisk er positiv, betyr ikke det at antall rømt fisk er redusert.

– Dersom antall rømt fisk hadde økt like mye som produksjonen, hadde vi hatt svært mye mer oppdrettsfisk i elvene nå enn det vi har. Likevel er det så mye rømt fisk i elvene at vi gjennom overvåkingen ser at de ville laksebestandene har blitt genetisk påvirket, avslutter Glover.

Figuren viser (a) antall laks rapportert rømt fra oppdrettsanlegg, (b )andelen rømt oppdrettslaks i høstundersøkelser og (c) i sportsfisket. Gule punkter er gjennomsnittsverdier, og trendlinjer viser utviklingen over tid.

Referanser:

Escaped farmed Atlantic salmon in Norwegian rivers during 1989–2013

Domesticated escapees on the run: the second-generation monitoring programme reports the numbers and proportions of farmed Atlantic salmon in >200 Norwegian rivers annually

 

Kontaktpersoner i NINA:

Ola H. Diserud ola.diserud@nina.no 93218823

Kjetil Hindar kjetil.hindar@nina.no 93466746

 

Kontaktpersoner i HI:

Vidar Wennevik vidar.wennevik@hi.no 90662394

Kevin A. Glover kevin.glover@hi.no 48040035


Les mer:

Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks gir færre storlaks

Norsk lakseforskning får internasjonal anerkjennelse

Naturen prøver å stå imot genetisk påvirkning

Naturen skjuler den fulle effekten av genetisk påvirkning

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: