Nyheter

 

Flueavl kaster lys over 100 år gammel biologigåte

Publisert: 16. september 2015
Tekst: Anne Olga Syverhuset

–   På bare 26 generasjoner klarte vi å lage mer ekstreme kombinasjoner av egenskaper hos bananfluene enn over 50 millioner år med evolusjon har klart.

Flueavl kaster lys over 100 år gammel biologigåte
Fluevinger bidro til å kaste nytt lys over en gammel gåte. Foto: David C. Houle / Florida State University.

Det sier NINA-forsker og tidligere postdoktor ved Center for Biodiversity Dynamics (CBD) på NTNU, Geir H. Bolstad. Sammen med forskere ved Florida State University, CBD ved NTNU og CEES ved Universitetet i Oslo har han klart å kaste lys over et spørsmål forskere har lurt på i over 100 år:

– Kan de sterke sammenhengene mellom størrelse og andre biologiske egenskaper endres ved naturlig utvalg?

58 046 bananfluer (Drosophila melanogaster) ble brukt i eksperimentet der forskerne bevisst avlet fram kombinasjoner av egenskaper du normalt ikke finner i naturen.

Det mest overraskende var at når forskerne sluttet med kunstig utvalg av bananfluene, gikk egenskapene tilbake til utgangspunktet av seg selv på bare 15 generasjoner.

Flere generasjoner med kunstig seleksjon ble reversert i løpet av kort tid da den naturlige seleksjonen fikk fritt spillerom. Hvorfor? Det krever en lengre forklaring.

Bananflue (Drosophila melanogaster). Foto: Aka/ Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0.

 

Sterk sammenheng mellom størrelse og form i naturen

I naturen er det ofte slik at vi finner en sterk sammenheng mellom kroppsstørrelse og form, anatomi og fysiologi.

Som for eksempel at store dyr har relativt sett mindre hjerner enn små dyr, eller at forbrenningen hos et dyr kan beregnes med en formel med utgangspunkt i kroppsstørrelsen. I biologien kalles dette for allometri.

Slike sammenhenger finner vi både innenfor arter og mellom arter, og sammenhengene er ofte nærmest uforandret over lang tid.  Noen ganger er sammenhengene så sterke at de blir regnet som naturlover.

Spørsmålet biologene har lurt i over 100 år er altså om slike sammenhenger kan endres ved naturlig utvalg.

 

Naturlov: Små vinger er rundest

For fluer er det normalt slik at små vinger er rundere enn store vinger. Denne sammenhengen mellom rundhet og størrelse er veldig konsekvent, og over 50 millioner år med evolusjon har nesten ikke rokket ved den. På bare 26 generasjoner med kunstig seleksjon av fluer klarte imidlertid forskerne å endre dette.

–   Vi klarte å selektere slik at små vinger ble enda rundere i forhold til de store, men også motsatt, slik at de store vingene ble rundere enn de små, forklarer Bolstad.

Å få vingene til simpelthen å endre form eller størrelse ved seleksjon er lett, ifølge Bolstad, som presiserer at det de har gjort er å endre sammenhengen mellom form og størrelse i populasjonen.

Altså, proporsjonene mellom ulike trekk endrer seg systematisk på en annerledes måte, som om for eksempel fingrene var lengre på små hender enn på store.   

 

Tilbake til utgangspunktet på bare 15 generasjoner

Men da forskerne holdt opp med kunstig seleksjon, kom altså sammenhengen mellom størrelse og rundhet tilbake på bare 15 generasjoner.

Hos fluer der bare den gjennomsnittlige vingeformen var kraftig endret gjennom kunstig seleksjon, men ikke sammenhengen mellom vingeform og størrelse, ble det ikke observert en slik tilbakegang.

I naturen er vingeform- og størrelse viktig for aerodynamikken, men i laboratoriet skulle ikke dette utgjøre noen vesentlig fordel eller ulempe for fluene.

 

Påvirker andre egenskaper negativt

–   Grunnen til at sammenhengen mellom størrelse og rundhet gikk tilbake til utgangspunktet er sannsynligvis at vi har selektert på gener som også påvirker andre egenskaper negativt, forklarer Bolstad.

Den naturlige seleksjonen «rettet» derfor opp den kunstige seleksjonen, og det i løpet av få generasjoner, fordi de negative egenskapene ga en ulempe i konkurransen om å føre genene videre.

Dette er i tråd med teorier innen biologi om at grunnleggende utviklingsprosesser i en organisme blir knyttet opp mot mange andre egenskaper, slik at de samme genene påvirker en rekke egenskaper.

Allometriske sammenhenger, slik som sammenhengen mellom vingeform og størrelse hos fluene, blir regnet for å være et produkt av slike grunnleggende utviklingsprosesser. Kunstig seleksjon på slike sammenhenger, er derfor forventet å påvirke vitale egenskaper hos organismen negativt.

–  Dette kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor noen egenskaper og sammenhenger holder seg uforandret gjennom millioner av år med evolusjon, forklarer Bolstad.

Så hva blir svaret på den gamle biologigåten? Kan de sterke sammenhengene mellom størrelse og andre biologiske egenskaper endres ved naturlig utvalg?

–  I prinsippet, ja, men i praksis er det lite trolig på grunn av de skadelige sideeffektene, i alle fall over et kortere tidsrom. Over mange millioner år med evolusjon er det likevel mulig gjennom at naturlig seleksjon kan favorisere mutasjoner som kompenserer for de skadelige effektene og dermed endre sammenhengene permanent, forklarer Bolstad.

 

Publisert i anerkjent tidsskrift

Resultatene fra studien, som er finansiert med midler fra Forskningrådet, er denne uka publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet PNAS.

–   Dette prosjektet har vært et fantastisk samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner rundt spørsmålet om prosesser som begrenser evolusjon. Resultatene av studiet gjør at vi skjønner mye mer om evolusjon av allometri, men resultatene har samtidig gitt opphav til nye spørsmål om utvikling og seleksjon, avslutter Christophe Pélabon, professor i evolusjonsbiologi ved NTNU og leder for prosjektet ved CBD.


Kontaktperson i NINA: Geir H. Bolstad

Les hele artikkelen i PNAS

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: