Millioner av tonn med plast flyter rundt i alle verdens havområder, det aller meste i form av mikroplast. Når bølger, vær og vind tærer på avfallet brytes det ned til mikroskopiske partikler som blir værende i havet i lang tid. Forsøpling av havene er et omfattende miljøproblem også i Norge. Ofte havner mikroplasten i magesekken til marine organismer, der den kan gjøre stor skade. I tillegg kommer bekymringen om miljøgifter knyttet til plast. For selv om ikke all plast inneholder miljøfarlige stoffer, har plasten også den evnen at den binder til seg vannavstøtende, fettløselige organiske miljøgifter fra omgivelsene. Og gjenspeiler dermed konsentrasjonen av miljøgifter i havet.

Havhest indikator på plastforurensing

Havhest (Fulmarus glacialis) hører til stormfuglene, sjøfugler som tilbringer det meste av tiden på åpent hav, og kun oppsøker land i hekketida. De beiter på fisk, krepsdyr og annen føde i overflaten, og kan dermed forveksle avfall med mat. Undersøkelser har vist at de fleste havhestene har plast i fordøyelsessystemet. Mengden plast i havhest regnes derfor som en representativ indikator på forsøpling av havet.

–Mikroplast kan bli værende i fuglemagen i uker og måneder. Vi ville undersøke i hvilken grad miljøgifter fra plast tas opp i fuglenes vev, sier Dorte Herzke, seniorforsker og seksjonsleder ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Sammen med Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har hun ledet prosjektet der en tverrfaglig gruppe forskere fra Norge og Nederland har undersøkt sammenhengen mellom mengden plast og miljøgifter i havhest. Til forskernes overraskelse fant de ingen sammenheng.

Mengden plast i havhestenes mage regnes som en god indikator på forsøpling av havet. Foto Camilla Næss/NINA.

Miljøgifter kommer hovedsakelig fra maten

Forskerne undersøkte i alt 75 havhester, og sammenliknet mengden miljøgifter i plast fra fuglenes mage med nivåene av de samme substansene i fuglenes lever og muskulatur. 

–Vi fant ingen store forskjeller i miljøgiftkonsentrasjonene i fugler som hadde inntatt mye plast sammenliknet med fugler som hadde mindre plast i magen. Plast ser altså ikke ut til å være en vesentlig kilde til miljøgiftopptak i disse fuglene, forklarer Herzke.

Derimot viser studien at fuglenes miljøgiftbelastning høyst sannsynlig reflekterer nivået av miljøgifter i fuglenes byttedyr.

–Stikk i strid med hva vi trodde fant vi at plasten ikke vesentlig frigir miljøgifter i magen til havhesten. I mye større grad tar den til seg miljøgifter fra maten fuglen har spist, og gjenspeiler miljøgiftkonsentrasjonen i byttedyrene, forklarer Herzke.

–Denne studien viser også at det ikke er tilstrekkelig å se på enten plastbiter fra magesekken til fugl eller kun undersøke organene fra fugl med plast i magen. For å få det fulle bildet må disse sees i sammenheng. Og det er det ingen som har gjort før oss i Norge.

Godt nytt

Siden sjøfugl er toppredatorer får de i seg miljøgifter fra alle ledd av næringskjeden. Høye giftkonsentrasjoner kan ha en rekke negative konsekvenser for sjøfugl, og blant annet føre til hormonforstyrrelser og tynnere eggeskall.

–At plasten ikke øker fuglenes miljøgiftbelastning er selvsagt en god nyhet i en ellers dyster virkelighet for sjøfuglene, supplerer Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA.

Men forskerne vil langt fra frikjenne plasten.

–Vi kan ikke utelukke at plasten ikke overfører noen miljøgifter, men vi vet nå at den gjør det i langt mindre grad enn byttedyrene til havhesten, sier Anker-Nilssen. I tillegg tar plast opp plassen i magesekken, og det kan i verste fall føre til at fugler sulter i hjel.

Selv om denne studien var rettet spesifikt mot sjøfugl tror forskerne at resultatene kan ha overføringsverdi til andre virveldyr.

Prosjektet ble delvis finansiert av EU-prosjektet CLEANSEA og Framsenterprosjektet Microplastics in arctic marine food webs. Innsamlingen av havhest ble finansiert av Miljødirektoratet, som en del av NINAs studier av utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske fiskerier, samt den NINA-ledede overvåkingen av plastikk i havhester strandet i Rogaland som inngår i et europeisk miljøkvalitetsmål (EcoQO) for OSPAR-kommisjonen. Dette er første gang denne typen studie er gjort i Norge, og resultatene ble presentert i en vitenskapelig artikkel i Environmental Science & Technology ved juletider i fjor. Studien har allerede fått mye oppmerksomhet verden over.

Kontakt: 

Dorte Herzke, seniorforsker/seksjonsleder, NILU

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker, NINA

Les artikkelen:

Negligible Impact of Ingested Microplastics on Tissue Concentrations of Persistent Organic Pollutants in Northern Fulmars off Coastal Norway

Les mer:

Arter på nett – havhest

Nyhetssak fra SEAPOP

• 17 februar 2016
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 8154