Befolkningsvekst og velstandsutvikling har økt behovet for energi verden over. Klimautfordringene gjør at blikket i stadig større grad rettes mot fornybare energikilder. Samtidig er mange arter og naturtyper under press, og det kan oppstå konflikter mellom behovet for produksjon av energi og miljøet.

Villrein og vannkraft

Et eksempel ser vi i fjellene i Sør-Norge, hvor villreinen har vært på vandring i 10.000 år. Utbyggingen av vannkraft i Norge på 1900-tallet resulterte i neddemning av områder, kraftledninger. Sammen med hytteutbygging, turisme og økt ferdsel i fjellet har det bidratt til at villreinens leveområder har blitt kraftig redusert. Videre danner infrastrukturen barrierer for reinens tradisjonelle trekkruter mellom kalvingsområder, sommer- og vinterbeiter. 

Med den siste ville fjellreinen i Europa har Norge et internasjonalt ansvar for å forvalte arten, og sikre reinens leveområder for framtida. På den andre siden har vi menneskets behov for energi, friluftsliv og avkobling. I mellom er det en hel rekke andre hensyn og interessegrupper som skal ivaretas. 

Hvordan kan vi best mulig balansere ulike hensyn og krav? 

– Fram mot 2020 er det åpnet for revisjon av vilkårene knyttet til eksisterende vannkraftkonsesjoner, med økt fokus på bærekraft og avbøtende tiltak. Vi tar utgangspunkt i disse revisjonsprosessene og presenterer en ny tilnærming til arealplanlegging og utbygging i villreinområder, sier Manuela Panzacchi, forsker i NINA. 

Simuleringsverktøy

Panzacchi leder forskningsprosjektet «Renewable Reindeer» som utvikler nye verktøy som skal legge til rette for både villrein, vannkraftproduksjon, bærekraftig arealplanlegging og arealbruk i fjellet.

Flere år med GPS-merking av villrein har gitt forskerne unik kunnskap om reinens atferd og bevegelsesmønster. Disse dataene kobles blant annet med lokalkunnskap, klimatiske data, kart over eksisterende infrastruktur med mer - og viser landskapet sett fra reinens perspektiv. 

Det gir et solid grunnlag for å forutsi hvordan nettverket av infrastruktur og inngrep påvirker reinens atferd og vandringsmønster. 

–Prosjektet er inne i sitt andre år, og så langt har vi utviklet en målemetode for å beregne habitatets funksjonalitet – det vil si et mål på i hvilken grad infrastruktur i et gitt område fører til fragmentering og tap av leveområder, forklarer Panzacchi. 

Gitt at en vei anlegges fra A til B, eller en eksisterende vei flyttes fra C til D. Hvordan vil det påvirke villreinen? Kanskje er den beste løsningen å begrense eller stenge veien i deler av året? Eller hva om en vil bygge ei hytte i et villreinområde, vil det ha betydning for reinens områdebruk? 

– I arbeidet med en planprosess kobler vi de ulike løsningsforslagene opp mot simuleringsverktøyet, som måler/beregner hvordan villreinen responderer på de ulike scenariene. Dermed kan vi identifisere realistiske og kostnadseffektive løsninger, eller forslag til avbøtende tiltak, og veilede beslutningstakere i planleggingen, utdyper Panzacchi. 

Neste år er forskerne trolig klare til å ta i bruk metoden i Setesdal Ryfylke, Nordfjella og Snøhetta. 

Viktig samarbeid

Noe av styrken i prosjektet er brukermedvirkning og det tette samarbeidet mellom internasjonale forskningsmiljø og lokale aktører. Erfaringer viser at slike vilkårsrevisjoner er utfordrende prosesser, med mange ulike krav fra allmennheten som omfatter fisk, villrein, øvrig biologisk mangfold og andre brukerinteresser. Prosjektet samler en rekke fagdisipliner, lokalsamfunn og interessegrupper, og legger til rette for dialog og reduserer konfliktpotensialer. 

Figuren viser infrastrukturnettverket i et vannkraftområde i Setesdal Ryfylke (Blåsjø-Storvatnet), et av studieområdene i prosjektet. Den gule pilen indikerer villreinens trekkveger.  

Kontakt: Manuela Panzacchi

Prosjektinfo: Renewable Reindeer
 

• 21 desember 2016
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 8975