News

NINA news

Hvordan står det til med det biologiske mangfoldet i Norge?

Published on: 17. November 2020
Author: Camilla Næss

Naturindeks for Norge gir en oversikt over utviklingen av biologisk mangfold i Norge. Naturindeks 2020 viser at det er stor variasjon i tilstanden mellom de største økosystemene.

Hvordan står det til med det biologiske mangfoldet i Norge?

– Skal vi greie å snu negative trender med tap av biologisk mangfold er det viktig å ha kunnskap om tilstanden til det biologiske mangfoldet og hvordan den endrer seg over tid, hvorfor endringene oppstår og hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste, sier Simon Jakobsson, forsker i NINA.

Naturindeks for Norge er den største sammenstillingen vi har av kunnskap om tilstanden for det biologiske mangfoldet i Norge. Ved å se på utviklingen til en rekke arter (indikatorer), gir indeksen et bilde på i hvilken grad det biologiske mangfoldet er påvirket av menneskelig aktivitet, og hvilken vei utviklingen går. Naturindeksen identifiserer også viktige kunnskapsbehov for en bedre overvåking av norsk natur.

Sju store økosystemer inngår i Naturindeks for Norge; skog, fjell, åpent lavland, våtmark, ferskvann, kystvann og hav. Referansetilstanden til hvert økosystem tilsvarer verdien 1 på naturindeksskalaen. Den beskriver intakt natur, upåvirket av mennesker. Motsatt ende av skalaen, verdien 0, tilsier at økosystemet er ødelagt.

– Naturindeks 2020 viser at tilstanden i enkelte norske økosystemer er betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har indeksene for skog, fjell og åpent lavland. I økosystemene våtmark, ferskvann, hav og kystvann er tilstanden bedre, sier Jakobsson.

Indeksen oppdateres hvert femte år, og beregnes basert på overvåkingsdata, modellberegninger og ekspertvurderinger. I alt 260 indikatorer inngår i beregningene. Naturindeks viser tilstandsindeks for hver enkelt indikator, for økosystemene og for utvalgte temaindekser som for eksempel amfibier.
 

Småsalamander inngår i temaindeks amfibier. Foto: Børre K. Dervo / NINA. 

Stor variasjon i tilstand mellom økosystemene

I grove trekk viser Naturindeks en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, og en svak negativ utvikling for fjell siden årtusenskiftet. For åpent lavland er det en klar nedgang. De øvrige økosystemene har vært nokså stabile, med noe mindre variasjoner mellom år og regioner.

Hav: tilstandsindeks 0,70

Naturindeksen for hav viser en positiv utvikling fra 1990 til 2010, men de siste ti årene har det vært en svakt negativ trend for økosystemet. Denne utviklingen ser nokså lik ut for de ulike havområdene, med unntak av Nordsjøen, der vi ser et mer stabilt nivå for Naturindeksen.

Store naturlige miljø- og bestandsvariasjoner i sterkt forvaltete bestander i kombinasjon med et relativt tynt datagrunnlag gjør det vanskelig å skille ut tydelige trender for økosystemet i sin helhet.

Høsting og klima er de viktigste påvirkningene, samtidig som det er dårlig kunnskap om langtidseffekter av havforsuring på det biologiske mangfoldet.


Utviklingen i Naturindeks for hav.

Kystvann: tilstandsindeks 0,67

Naturindeksen tyder på at tilstanden i kystvann totalt sett har vært relativt stabil de siste 30 årene, med en svak nedgang den siste femårsperioden, drevet av en negativ trend i Nord-Norge.

Endret klima, forurensing og menneskedrevne forskyvinger i næringskjedene har de siste årene hatt negativ påvirkning på blåskjell i Sør-Norge, en viktig indikator for bunnøkosystemet i kystvann.

Tareskogen i Nord- og Midt-Norge har en positiv utvikling. Tilstanden for sukkertare i sør ble kraftig redusert mellom 1990 og 2000, men viser nå tegn til svak forbedring. Kystvann erfarer en svært kompleks påvirkningsprosess som inkluderer forurensing, oppdrettsanlegg, båttrafikk og andre menneskelige inngrep, og disse varierer mellom ulike deler av kysten.


Utviklingen i Naturindeks for kystvann. 

Ferskvann: tilstandsindeks 0,74

Tilstandsindeksen for biologisk mangfold i ferskvann i Norge generelt høy.

Tilstanden på Sørlandet og deler av Vestlandet er noe lavere, noe som skyldes omfattende og langvarig forsuring. En rekke forvaltningstiltak er satt i verk etter 1990, der blant annet fredning av enkelte truete arter, reduserte tilførsler av sur nedbør og kalking av vassdrag, noe som har hatt en positiv effekt. Samtidig har økt overgjødsling og habitatødeleggelser ved vannkraftutbygging og andre inngrep hatt en negativ effekt. I samvirke med klimaendringer forventes dette å føre til økt press på det biologiske mangfoldet i ferskvann i framtiden.


Utviklingen i Naturindeks for ferskvann.

Våtmark: tilstandsindeks 0,68

Naturindeks for våtmark har hatt en svak nedadgående utvikling fra 1990 til 2010, med en tilnærmet uendret verdi fra 2010 til 2019.

Indikatorene er i hovedsak påvirket av menneskelig aktivitet, med unntak av f.eks. palsmyr som er påvirket av klimaendringer.

De siste årene har flere myrer blitt restaurert i Norge, men det vil fortsatt være behov for å restaurere og verne våtmarks-arealer for videre forbedring av tilstanden i økosystemet i Norge.

Det er i tillegg stort behov for et bedre datagrunnlag for å fange opp tilstanden i våtmark.


Utviklingen i Naturindeks for våtmark.

Skog: tilstandsindeks 0,41

Naturindeksen for skog viser relativt lave verdier for det biologiske mangfoldet, med en negativ trend mellom 1990 og 2000, og en økende trend etter 2010.

Flere nøkkelindikatorer som er negativt påvirket av skogbruk, som eldre lauvsuksesjon, gamle trær og død ved, bidrar relativt sterkt til det lave nivået.

En negativ utvikling for smågnagere og flere fugleindikatorer er medvirkende årsaker til nedgangen tidlig i perioden, mens indikatorene blåbær, gammel skog og rogn-osp-selje bidrar til økningen etter 2010.

Utviklingen over tid illustrerer at endringene i skogøkosystemet skjer langsomt.


Utviklingen i Naturindeks for skog.

Fjell: tilstandsindeks 0,56

Naturindeksen for fjell viser en gradvis nedgang i perioden 1990–2019 i alle deler av landet, men går noe saktere i Nord-Norge.

Negativ utvikling for smågnagere, lirype og fjellrype i den samme perioden har trukket indeksverdiene ned, samtidig som villrein og tamrein har trukket indeksen for fjellet opp.

Temaindeksen for alpine spurvefugler viser seg å være relativt stabil gjennom perioden. Indeksverdien for jerv har økt noe i siste periode, men arten ligger svært langt unna naturlige tettheter, mens tilstanden for kongeørn er nært referansetilstanden for arten.

Klimaendringer kan true fjellnaturen på lang sikt, men mange arter er også negativt påvirket av arealbruk.

Utviklingen i Naturindeks for fjell. 

Åpent lavland: tilstandsindeks 0,44

Naturindeksen for åpent lavland har lav verdi og en negativ utvikling fra 1990 til 2019.

Hovedårsaken til den lave verdien er opphør av ekstensiv skjøtsel i jordbruket (beite, slått eller lyngsviing), med påfølgende gjengroing eller intensivert drift av arealene (økt gjødsling, sprøyting, jord-bearbeiding etc.).

Naturindeksen viser en fortsatt negativ utvikling for tilstandsindikatorene for naturtypene kystlynghei og seminaturlig eng og strandeng. Dette er naturtyper som er viktige for bestandsutviklingen til en rekke arter. Ekstensiv skjøtsel er nødvendig for å opprettholde slike seminaturlige naturtyper og det tilhørende biologiske mangfoldet.


Utviklingen i Naturindeks for åpent lavland. 

Kontakt: Simon Jakobsson

Les mer:

Resultater, datagrunnlag og bakgrunnsinformasjon for indikatorer, temaindekser og hovedøkosystem kan studeres i detalj i innsynsløsningen www.naturindeks.no.

Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) 2020. Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886. Norsk institutt for naturforskning.

Naturmangfoldet i Norge betydelig redusert (Miljødirektoratet)

Om Naturindeks for Norge

Arbeidet med Naturindeks koordineres av Miljødirektoratet på oppdrag av Klima- og miljødepartementet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt ansvar for å lede prosjektet Natur-indeks for Norge 2020.

NINA har ansvar for utvikling av rammeverket, samt å etablere, oppdatere og vedlikeholde sentral database og innsynsløsning for Naturindeks, i samarbeid med en rådgivende faggruppe etablert av Miljødirektoratet.

I tillegg til NINA deltar Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Artsdatabanken i den rådgivende faggruppen.

Havforskningsinstituttet (HI), NIBIO, NINA, NIVA og NTNU Vitenskapsmuseet har levert data og ekspertvurderinger til sentral data-base.

Naturindeks for Norge 2020 er beregnet av NINA med basis i data som dataleverandørene har lagt inn i databasen for Naturindeks.

 

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: