Oljeutslippet fra containerskipet «Godafoss» som grunnstøtte utenfor Hvaler på torsdag, kan ha alvorlige konsekvenser for en rekke truete organismer som lever i strandsonen.
Mudderløpebilla Pogonus luridipennis er en av artene som står i fare for å forsvinne om leveområdene rammes av oljesøl. Foto @ Oddvar Hanssen
Oljesølet omfatter et område fra Tønsberg til Jomfruland. De rammede områdene inkluderer steder som er klassiske for sjeldne dyr og planter, slik som Hvaler, Sandø, Bolærne og Jomfruland.
– Utslippet er svært alvorlig for en rekke arter av invertebrater (virvelløse dyr) som lever i strandsonen i området. Disse inkluderer flere arter som er vurdert som truete i henhold til den gjeldende norske rødlista for arter, sier Frode Ødegaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Unike arter for Nord-Europa
– Mange av de truete artene det er snakk om er kun er kjent fra disse områdene i Norge. Flere av dem er også unike i nordeuropeisk sammenheng. Artene er i området ofte knyttet til sjeldne naturtyper, slik som sandstrender og strandenger, og finnes derfor kun på svært få steder, sier Ødegaard.
Det ser nå ut til at oljen er i ferd med å ramme flere av disse lokalitetene, og mange arter står i nå fare for å forsvinne.
Den kritisk truete strandflatbukedderkoppen
Ødegaard trekker frem strandflatbukedderkoppen (Haplodrassus minor) som er vurdert som kritisk truet (CR) på den norske rødlista.
– Denne arten er kun kjent fra Tjøme i hele det nordvestlige hjørnet av Europa, sier Ødegaard. De nærmeste funnene er gjort på fem grusstrender i Sør-England. Arten er sterkt bundet til slike grusstrender med mye rester fra tang og annet dødt materiale fra planter og dyr.
Norge har også et særskilt ansvar for arten i europeisk sammenheng siden vi har størst potensiell utbredelse for arten langs våre kyststrøk, til tross for at arten også har et meget begrenset utbredelsepotensiale i Norge. Potensielle områder for arten er hovedsaklig på grusstrender langs Sørlandskysten opp til Jæren.
Sjeldne biller på Sandø
En av de oljerammede lokalitetene er sandstrendene på Sandø i Tjøme i Vestfold. Dette er en de viktigste lokalitetene for flere arter som har svært få forekomster i Skandinavia. Her nevner Ødegaard de to billene sandgraverkortvinge (Phytosus spinifer) og tangkortvinge (Remus sericeus) som eksempler. Begge disse strandbillene er vurdert som sårbare (VU) i henhold til rødlista.
Sandgraverkortvingen er kun funnet på Sandø 1990-tallet, holder til på strender hvor det er driftvoller med tang. Tangkortvingen lever under tang på sandstrender og er i Norge kun kjent fra Sandø og Moutmarka i Tjøme, og Stråholmen i Kragerø.
– Størstedelen av populasjonene hos begge disse billene vil kunne påvirkes av eventuelt oljesøl, sier Ødegaard.
Også den kritisk truete mudderløpebillen (Pogonus luridipennis) og den sterkt truete strandkjempesnutebillen (Mecinus collaris) vil kunne forsvinne om leveområdene rammes av oljesøl.
Mudderløpebillen lever på nesten vegetasjonsløse strandenger i fjæresonen. Arten er i Norden bare kjent fra én lokalitet i Norge, nemlig Råde i Østfold, i tillegg til én lokalitet i Sverige. Billen er en av de mest truete insektartene i Norge. Strandkjempesnutebillen lever på strandenger og er i Norge i nyere tid kun kjent fra Mellom-Bolærne i Vestfold og Ørekroken på Hvaler i Østfold.
Tiltak bør prioritere enkelte naturtyper
Ødegaard er klar på hvilke tiltak som må til for å redde arter fra å forsvinne.
– Det viktigste er selvfølgelig å skjerme lokalitetene med lenser. Da bør enkelte naturtyper prioriteres foran andre, mener Ødegaard. Dette gjelder særlig sandstrender, kortvokste strandenger og strandsumper, i tillegg til områder med omfattende flerårige tangvoller.
– Når oljen først har nådd land, har sannsynligvis skaden skjedd og det er uklart hvilken metode som da er best for å fjerne oljesølet. Det beste vil antakelig være og fysisk fjerne alt eller så mye som mulig av materien som er tilgriset slik at minst mulig olje får ligge over tid, avslutter Ødegaard.
Kontaktperson i NINA:
Les mer: