Nyheter

 

Fotoskatt i arktisk grenseland gir svar

Publisert: 8. januar 2015
Tekst: Frid Kvalpskarmo Hansen

Klimaendringer eller? Ved hjelp av gamle og nye fotografier klarer forskerne å skaffe seg ny kunnskap om hvordan og hvorfor nordområdene gror igjen. 

Fotoskatt i arktisk grenseland gir svar
Syltefjorddalen i 1969 og 2005. Foto: Kartverket

Vardø 1970: fiskeskøytene ligger tett i havna og bergene rundt byen var dekt av fiskehjeller.

Vardø i 2007: Båtene og hjellene er borte og bergene er i ferd med å gro igjen.

Dette er et svært godt eksempel på hvordan vegetasjonen og bruk av naturen i nordområdene har endret seg på 40 år

Innblikk

En unik serie med historiske flybilder fra det nordligste fastlands-Norge er nå offentligjort. Forskere fra Framsenteret har saumfart Kartverkets arkiver og samlet nesten 400 fotografier fra Varangerhalvøya fra årene rundt 1970.

Bildene gir et sjeldent innblikk i landskapsendringer over de siste fire ti-årene og blir nå brukt til å kartlegge hvordan vegetasjonen har endret seg i grenselandet mot den arktiske tundraen 

Varangerbotn 1970. Foto Kartverket.Varangerbotn 2005. Foto: Kartverket.Varangerbotn i henholdsvis 1970 og 2005. Foto: Kartverket.

Ulike årsaker

Mer enn 9000 målepunkter, fordelt fra kysten til høyfjellet på Varangerhalvøya, har de siste måneder blitt nitidig bedømt av forskere fra Framsenterets terrestre flaggskip under ledelse av seniorforsker Jane Uhd Jepsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

De fant at om lag 20 prosent av det undersøkte arealet har endret seg i vesentlig grad de siste fire tiårene. De fleste endringer er i form av gjengroing enten fra treløst areal til kratt, eller fra kratt til skog. Men forskerne finner også tegn på den motsatte tendensen. 

– Store arealer av skog er hardt skadet av kraftige utbrudd av bjørkemålere midt på 2000-tallet. På kort sikt fører det til en mer åpen skogtype, noe som tydelig fremgår av sammenlikningen med de historiske bilder, forteller Jane Uhd Jepsen. 

Forsker Virve Ravolainen, tidligere ved UiT Norges arktiske universitet nå Norsk Polarinstitutt, kan også fortelle om flere lokale eksempler på en kraftig tilbakegang av vierkratt i frodige dalbunner. 

– Man kan spekulere i at dette har med variasjon i beitepress fra rein å gjøre, men dette kan ikke bekreftes uten feltundersøkelser i de aktuelle områdene, sier Ravolainen.

Vardø 1970. Foto: Kartverket.Vardø 2007. Foto: Kartverket. Vardø i henholdsvis 1970 og 2007. Foto: Kartverket.

Store endringer

Gjengroing i tilknytning til rundt 400 kjente kulturminnelokaliteter med opprinnelse fra jernalderen frem til rundt 1900 har også blitt kartlagt i forbindelse med prosjektet. Arkeolog Alma Thuestad fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har deltatt i prosjektet. 

– Rundt 10 prosent av de undersøkte lokaliteter har endret seg i vesentlig grad, mest på grunn av gjengroing med skog og kratt de siste 40 årene. Kulturminnelokaliteter ligger kystnært, ofte i tilknytning til gammel innmark, som er svært utsatt for gjengroing på grunn av bruksendringer.

– Vi har nå fått en første pekepinn på hvilke områder som er mest utsatt, noe som vil være svært nyttig i planleggingen av videre feltbaserte undersøkelser, opplyser Thuestad.

Tilgjengelig

De historiske flybilder gjøres nå tilgjengelige gjennom tjenesten www.norgeibilder.no i samarbeid med Kartverket. 

– Vi håper disse bilder vil være av interesse for svært mange både i og utenfor Varangerregionen. De siste 40 årene dekker en periode der vi ikke bare har sett store endringer i klima i Nord-Norge, men også store kulturbetingede landskapsendringer relatert til jordbruk, kystfiske og utbygging, sier Jane Uhd Jepsen. 

Syltefjorden 1969. Foto: KartverketSyltefjorden 2005. Foto: KartverketSyltefjorden i henholdsvis 1969 og 2005. Foto: Kartverket. 

 

 

Fakta

Varangerhalvøya utgjør det vestlige endepunktet for den store eurasiske kysttundraen som strekker seg mer enn 13 000 km rundt den nordlige halvkulen. Her møter våre nordligste skoger den arktiske tundraen i det man kaller skog-tundra økotonen. Slike økotoner, eller grensesoner, bærer vitne om historiske endringer i klima og landskapsbruk. Man kan si at skog-tundra økotonen er et klimabarometer fordi trær og busker vokser nær sine klimatiske tålegrenser. Et mildere klima kan forventes å føre til en spredning av av skog og kratt i økotonen. Den er derfor også et viktig mål for overvåking av klimaeffekter i Arktis.

Se bildene på www.norgeibilder.no

 

Kontakt: Jane Uhd Jepsen

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: