Nyhetsartikkel

Åkersvika uvurdelig for artsmangfoldet i Mjøsa

Publisert 28.11.2014

Variasjonen i vannstand i Åkersvika har stor betydning for både fiskevandringa og artsmangfoldet i Mjøsa. Det er viktig kunnskap å ta med seg når E6 skal utvides.

Svartelvadeltaet i Åkersvika. Foto: Stein Ivar Johnsen / NINA.
Svartelvadeltaet i Åkersvika. Foto: Stein Ivar Johnsen / NINA.

Åkersvika er kanskje mest kjent som raste- og hekkeområde for vadefugl. Mindre kjent er det at naturreservatet også er et nøkkelområde for fisk i Mjøsa. Trolig er det den enkeltlokaliteten som i dag har størst betydning for å opprettholde det store artsmangfoldet i innsjøen. Hele 16 av Mjøsas 20 fiskearter er registrert der, og mange av dem bruker deltaområdet som gyte- og oppvekstområde.

-    Åkersvika utgjør en type leveområde for fisk som det er lite av i Mjøsa, forklarer forsker Stein Ivar Johnsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Elvedeltaet har mange grunne områder med mudderflater og store vegetasjonsdekte områder som blir oversvømt i deler av året. Tilsvarende leveområder for fisk finnes ikke mange andre steder i Mjøsa.

I forbindelse med utvidelsen av E6 har NINA nå kartlagt hvordan ulike fiskearter bruker Åkersvika gjennom året, og vurdert hvilke konsekvenser de foreslåtte miljøtiltakene vil ha for fisken.

Gjedde fisket under elfiske med båten Volt Maria. Foto.

Stein I. Johnsen og John Gunnar Dokk med den nest lengste gjedda som er dokumentert i Norge. Den ble registrert under elfiske med elektrofiskebåten Volt Maria i Åkersvika. Foto: Jan Teigen.

 

Innvandringsbølge

Det at mange av Mjøsas fiskearter bruker Åkersvika som gyte- og oppvekstområde, fører til store fiskevandringer inn og ut av området.

Om vinteren er store deler av Åkersvika tørrlagt, men utover våren og forsommeren blir en stadig større del av deltaflatene oversvømt. Da kommer fisken.

-    Det er noe av det råeste vi har av fiskevandring i innlandet. Det er nesten tomt nå, men så vandrer det nærmest inn trailerlass med fisk fra slutten av april og utover, forteller NINA-forsker Jon Museth.

De store områdene med oversvømt vegetasjon er viktige gyte og oppvekstområder for blant annet abbor, gjedde, hork og mange av karpefiskene.
 

Mort i vannet. Foto.

Mort på gytevandring inn i Åkersvika. Bildet er tatt fra Stangebrua den 19.mai 2005. I følge Huitfeldt-Kaas (1918) gikk morten opp i Svartelva for å gyte når: ”Naar heggeblomsten begynder å springe ut gaar sørennen (mort) op i Svartelven, det er et gammelt merke som aldri slår feil”. Foto: Jon Museth / NINA.


Bygging av terskler som stabiliserer vannstanden er negativt for fisken

Det har blitt stilt en rekke krav til avbøtende miljøtiltak i forbindelse med utvidelsen av den eksisterende E6-traseen. Ett av disse er å etablere terskler som regulerer vannstanden. Dette er primært et tiltak med tanke på fugl. Tersklene vil føre til at det vanndekte arealet blir større og dermed at det blir flere bunndyr, noe som gir bedre mattilgang for vadefugler på trekk.

For fisken vil imidlertid slike terskler kunne være direkte skadelige på grunn av at de hindrer fri vandring mellom Mjøsa og Åkersvika. Dessuten er variasjonen i vannstand viktig.

-    Vi stiller spørsmålstegn ved å bygge terskler og ha permanent vannspeil. Grunnen til at deltaområder er så rike på arter er nettopp at de er dynamiske. Derfor bør man ikke gjennom avbøtende tiltak i deltaområder forsøke å skape stabilitet, sier Museth.

Variasjon i vannstand og temperatur gjennom året fører nemlig til forstyrrelser i økosystemet som blant annet hindrer at konkurransesterke arter som for eksempel abbor får dominere. Det gir rom for flere arter.

-    Det at området endrer seg mye gjennom året, gjør også at en i løpet av et år vil finne habitater som passer for veldig mange arter, legger Johnsen til.

Denne ustabiliteten som kjennetegner deltaområder er derfor selve nøkkelen til det store artsmangfoldet.

-    Dynamikken og variasjonen er viktig. Hvis en gjør tiltak som skaper stabilitet kan det føre til at arter forsvinner, avslutter Museth.

 

Kontaktpersoner

Stein I. Johnsen

Jon Museth

Les mer i NINA-rapport 1074: Vurdering av Åkersvika som funksjonsområde for fisk - Effekter av vegbygging og foreslåtte miljøtiltak

Åkersvika

  • Bukter seg inn fra Mjøsa ved Hamar.
  • Flagstadelva og Svartelva har utløp i Åkerselva.
  • Åkersvika naturreservat er oppført på lista over internasjonalt viktige våtmarksområder (gjennom Ramsarkonvensjonen i 1974)
  • Er kjent som viktig rasteområde for fugl, men har også en unik vegetasjon både til lands og i vann.
  • 16 av Mjøsas 20 fiskearter er registrert der: ørret, harr, sik, gjedde, abbor, mort, vederbuk, brasme, lake, laue, ørekyt, steinsmett, nipigget stingsild, hork, karuss og niøye.
  • Fiskeartene vandrer mellom Åkersvika og Mjøsa av ulike årsaker og til forskjellige tider av året. De fleste gyter i Åkerselva eller i de tilstrømmende elvene om våren og sommeren, og på disse årstidene foregår det derfor betydelige vandringer inn og ut av Åkersvika.

 

Forsker Stein I. Johnsen med en gytemoden vederbuk registrert under elfiske i Åkersvika. Foto.

NINA-forsker Stein I. Johnsen med en gytemoden vederbuk registrert under elfiske i Åkersvika. Foto: Jan Teigen.

Båtelfiske

  • I denne undersøkelsen brukte forskerne en elektrofiskebåten Volt Maria med en motor på 25hk. Båten har flat bunn, og kan brukes på svært grunne områder.
  • Foran båten henger to anodeelektroder (stålvaiere) ned i vannet. Skroget på båten fungerer som katode.
  • Når strømmen blir slått på (likestrøm), oppstår et elektrisk strømfelt rundt hver anode. Feltet har en horisontal rekkevidde på 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 meter.
  • Strømstyrken justeres mellom 1-3 A etter vannets ledningsevne og spenningen er på 1000 V.
  • Fiskene som blir fanget under elektrofiske blir håvet opp av personer som står i fronten av båten, og fisken blir plassert i baljer med friskt vann.
  • Dødeligheten til fisk fanget under elfiske er lav.

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema