Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.

Opplæringskurs og tilbud om å låne våpen, er gode tiltak for å rekruttere flere aktive jegere, fastslår NINA-forskere i en ny studie.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.

For at mennesker og ville dyr skal kunne dele på stadig mer pressede arealer, må rammeverket for viltforvaltningen ha rom for ulike interesser og synspunkter. 

El-sykler kan gi økt slitasje på naturen og forstyrre dyrelivet. Samtidig gir de nye brukergrupper tilgang til fjellheimen, viser en undersøkelse fra Jotunheimen.

Kristin Evensen Mathisen er økolog og har i en årrekke arbeidet ved Høgskolen i Innlandet. Fra nyttår overtok hun stillingen som forskningssjef ved NINAs avdeling på Lillehammer.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Hva slags turgåer er du? En som følger stien til flotte utkikkspunkt, eller en som rabiat søker etter villmark hvor du kan være alene?

Soppen Bd tar livet av amfibier i store deler av verden. Nå ønsker NINA-forsker Annette Taugbøl hjelp til å kartlegge både soppen og genene til amfibier i Norge.

Nå er DNT-hytta Gråhøgdbu flyttet ned fra fjellet for å gi mer plass til villreinen. Samtidig er ei ny hytte på plass i utkanten av området, til glede for tobeinte fjellgeiter.

Nytt verktøy gir oss en titt inn i fremtiden: Hvordan ser fremtiden ut med og uten ulike tiltak for å begrense spredning av fremmede fiskearter i ferskvann?

13 år etter at han samlet med seg noen afrikanske viklere til sommerfuglekspert Leif Aarvik, fikk Anders Endrestøl æren av å dele navn med en av dem.

Folk med lokal tilhørighet til Hardangervidda reagerer i større grad på forsøpling, slitasje og trengsel enn tilreisende. Mange av de lokale mener de bør få større innflytelse i forvaltningen av villrein enn i dag, viser ny rapport.

Villreinen var en viktig grunn for å opprette Rondane nasjonalpark for 57 år siden. I dag er Rondane kanskje det villreinområdet hvor reinen er mest truet.

Vannkraft og veier stenger trekkmuligheter for villreinen i Setesdal-Ryfylke, og splitter leveområdene opp i stadig mindre biter. I en ny rapport anbefales flere tiltak for å bedre forholdene for Europas sørligste bestand av villrein. 

Forekomsten av skjeggkre har økt dramatisk i Norge de siste årene. Da NINA-forsker Stein Ivar Johnsen fant skadedyret i sitt eget hus på Lillehammer gikk han vitenskapelig til verks for å bekjempe arten. Nå er huset helt fritt for skjeggkre.

Med nye modeller kan forskerne beregne hvordan storsalamanderbestanden vil utvikle seg. Nå forventer de at bestanden vil ta seg litt opp igjen etter fem år på rad med nedgang.