Nyheter

 

Økosystemtjenester og byplanlegging

Publisert: 2. januar 2013
Tekst: Camilla Næss

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og urbaniseringen øker.  Innen 2050 har andelen steget til to tredeler.  Samtidig øker behovet for naturressurser. Økosystemtjenester kan være et nyttig begrep i byplanlegging. Det lar oss konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer veid opp mot fordelene med fortetting.

Økosystemtjenester og byplanlegging
Økosystemtjenester er et samlebegrep på alle varer, tjenester og funksjoner i økosystemet som vi daglig drar nytte av. Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.

Den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene. I virkeligheten øker behovet for naturressurser stadig i takt med urbaniseringen. Behovene dekkes gjennom økende ‘import’ av økosystemtjenester fra store arealer i landskapet rundt byene og handel.

 

Hva er bynaturen verdt?

Det finnes imidlertid natur også innenfor byenes grenser som er viktig for velferd og en velfungerende by. Den tas nødvendigvis ikke med når det økonomiske regnskapet for byplanlegging gjøres opp.  

Selv om byen ikke er et økosystem i vanlig forstand, kaller økonomer disse verdiene av grønn infrastruktur i byer for økosystemtjenester. Økosystemtjenester kan være et nyttig begrep i byplanlegging, som konkretiserer kostnadene av nedbygging av grøntarealer veid opp mot fordelene:  Å sette navn på økosystemtjenestene kan øke bevisstheten om dem i innbyggernes hverdag.  Å sette økonomisk verdi på økosystemtjenester kan bringe dem på banen bypolitisk.  

–En del av problemet er utfordringene med å sette en økonomisk verdi på denne grønne infrastrukturen og tjenestene den yter innbyggerne, sier David N. Barton, seniorforsker i NINA. 

 

Naturens egne tjenester

Økosystemtjenester er et samlebegrep på alle varer, tjenester og funksjoner i økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Tjenestene grupperes i forsynende tjenester (f.eks. tømmer og mat), regulerende tjenester (f.eks. flomdemping, klimaregulering), kulturelle tjenester (f.eks. friluftsliv, estetikk, og religiøs tilhørighet til natur) og støttende tjenester (f.eks. danning av jordsmonn, primærproduksjon, habitat for biomangfold).   Dette er tjenester vi også er avhengige av i urbane strøk, men som vi importerer til byene fra landskapet rundt byen, og gjennom import av varer fra andre land.

–Begrepet økosystemtjenester kan også minne oss også på at matvarer som norske bybeboere importerer er avhengig av produktive landskap i andre land.  Litt på fleip kunne vi kalle dem ‘utenlandskap’, sier Barton – fordi de gjør det mulig å bevare større naturlandskap rundt våre egne byer, ofte på bekostning av naturlandskapet i andre land.

En stadig økende befolkning i byene, krever ofte at nye grønne arealer brukes til bolig-, transport-, og kommersielle formål.   Hvilke verdier, eller hindringer, representerer økosystemtjenester for byutvikling?     Alle byer og tettsteder er for eksempel fullstendig avhengig av rent vann. Hvilke alternativer har vi? Forurenset vann filtreres naturlig gjennom myrlandskap. Dette er naturens eget renseanlegg som kan spare samfunnet store ressurser til bygging av vannrenseanlegg eller andre kostbare rensetiltak. Samtidig krever økosystemtjenester ofte store naturlandskap og kommer i direkte konflikt med fortetting til boligformål og tradisjonell by-infrastruktur.  Hva er mest hensiktsmessig? Og hvordan kan vi sette opp regnestykket?

 

Bynaturen inn i regnskapet

–Økonomisk analyse av økosystemtjenester oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur i disponering av arealer i reguleringsplaner, sier David N. Barton. Ved å bevare og restaurere økosystemtjenester i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk i vårt by-nære landskap, samtidig som innbyggernes helse og livskvalitet bedres. Vi bør ta sikte på mer robuste byer, som kan tåle større naturvariasjoner som vi kan forvente i fremtiden.

I følge en oversiktsstudie for norske byer har spesielt regulerende og kulturelle tjenester stor betydning i bysammenheng i Norge.  Regulerende tjenester bidrar til renere luft, redusert støy, nedkjøling, mindre avrenning.  Såkalt kulturelle tjenester bidrar til rekreasjon og mental- og fysiske helsegevinster.

En ny artikkel viser at både den sosiale og økonomiske verdien av disse økosystemtjenestene kan være stor. Samtidig viser de til spesielle utfordringer for økonomisk verdsetting av økosystemtjenester i byer. 

NINA skal i samarbeid med Vista Analyse se nærmere på slike verdier for Oslo og omegn i det EU-finansierte prosjektet OpenNESS. Prosjektet løper i perioden 2013-2016.

 

Kontakt:

Les mer:

Kilder:

  • Gómez-Baggethun, E. and Barton, D.N. (2012) Classifying and valuing ecosystem services for urbanplanning. Ecological Economics. In press: 10.1016/j.ecolecon.2012.08.019.
  • Henrik Lindhjem og Maja Dinéh Sørheim (2012) Urbane økosystemtjenester i Norge: Status, utvikling, verdi og kunnskapshull. http://www.regjeringen.no/pages/36907468/VA_rapport_2012_37_Urbane_okosystemtjenester.pdf     
  • OpenNESS. “Operationalisation of Natural Capital and EcoSystem Services: From Concepts to Real-world Applications”.  Collaborative Project in Work Programme: Environment (including climate change) Topic FP7 ENV.2012.6.2-1. 
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: