Nyhetsartikkel

Ny humleart funnet i Norge

Publisert 12.06.2013

Forskerne har lenge ment at det kun er et tidsspørsmål før sibirhumla,Bombus semenoviellus, kommer til Skandinavia. Nå er første funn registrert i Norge.

Norges første sibirhumle, Bombus semenoviellus. Dronningen er lett å kjenne igjen på den gule barten, og de lyse hårene på beina. Foto © C. Næss/NINA
Norges første sibirhumle, Bombus semenoviellus. Dronningen er lett å kjenne igjen på den gule barten, og de lyse hårene på beina. Foto © C. Næss/NINA

NINA-forsker Frode Ødegaard var ute på kartleggingsoppdrag på Hvaler da han fikk øye på sibirhumla. 

–Jeg fikk tårer i øynene. Dette funnet er et av de mest fantastiske øyeblikkene i min 30-årige karriere som insektforsker.

I fyr og flamme ringte han kollega Arnstein Staverløkk for å fortelle om den sensasjonelle oppdagelsen. Sammen med Artsdatabanken, Hageselskapet og flere andre kolleger i NINA er de hjernene bak den populære humleplakaten. 

–Jeg ba han holde seg fast; breaking news! 

Staverløkk tok tak i det første og beste innen rekkevidde – intet mindre enn en sibirertebusk. Planten har ikke bare et klingende godt navn for anledningen, den er også en attraktiv plante for humler. 

Frode Ødegaard med Norges første eksemplar av sibirhumle, Bombus semenoviellus. Foto © C. Næss/NINA
Frode Ødegaard med Norges første eksemplar av sibirhumle, Bombus semenoviellus. Foto © C. Næss/NINA

 

Ekspanderer vestover

Sibirhumla har, som navnet tilsier, sin opprinnelige forekomst i et bredt belte gjennom sørlige delene av Sibir. Etter 1990 har arten ekspandert raskt vestover, kanskje som følge av å ha passert en geografisk barriere som Uralfjellene. Så langt er den påvist i Finland, Baltikum og Nord-Tyskland.
Hittil finnes det ingen publiserte funn verken i Sverige eller i Danmark. Og i Sverige har forskerne spekulert i om de første innvandrerne ville komme østfra via Finland eller lenger sør, via Tyskland, Polen og Baltikum. Hvordan humla endte opp i Norge er foreløpig uvisst. 

–Den kan ha vært et tilfeldig eksemplar som har blåst over Skagerrak, en speider i en ekspansjonsfront, sier Ødegaard. Eller den kan ha ekspandert ubemerket oppover vestkysten av Sverige uten å ha blitt registrert. 

 


Sibirhumlas utbredelseskart, fra Atlas Hymenoptera: http://www.zoologie.umh.ac.be/hymenoptera/page.asp?id=169 

 

 

Velkommen nykommer

I utgangspunktet er det positivt med nye arter som komme av seg selv, spesielt i en situasjon der biene nå går tilbake, sier Ødegaard. Det er heller ikke rapportert om negative konsekvenser i de landene der sibirhumla er registrert etter 1990. Samtidig vet vi at nye arter kan bringe med seg sykdommer og parasitter, og konkurrere med hjemmehørende arter. Ødegaard er imidlertid ikke bekymret.

 

–Jeg tror dette kan være et nyttig og viktig innslag i norsk fauna. Det er ei vakker humle som vil bidra til å gjøre naturen mer mangfoldig. Faunaen er dynamisk, og stadig i forandring. Det er naturlig at arter kommer og går. 

Det som derimot bekymrer forskeren er at de fleste arter som introduseres eller utryddes i dag, gjør det som følge av menneskelig påvirkning. 
I følge Ødegaard kan vi vente oss flere observasjoner av sibirhumle i årene fremover. Og han oppfordrer alle som mistenker å ha sett arten til å ta bilder og registrere funnet i Artsdatabankens Artsobservasjoner.  

 

Kjennetegn 

Sibirhumle kan til forveksling likne på lynghumle som har samme fargetegninger på kroppen og samme runde ansiktsform. Sibirhumla kjennetegnes imidlertid på den gule barten og lyse hår på leggene. Den er dessuten mer korthåret enn andre humler. Lynghumla har svarte hår på beina og mer rufsete behåring. 

 

Populære humler

Humler har på kort tid blir en meget populær insektgruppe, og både bøker, hefter og plakater har kommet ut på løpende bånd. Med funnet av sibirhumle må all denne litteraturen revideres og oppdateres. Inkludert sibirhumla har vi nå 35 humlearter i Norge.  

Har du ennå ikke sikret deg en humleplakat kan du kontakte NINA eller Artsdatabanken. Du kan også laste den end i A3-format fra våre nettsider, dog foreløpig uten sibirhumle. 

 

Kontakt: Frode Ødegaard

 

 

 

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina