Nyhetsartikkel

NINA overvåker humlens tilbakegang

Publisert 06.01.2011

Humlene går nå dramatisk tilbake i deler av verden. 6 av 34 norske humlearter står også  i fare for å bli utryddet. Tilbakegang hos blomsterbestøvende insekter kan få alvorlige økologiske og økonomiske konsekvenser. NINA utvikler nå et opplegg for å overvåke humler og dagsommerfugler i flere fylker.

Foto © A. Staverløkk/ NINA
Foto © A. Staverløkk/ NINA

Humlene tilhører våre mest iøynefallende insekter i vår del av verden og er viktig for økosystemet både i kulturlandskapet og på fjellet ved at de bestøver en rekke planter. Nylig ble det kjent at bestandene av 4 av 8 studerte humlearter i USA har blitt redusert med opptil 96 % de siste 20 år. I Europa har også mange humlearter gått sterkt tilbake.

Humlenes utdøelsesrisiko i Norge ble første gang vurdert i rødlista for 2010, og disse analysene viser at 6 av de 34 norske artene står i faresonen for å bli utryddet. Tilbakegang av pollinerende insekter har alvorlige økologiske og økonomiske konsekvenser. NINA har gjennom arbeidet med Naturindeks for Norge startet utvikling av et overvåkingsopplegg for humler og dagsommerfugler i flere fylker. Overvåkingen skal involvere frivillige registranter slik at man kan avdekke endringer i bestandene på et tidlig stadium.

Bestøving er en helt avgjørende økosystemtjeneste. Verdien av bestøving på verdensbasis ble i 2008 beregnet til 1300 milliarder kr pr. år. Opptil 15-30 % av maten vi spiser er bestøvet av bier og humler, og en stor andel av våre blomsterplanter er avhengige av insektbestøving for å danne frø og formere seg. Humlene er de viktigste bestøverne på våre breddegrader og hele 14 % av verdens humlearter finnes hos oss. Norge bør derfor ta et spesielt ansvar for å bevare disse insekter med nøkkelfunksjoner.

Det er godt dokumentert at mange humlearter har gått sterkt tilbake i nyere tid både i Europa og i Nord-Amerika. Artene som rammes hardest er spesialiserte arter som for eksempel de med lang tunge som besøker dype, flerårige blomster. Fra USA er det mye som tyder på at sykdommer kan ha dramatiske effekter også på humler slik som man har sett hos honningbier. Det er imidlertid komplekse årsaker til at humlene går tilbake, men mye kan henge sammen med arealendringer som følge av omfattende omlegging i landbruket, og som trolig kan samvirke med uheldige effekter av klimaendringer.

Kunnskapen om norske humler er unik gjennom arbeidene til Astrid Løken på 1960- og 70-tallet. Vi har derfor en solid basis for å vurdere endringer i humlefaunaen i Norge, men for de siste 30 årene er det store huller i kunnskapsgrunnlaget. En oversikt over dagens status for humler i Norge er nylig publisert i Fauna.

I forbindelse med den nasjonale satsningen Naturindeks for Norge, ble det i 2009 startet et pilotprosjekt for utvikling av metodikk for arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler (se NINA Rapport 555). Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når sine internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold. Endring i biologiske mangfold måles med en rekke indikatorer som er satt sammen slik at man får et best mulig helhetsbilde av utviklingen i norsk natur. Bestandsendringer hos humler og sommerfugler er indikatorer som er tenkt skal inngå i naturindeksen når kunnskapsgrunnlaget har blitt bedre.


Registrering av humler og dagsommerfugler i NINAs overvåkingsflater. Foto © J.O. Gjershaug/ NINA

Totalt 4095 individer og 14 arter av humler ble registrert i Østfold og Vestfold i 2009. Av de totalt 34 humleartene i Norge finnes trolig drøyt 20 i Østfold og Vestfold. De vanligste humleartene som ble fanget var lys jordhumle, mørk jordhumle, markhumle og åkerhumle. En viktig faktor som forklarte forskjellene i individfrekvens i de ulike naturtypene var blomsterdekket. Det ble funnet 46 arter av dagsommerfugler, total 2022 individer.

I 2010 ble halvparten av de samme flatene i Østfold og Vestfold kartlagt på nytt av seks frivillige medarbeidere for å høste erfaring med bruk av de mange naturinteresserte i Norge til slikt type arbeid. I tillegg ble til sammen 18 nye flater kartlagt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag av NINA sammen med biologistudenter. På grunn av en sein og kald vår samt mye dårlig vær gjennom sommeren ble det registrert få humler og dagsommerfugler i Trøndelag denne sommeren sammenlignet med det som ble funnet på like mange flater i Østfold og Vestfold i 2009. Til sammen ble 792 individer og 14 arter av humler, samt 637 individer og 34 arter av dagsommerfugler registrert i Østfold og Vestfold, mens det i Trøndelags-fylkene ble registrert 1009 individer og 18 arter av humler, samt 369 individer og 21 arter av dagsommerfugler.

Det legges opp til at tilsvarende registreringer blir gjentatt med regelmessige mellomrom og at frivillige i større grad involveres i arbeidet. Et slikt overvåkingsopplegg er helt avgjørende for å avdekke tidlige endringer i bestandsutviklingen hos disse insektene som har en nøkkelfunksjon i økosystemene.

 

Artikler om humlens tilbakegang i USA og på verdensbasis finner du her:

 

Kontaktperson i NINA: Frode Ødegaard

 

   Motta nyhetsbrev fra nina