Nyheter

 

Skuld’ Seien os feile, hvad havde vi da?

Publisert: 9. oktober 2019
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Både hekkebestand og hekkesuksess hos toppskarv er større når de har god tilgang på sei. Samtidig flyr de kortere for å finne maten.

Skuld’ Seien os feile, hvad havde vi da?
Forskerne fant klare sammenhenger mellom hekkesuksess, beiteadferd og valg av byttedyr hos toppskarv. Her er en toppskarv med reirmateriale i nebbet. Foto: Rob Barrett

Saken ble først publisert på seapop.no

Sjøfuglbestander verden over trues av flere forhold, herunder menneskeskapte miljøendringer, og vi trenger kunnskap om hvordan forandringer i sjøfuglbestandene henger sammen med miljøforhold. Dette var utgangspunktet for et studium gjennomført av SEAPOPs forskere som ønsket å undersøke hvordan toppskarvens hekkesuksess varierer med sammensetningen av dens diett på Sklinna. Ved hjelp av GPS-sporing og dykkloggere på toppskarv som hekket i kolonien i årene 2011-2016 kunne forskerne undersøke hvordan fuglenes hekkesuksess ble påvirket av hvilken type fisk de valgte, hvor langt de fløy for å nå beiteområdene og hvor dypt de dykket for å fange byttet.

Les hele artikkelen: Reproductive success in the European shag is linked to annual variation in diet and foraging trip metrics

Seien er livsviktig

Toppskarvens hekkesuksess økte med andelen sei i dietten. Når det var lite sei tilgjengelig var det også færre toppskarver som hekket, og de som gjorde det produserte færre unger enn i år med mye sei.  I år med lav tilgang på sei fløy fuglene også lengre og dykket mer enn i år med mye sei. Studiet bekrefter seiens sentrale rolle i toppskarvens diett og indikerer at det i år med laber tilgang på føde kan være for lite ressurser i beiteområdene til å dekke matbehovet til en stor hekkebestand.

Kontaktperson: Svein-Håkon Lorentsen

Tittelen er en omskrivning av Petter Dass' ord i diktet "Nordlands Trompet"

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: