Femund og Isteren er uregulerte og lite påvirkete innsjøer, og med en naturlig fiskefauna. Storaurebestandene i de to innsjøene er også lite påvirket av kultivering. Den nye rapporten beskriver utviklingen i bestandene og gir råd om forvaltningen.

Til tross for at begge innsjøene ligger omkring 650 m o.h. er det stor forskjell på gjennomsnittlig vekst hos auren i de to bestandene. Isteren er en grunn og relativt produktiv innsjø, der auren i gjennomsnitt når 62 cm ved 10 års alder. Femund er derimot djup, kald og lavproduktiv, og en 10-årig aure er vesentlig mindre, bare omkring 48 cm i gjennomsnitt. I begge innsjøene er det sik mellom 5 og 20 cm som er den viktigste byttefisken for den fiskespisende auren. I Femund spiser auren yngel og ungfisk av sik, og den er derfor avhengig av jevn og god rekruttering i sikbestandene for å ha et godt mattilbud. Den småvokste "siksilda" (en form av sik som blir kjønnsmoden før den når 20 cm), som bare finnes i Isteren, er en mer stabilt tilgjengelig matressurs, da den også som voksen er i den størrelsesgruppa som auren foretrekker i dietten.

Konklusjoner Femund

Ettersom storauren i Femund vokser langsomt har den et relativt langt liv i innsjøen, fra den vandrer ut fra oppvekstbekkene til den returnerer for å gyte første gang. Dette betyr at den er relativt sårbar for garnfiske i innsjøen. Det kommersielle garnfisket etter sik med 35 og 39 mm garnmaskevidder fanger aure fra ca. 30 cm og 5-7 års alder. Dette betyr at det fanges en god del umoden aure, ettersom gjennomsnittlig alder ved første gyting er 10 år. Garnfisket gir seg også utslag i at det fanges færre stor aure. På den annen side betyr hardere beskatning av siken at det blir bedre rekruttering hos denne arten, noe som fører til bedre tilgang på passende byttefisk for auren, det vil si ung sik av 5-20 cm lengde. Det ville være gunstig om det kommersielle sikfisket kunne foregå med fangstredskaper som ikke dreper fisken, som f.eks. storruse. Det ville gjøre det mulig å slippe auren levende ut igjen

Beskatningen av aure i gytebekker og -elver bør reguleres slik at ungfisk, som senere skal gå ut i innsjøen og bli fiskespisere, ikke blir fisket opp. Aktuelle tiltak som vil øke rekrutteringen av storaure er minstemålsbestemmelser (f.eks. 25 - 30 cm) og fredningsvedtekter for gyteelvene (osfredning, fiskeforbud i angitte tidsrom).

Trollingfisket har en stadig økende popularitet, og storauren i Femund tiltrekker seg mange fiskere. Storauren har derfor en vesentlig større økonomisk verdi som mål for et turistfiske enn som bifangst i et sikfiske.

Konklusjoner Isteren

Storauren i Isteren har en bedre vekst og generelt høyere kondisjonsfaktor enn auren i Femund, noe som henger sammen med at Isteren er en grunnere og mer produktiv innsjø. Den er både varmere og har et bedre næringstilbud til auren enn i Femund. Den småvokste sikformen siksild er en gunstig byttefisk for storauren da den ikke vokser seg større enn at den er et aktuelt bytte for auren hele livet.

Skjellanalysene av Isterenaure fra 1977 til 2006 viser at fiskens vekst har sunket langsomt gjennom denne perioden. Dette kan ha sammenheng med at bestanden av siksild tilsynelatende har gått tilbake. Det kan også skyldes at beskatningen av auren fører til at de raskest voksende fiskene fanges ut tidlig. Over tid vil dette føre til at fisk med god vekstevne tas ut av bestanden. Fisket etter storaure i Isteren har gått mer over fra garn til trolling- og annet krokfiske de senere årene. Dette er mindre selektivt enn garnfisket, noe som er positivt, men det er også såpass effektivt at det bør reguleres nøye. Et hardere fiske på abbor, lake og gjedde vil bidra til å redusere den konkurransen auren møter om den aller viktigste byttefisken, siksilda.

Konklusjoner – overvåking av storaurebestander

Innsamling og analyse av skjellprøver er i de fleste tilfelle den eneste praktisk gjennomførbare metoden for overvåking av storaurebestander. Innsamling av prøver ved hjelp av fiskere eller lokale turistverter er en rimelig og god metode. Et slikt opplegg bør omfatte opplæring av lokale prøvetakere i korrekt måling, veiing og prøvetaking. Bestemmelse av kjønn og modningsstadium bør også inngå i opplæringen. Dersom det arrangeres fiskefestivaler eller lignende kan profesjonelt personale treffe mange fiskere og samle informasjon av god kvalitet om all fisk som landes.

Etablering av fiskefelle i gyteelver gir mer detaljert informasjon for den enkelte gytebestand, men er svært ressurskrevende. I Femund bør fiskefella i Elgåa følges opp med årlig individuell merking av all aure som fanges. Selv om det er et begrenset antall fisk som på denne måten merkes hvert år, vil dette bli et viktig materiale over tid.



Kontaktperson i NINA: Odd Terje Sandlund

Les mer:

• Storauren i Femund og Isteren. NINA rapport 853

• 7 juni 2012
• Tekst: Oddmund Rønning
• Antall visninger: 5949