Nyheter

 

Topp for fjellreven i bunnår for smågnagere

Publisert: 27. januar 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

Fjellreven i Norge hadde et fruktbart år i 2020, til tross for lite smågnagere. Totalt ble det dokumentert 43 valpekull.

Topp for fjellreven i bunnår for smågnagere
2020 var det tredje beste året for fjellreven i Norge siden det nasjonale overvåkingsprogrammet ble etablert i 2003. Foto: Jørn J. Fremstad, NINA

Vanligvis henger fjellrevens evne til å formere seg sammen med tilgangen på lemen og andre smågnagere. Det skyldes at smågnagere står øverst på fjellrevens meny. I fjor var denne sammenhengen mindre tydelig, etter som det i mange av områdene med dokumenterte valpekull ble rapportert om bunnår for smågnagere.

Overraskende godt spredt

 – Derfor er det overraskende at fjellreven fikk valper såpass godt spredt over hele landet. Vi skal ikke spekulere for mye på hvorfor det er sånn, men muligens skyldes det at støttefôring nå følges opp så godt at fjellreven klarer å yngle også i bunnårene, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og fortsetter:

– Statens Naturoppsyn og alle som jobber med bevaring av fjellreven gjør en formidabel jobb med å følge opp tiltakene i fjellet. At fjellreven får valper i år med lite smågnagere, vil være veldig positivt for den videre bestandsutviklingen.

De 43 valpekullene som ble dokumentert i Norge i fjor var fordelt på 12 av de 16 delbestandene hvor det er født valper siden det nasjonale overvåkingsprogrammet ble startet i 2003, viser rapporten Fjellrev i Norge 2020. 15 av kullene ble dokumentert i Sør-Norge (Hardangervidda 5, Finse 10), 8 rundt Dovrefjell (Reinheimen 1, Snøhetta 6, Knutshø 1), 14 i Midt-Norge (Kjølifjellet/Sylane 3, Blåfjellet 3, Hestkjølen 2, Junkeren 2, Saltfjellet 4), og 6 nord i Troms og Finnmark (Indre Troms 1, Varangerhalvøya 5).

Det tredje beste året

Samlet sett var 2020 det tredje beste året siden det nasjonale overvåkingsprogrammet ble etablert i 2003. Det er på høyde med 2014 (47 kull) og en del under 2018 (58 kull).

– Det har virkelig slått til i sør, på Finse og Hardangervidda, hvor antall dokumenterte kull ikke har vært så høyt på mange tiår. Fem kull på Varangerhalvøya er også det meste som er dokumentert i den tiden fjellreven er overvåket systematisk. Disse tre delbestandene er alle reetablerte gjennom utsetting av valper fra Avlsprogrammet for fjellrev, forteller Eide.

Kullstørrelsen i de midt-norske bestandene var gjennomsnittlig fire valper. Det er noe lavere enn det vi ser under oppgangsår for smågnagere, men i og med at disse valpene etter all sannsynlighet går inn i en vinter med økt tetthet av smågnagere kan vi forvente relativt høy overlevelse. Det gir nye rekrutter til den voksne bestanden.

Knytter fjellrevbestandene i nord sammen

Selv om bestandene lengst nord utvikler seg litt i positiv retning, er situasjonen nord for Saltfjellet vurdert som svært kritisk. Fjellreven vandrer stadig hyppigere mellom delbestandene som får støttefôring, men delbestandene er veldig små. I år vil Miljødirektoratet sette ut valper i området Reisa sør i Troms og Finnmark, for å styrke de nordlige delbestandene.

– Delbestandene i nord må bli større for å sikre at fjellreven i denne regionen blir levedyktig. Sist vår så vi at en fjellrev vandret fra Varangerhalvøya til Kolahalvøya, og på sikt gir det håp om å knytte den norske fjellrevbestanden til den mer kontinuerlige utbredelsen av fjellrev på den russiske tundraen. Samtidig er det viktig nå å holde trykket oppet i arbeidet med å redde fjellreven i Norge, sier Eide. 

Hvis delbestandene vokser, og flere fjellrever får valper, øker muligheten for at rev vil vandre mellom delbestander. Det har vi sett i Midt-Norge, hvor utviklingen har vært svært positiv som følge av tiltak i de ulike delbestandene. Større inn- og utvandring bidrar til endring og økning i den genetiske variasjonen, som igjen er med på å gjøre fjellreven i Norge mer levedyktig.

174 unike individer

I 2020 ble det identifisert 174 unike individer av fjellrev fra innsamlet DNA-materiale. I noen av delbestandene var andelen nye individer markert høyere enn i andre delbestander.

– Dette kan tyde på at vi i noen områder ikke klarer å finne alle kullene, eller at det er innvandring fra omkringliggende bestander som er i vekst. Det ser vi for eksempel på Hardangervidda og i grensebestandene mot Sverige, forklarer Eide.

Antall individer som ble identifisert fra DNA er noe lavere enn i 2019, men den nye bestandsmodellen fastslår jevn vekst i bestanden. I siste treårsperiode (2018-2020) er den anslått til å ligge mellom 273 og 338 voksne fjellrever. Det er en firedobling siden 2008, da tiltakene ble startet.

Modellen viser at det har vært en jevn økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge, mens de nordligste delbestandene har vært preget av stagnasjon og nedgang. Her ser vi imidlertid konturene av en forsiktig vekst de siste årene, først og fremst knyttet til utsetting av fjellrev på Varangerhalvøya, som har hatt positiv effekt på flere omkringliggende delbestander både i Norge, Sverige og Finland.

Kontakt: Nina E. Eide

Les rapporten Fjellrev i Norge

Les rapporten Bestandsstatus for fjellrev i Skandinavia

Les om overvåkingsprogrammet for fjellrev

Miljødirektoratet skal sette ut fjellrev i Troms

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: