Nyheter

 

Doktorgrad om overgangen mellom skog og fjell

Publisert: 23. oktober 2020
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Jørn Olav Løkken forsvarer i dag doktorgradsarbeidet sitt. Han har undersøkt hvordan temperaturøkning og endret arealbruk påvirker områder i overgangen mellom skog og fjell.

Doktorgrad om overgangen mellom skog og fjell
Jørn Olav Løkken har brukt flere ulike metoder som utfyller hverandre i arbeidet sitt. Blant annet har han besøkt gamle prøveflater som ble lagt ut i 1994. Foto: Siri Lie Olsen / NINA.

Overgangen mellom tett skog og åpne fjellområder er globalt sett i stor grad regulert av temperatur. Dermed forventes det at vegetasjonen vil flytte seg oppover i landskapet og at artssammensetningen vil endres når temperaturen øker som en følge av klimaendringer. Det er imidlertid ikke en selvfølge at det skjer, da mange andre klimafaktorer og arealbruk påvirker vegetasjonen lokalt og regionalt.

Jørn Olav Løkken har i doktorgradsarbeidet sitt undersøkt noen av de faktorene som påvirker disse områdene i overgangen mellom skog og fjell i Skandinavia, og da spesielt samspillet mellom temperaturøkning og endringer i arealbruk. Løkken har utført doktorgradsarbeidet sitt på NINA i samarbeid med NTNU, og har hatt seniorforskerne Annika Hofgaard og Marianne Evju fra NINA som veiledere, i tillegg til professor Lars Söderström og professor Richard Strimbeck på NTNU. Doktorgraden er knyttet til prosjektet ECOFUNC, finansiert av Norges forskningsråd. 

Fant endringer i artssammensetningen

Løkken så lite fortetting av trær oppover i landskapet i de områdene han har undersøkt, selv om forflytning av skogen har blitt påvist flere andre steder. 

– Sauebeite i områdene gjør at selv om trærne i området kan bli gamle, blir de ikke så høye, eller bruker veldig lang tid på å bli høye, forklarer han. Det gjør at forflytning av skogen skjer veldig sakte. 

Dette viser at på lokal skala kan faktorer som beitedyr bremse effekten av temperaturøkning, slik at vi får lokale avvik fra den globale trenden.

Derimot så han at feltsjiktet, det vil si urter, gras og små vedplanter, beveget seg oppover i terrenget.

– Jeg så at mengdeforholdet mellom arter blir likere den man finner på lavere høyder, forteller Jørn Olav Løkken.


Bruker flere metoder som utfyller hverandre

– Noe av det mest gøyale med doktorgraden er at vi har brukt lange tidsserier og mange metoder som utfyller hverandre, forteller Løkken.

Undersøkelser av faste ruter som besøkes på nytt mange år senere har vært en viktig brikke i arbeidet. 

– Vi besøkte rutene som min veileder Annika Hofgaard la ut i 1994, på nytt i 2016. Rutene var godt markert, og vi fant igjen nesten alle rutene, forteller han.

Han legger til at at mange store vitenskapelige artikler i dag bruker gamle botaniske observasjoner til sammenligning.

– Siste nummer av Journal of Vegetation Science er sågar et spesialnummer dedikert til hvorfor permanente prøveflater fortsatt er viktig i forskning på vegetasjon, sier han.

Løkken har brukt andre metoder for å fylle inn informasjonen som mangler, siden det, som han sier, er en 20 års «black box» mellom disse årene. Han har blant annet gjort eksperimenter hvor han har sammenlignet effekter av sauebeite og økt temperatur på småbjørk og vegetasjonen i feltsjiktet, samt studert årringer for å se hvordan trærne har vokst. 

– Det gir gode data på når plantene og trærne har etablert seg. Kombinert med for eksempel høydemål på hvert enkelt tre kan vi si noe om hvor fort de vokser seg høyere, for å kunne se noen mønster i hva som har skjedd i løpet av de siste tiårene, sier Løkken.

Den offentlige prøveforelesningen til Jørn Olav Løkken har temaet «Changes in forest cover globally: causes and consequences» og starter i dag, 23.10, kl 10.15, mens han skal forsvare doktorgradsarbeidet sitt kl 13:15.

Disputasen kan følges via Zoom.

Les mer informasjon på NTNUs nettsider.

Vi ønsker Jørn Olav lykke til!

Foto: Siri Lie Olsen.
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: