Det kom åtte ganger mer pukkellaks til Norge i 2021 enn i 2019, og hele 17 ganger mer enn i 2017. Fortsetter pila oppover i 2023?

Høyt bukkeuttak på Hardangervidda kan få konsekvenser for det genetiske mangfoldet i villreinbestanden. Tapet av genetisk variasjon avhenger imidlertid av hvor lenge bestanden holdes på et lavt nivå.

De mystiske vinterstøingene er viktige for å sikre laksestammen i dårlige år – nå skal forskerne endelig finne ut hvordan de skal komme seg forbi hindringer i elva. Målet er å få dem trygt forbi vannkraftverk og ut i havet så de kan overleve til en ny gytesesong.

Vitenskapsrådet for lakseforvaltning la i dag fram oppdatert status for villaksen. Færre laks kom tilbake fra havet i 2021 enn noen gang tidligere. Betydelige innskrenkinger i fiske gjør at det likevel var flere gytefisk i elvene.

Det går mot tidenes år for fjellreven i Norge. Så langt er det registrert 72 ungekull med totalt 334 valper.

Hva betyr naturlyder og menneskelig støy for oss - og for naturen? Det skal prosjektet «Sounds like Norway», som har fått midler gjennom Forskningsrådets «Banebrytende forskning» undersøke.

Mangel på vitamin B1 er trolig årsaken til at det ikke ble født valper i avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i år.

Vi har tatt med barn ut i skogen for å finne sjeldne huldrearter og bli kjent med den gamle skogen.

Hvordan påvirker økosystemene i innlandet, på kysten, i ferskvann og i havet hverandre? Det skal et stort forskerteam undersøke de neste fem årene.

Årets hønsefugltakseringer tyder på en god rypehøst i de nordlige delene av landet, mens det er mer variert i sør. Flere nye områder, også i Finland, har knyttet seg til Hønsefuglportalen. Det gir rekord i antall kilometer taksert.

36 år etter Tsjernobyl-ulykken finner forskere radioaktiv forurensning i ville planter i Norge.

Arealbruk og nedbygging er den viktigste årsaken til tap av natur. Kommunene er landets viktigste arealforvaltere. I en fersk rapport foreslår forskere en rekke tiltak for å sikre en bærekraftig arealpolitikk.

Tirsdag denne uken ble de fire siste av totalt 16 havørnunger fra Norge i år sluppet fri i Irland. Prosjektet skal reetablere havørnbestanden i landet.

Under Arendalsuka trekker NINA-forskere en grønn tråd gjennom en rekke aktuelle debatter. 

I sommer har tre elgokser på Vega gått omkring med kamera rundt halsen og rapportert til forskerne om hva de spiser.

Prøv deg som naturforsker i sommer, dine observasjoner kan være et nyttig bidrag i forskningen.

Researchers at NINA and NTNU have developed a new method for monitoring salmon lice larvae along the coast. The lice trap is now being tested.

Området som ble brukt til testing av klasebomber og annen ammunisjon på Hjerkinn på Dovrefjell var en diger død firkant av grus. Slik fant forskerne ut hvordan de best kunne bruke lokale arter til å restaurere den ødelagte naturen.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

I MARCIS-prosjektet ønsker vi å forstå hvordan sjøfugler påvirkes av menneskelige stressfaktorer i marine områder. For å gjøre det, trenger vi kunnskap om hvordan de bruker leveområdene sine. Siden sjøfugler tilbringer mesteparten av livet langt ute på havet, er dette ingen enkel oppgave.