Referat
Etter forliset av det islandske containerskipet Godafoss ved på Kvernskjær, mellom Asmaløy
og Kirkøy utenfor Hvaler i Østfold 17.februar 2011, ble det anslått at 112 m3 olje lakk ut i sjøen,
og mange sjøfugler ble rapportert med oljeskader i fjærdrakten. Det ble satt i gang et omfattende
arbeid med å begrense skaden, registrere skadeomfang og rydde opp i tilsølte områder.
I regi av Kystverket ble det satt i gang miljøundersøkelser for å vurdere bl.a. det totale skadeomfanget
på marint miljø etter forliset. NINA ble gitt ansvaret for å vurdere effekter på sjøfugl.
Denne rapporten omfatter således arbeidet som ble igangsatt for å kartlegge akutt skadeomfang
og vurdere hvilke sjøfuglbestander som ble rammet. Ærfugl var den arten som tilsynelatende
ble sterkest rammet og rapporten fokuserer derfor mest på denne.
NINA ble ikke mobilisert i forbindelse med selve ulykken, og har derfor hatt svært liten innvirkning
på hvordan arbeidet i akuttfasen ble gjennomført. Det ble satt i gang en rekke tiltak for å
dokumentere skadeomfang og disse er omtalt under.
Kartlegging / tellinger
Det er ikke gjennomført tellinger som kan vise om sjøfuglbestandene endret seg i løpet av
akuttfasen for oljeutslippet fra Godafoss. Det ble i flere fylker talt bare noen få dager i den mest
akutte fasen, og senere tellinger dekket bare i liten grad de samme områdene som tidligere.
Dette kunne nok for en del skyldes de rådende og skiftende is- og værforhold, til dels med
sterk kulde, som gjorde registreringene vanskelige å gjennomføre.
Økt menneskelig aktivitet i området som ble berørt av oljen i dagene etter forliset, kan ha
skremt fugl inn i områder de vanligvis ikke benytter. De gjennomførte registreringene av sjøfugl
synes bedre strukturerte i Vestfold og Telemark, som hadde erfaringer fra tilsvarende arbeid
etter Full City-ulykken, enn i de andre fylkene som ble berørt. Dette gjort det problematisk å
vurdere resultatene i ettertid. En av grunnene til dette er at dekningsgraden (hvilke områder
som ble talt) er mangelfullt dokumentert.
Registrering av døde og oljeskadde individer
En samlet vurdering av alle registreringer av oljeskadde og døde ærfugler viser at minimum
1000 ærfugler døde som en følge av forliset av Godafoss. Dette forutsetter at alle de oljetilsølte
fuglene døde som en følge av tilsølingen, uavhengig av graden av tilsøling. Sannsynligvis er
tallet betydelig høyere ettersom oljeskader på hunner kan være vanskelig å oppdage på grunn
av den mørke fjærdrakten.
Erfaringer fra andre oljesøl viser at ærfuglene er svært sårbare for selv små flekker med olje,
så dette representerer en rimelig antagelse. Når is- og værforholdene under miljøundersøkelsene
tas i betraktning, vil vi anslå at det reelle tallet på ærfugl som omkom som følge av forliset
ligger et sted mellom 1500 og 2000 individer, dvs. tilsvarende anslaget for Full City, men det
kan også ha vært høyere enn dette.
Tilsvarende vurdering for andre arter enn ærfugl viser at minimum 1000 andre sjøfugler døde
som følge av Godafoss-forliset. Enkelte arter (de som ikke alltid må hente maten på sjøen) kan
overleve med små oljeskader, men kuldegradene tatt i betraktning, gjelder nok dette bare et
lite antall ved dette oljeutslippet. Ut fra en helthetsvurdering synes det rimelig å anta at i størrelsesorden
1500 individer av andre sjøfuglarter enn ærfugl strøk med som en følge av forliset
av Godafoss.
Spesielt for denne ulykken var at så mange som 90 knoppsvaner ble skadet av oljeutslippet.
Herkomst for rammede ærfugler
Både post mortem-analysene av ærfugl, og tidligere analyser av ringmerkingsresultater, sannsynliggjør
at det i stor grad var lokale ærfugler som ble rammet av oljesølet etter forliset av
Godafoss.
Bestandsovervåking
Tellinger av ærfugl og store måker på noen få hekkelokaliteter i Vestfold, indikerer at oljeutslippet
kan ha hatt negative effekter for hekkebestanden i noen områder for både ærfugl, svartbak
og gråmåke. Sildemåken, som bare i liten grad overvintrer langs norskekysten, viste derimot
ingen endring i hekkebestanden. Dersom bestandsnedgangen for svartbak og gråmåke er reell,
kan det ta flere år før bestanden tar seg opp igjen innenfor akuttområdet.
Videre arbeid.
Hekkebestanden av ærfugl langs Skagerrakkysten har vært overvåket årlig siden slutten av
1980-tallet. Denne lange tidsserien har meget stor verdi som bakgrunnsmateriale for å kunne
evaluere langtidseffektene av forliset av Full City og nå Godafoss. I de kommende årene vil
utviklingen i hekkebestanden i området som ble påvirket av oljesølene bli fulgt nøye, og sammenlignet
med utviklingen i kontrollområder på andre deler av Skagerrakkysten.
Det er utfordrende å gjennomføre en oljevernaksjon og oppfølgende miljøundersøkelser under
så røffe vær- og temperaturforhold som rådet etter Godafoss-ulykken, og med et såpass stort
influensområde. Dette stiller krav til bedre planlegging av beredskapen, slik at miljøundersøkelser
ved framtidige utslipp kan fremskaffe et best mulig datagrunnlag for å vurdere både kortsiktige
og langsiktige effekter på sjøfuglbestandene. Det ligger således et betydelig forbedringspotensial
i å videreutvikle registreringsmetodikk, bl.a. for å kunne telle hanner og hunner
av ærfugl hver for seg. Hos de fleste andefugler har hunnene en mørk fjærdrakt som gjør det
vanskelig å registrere små oljeskader.
|