Nyheter

 

Hjorten krymper og blir mindre produktiv

Publisert: 1. oktober 2012
Tekst: Oddmund Rønning

Hjorten er i dag 10-15 % lettere enn den var i starten av 1990-tallet. Over 20 års overvåking av elg, villrein og hjort er oppsummert i en ny NINA-rapport.

 

Hjorten krymper og blir mindre produktiv
Hjorten er i dag betydelig lettere enn den var for 20 år siden. Dette er et av funnene i rapporten som oppsummerer overvåking av elg, hjort og villrein de to siste tiårene. Foto Erling Solberg

Lettere og mindre produktive
- Vektreduksjonen for hjort gjelder begge kjønn og alle aldersklasser, sier Vebjørn Veiberg, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Vektreduksjonen fører til redusert produktivitet hos de yngste og mest tallrike hodyra. Utviklingen er kommet lengst i Kvinnherad (Hordaland), som representerer det sørligste overvåkingsområdet for hjort.

- I Kvinnherad er andelen 1,5-årige koller som kommer i brunst i løpet av høsten, og føder kalv påfølgende vår, redusert med hele 80 %. Vi ser den samme utviklingen også i de andre overvåkingsområdene, men den er ennå ikke så dramatisk som i Kvinnherad. For å snu den negative utviklingstrenden må dyretetthetene i de lokale hjortebestandene reduseres, sier Veiberg. 

- I Kvinnherad er andelen 1,5-årige koller som
kommer i brunst i løpet av høsten, og føder
kalv påfølgende vår, redusert med hele 80 %.
Vi ser den samme utviklingen også i de andre
overvåkingsområdene, men den er ennå ikke
så dramatisk som i Kvinnherad. For å snu den
negative utviklingstrenden må dyretetthetene i
de lokale hjortebestandene reduseres, sier han.

NINA-forsker Vebjørn Veiberg.
Foto: NINA
 

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
Siden 1991 har NINA fulgt utviklingen hos hjort, elg og villrein innen 17 overvåkingsregioner (7 for elg, 7 for villrein og 3 for hjort) i Norge. Overvåkingen skjer på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og formålet med arbeidet er å forsyne både den lokale og sentrale forvaltningen med relevant kunnskap om utviklingen for de respektive artene innen hvert område.

Flere og eldre bukker
- En positiv utvikling gjennom den siste femårsperioden er at den skjeve kjønnsbalansen i alle overvåkingsområdene for hjort er i ferd med å bedres. Dette gjenspeiles i økt gjennomsnittsalder blant eldre bukker og i en utjevning av kolle:bukk-forholdet i bestandene. Denne utviklingen er i samsvar med forvaltningens ønske og skjer som resultatet av en målrettet omlegging av kjønns- og alderssammensetningen i jaktuttaket, sier Veiberg.


Nye områder
Tradisjonelt har hjorten vært mest tallrik på Vestlandet og i deler av Sør-Trøndelag, men stadig flere kommuner utenom disse områdene har etter hvert fått etablert lokale hjortebestander. Med bakgrunn i denne utviklingen blir overvåkingen av hjort utvidet med to nye regioner.

- Fra og med 2012 vil jegere fra en rekke kommuner i Oppland, Vestfold og Telemark delta i innsamlingen av materiale fra hjorten i disse områdene, forteller han.

I den nye rapporten Hjortevilt 1991-2011 inngår overvåkingstall for hjort fra Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Elg og villrein

Overvåkingsrapporten gir også oversikt over utviklingen for elg og villrein i en rekke områder.

- Til forskjell fra hjorten varierer trendene for elg og villrein mer mellom de ulike overvåkingsområdene. Jegere, rettighetshavere, forvaltere og andre interesserte vil likevel finne mange interessante trender på lokalt og regionalt nivå.


Stort arbeid
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt er helt avhengig av innsatsen som mange av landets hjorteviltjegere bidrar med. Hvert år samles det inn kjever, organer og opplysninger fra mange tusen felte dyr.

- Jegernes trofaste innsats er uvurderlig for overvåkingen og vår kunnskap om hjorteviltbestendene, avslutter Veiberg

En ny kontrakt er nylig inngått mellom DN og NINA for videreføring av overvåkingsprogrammet for hjortevilt i fem nye år (2012-2017). 

 

Les mer:

 

Kontaktpersoner

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: