Nyhetsartikkel

Klimaendringer truer humlene

Publisert 24.02.2015

I verste fall kan nesten halvparten av humleartene i Europa forsvinne innen 2100. – Heldigvis kan mye gjøres for å bedre situasjonen, sier forsker.

Kløverhumle. Foto © Frode Ødegaard/NINA
Kløverhumle. Foto © Frode Ødegaard/NINA

 – Humler er en artsgruppe som er svært sårbare for klimaendringer, siden de stort sett er tilpasset et kaldere klima. Det er også en artsgruppe som har stor betydning for matproduksjonen, siden de tilhører de viktigste pollinatorene i Europa. 

Det forteller Frode Ødegaard, som er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er en av forskerne bak et stort EU-prosjekt, som har samlet inn mer enn én million humleobservasjoner i Europa. Disse har vært brukt til å beregne klimatoleransen for de 69 humleartene som finnes i verdensdelen. 

Basert på tre ulike scenarier for klimaendringer fram mot år 2050 eller 2100, har forskerne modellert hvordan humleartene vil være utbredt i framtida. 

– I hvilken grad artene vil overleve i framtida, vil delvis avhenge av hvordan de er i stand til å spre seg til nye områder som har mer optimale klimatiske forhold, forklarer Ødegaard. 

Han legger til at det vil være vanskelig for mange arter å spre seg siden Europa er så urbanisert, og de mest sårbare humlene ofte bare finnes i små lommer med naturlig habitat. 

Lapphumle. Foto © Jan Ove Gjershaug/NINALapphumle. Foto © Jan Ove Gjershaug/NINA

Endringer i norsk humlefauna

Avhengig av hvilke klimascenarier og spredningsmodeller man legger til grunn, vil mellom 9 og 34 humlearter stå i fare for å forsvinne helt fra Europa innen 2100. I tillegg vil 28 av artene trolig innskrenke sitt nåværende utbredelsesområde med mellom 50 og 70 prosent innen 2100. Bare tre arter vil kunne bli mer vanlig som følge av klimaendringene.

– I Norge vil det for eksempel kunne bli passende klima for arter som ikke lengre vil klare varmere og tørrere somre lengre sør i Europa, sier Ødegaard.

– Vi har allerede sett at tilpasningsdyktige arter som steinhumle og mørk jordhumle når har spredt seg nord for polarsirkelen. 

Klimaendringene slår imidlertid dårlig ut for fjellhumlene – arter i underslekten Alpinobombus. Disse opptrer allerede mer enn 100 høydemeter lenger opp i fjellet enn bare for noen tiår siden. 

– Dersom disse endringen skjer fortere enn at vegetasjonen klarer å følge etter, kan det bli problematisk med hensyn til ressurstilgangen, forklarer Frode Ødegaard.

– I lavere fjellområder vil artene fort forsvinne. Når de har nådd toppen av fjellet er det ikke lenger noe sted å flykte til.

Fjellheier med kalkrik berggrunn i mellomalpin sone er perfekte habitater for fjellhumler (Alpinobombus). Bildet er fra toppen av Finnshøa (1440 moh.), Dovrefjell.Fjellheier med kalkrik berggrunn i mellomalpin sone er perfekte habitater for fjellhumler (Alpinobombus). Foto © Frode Ødegaard/NINAFjellheier med kalkrik berggrunn i mellomalpin sone er perfekte habitater for fjellhumler (Alpinobombus). Bildet er fra toppen av Finnshøa (1440 moh.) på Dovrefjell. Foto © Frode Ødegaard/NINA

Viktig med god mattilgang

Selv om det nå ser ut som om humlene går en mørk fremtid i møte, kan mye gjøres for å bedre situasjonen. Studier fra England har nemlig vist at humler er mer robust ovenfor klimaendringer dersom de har rikelig tilgang på mat. Motsatt kan en bestand også bli slått ut av klimaendringer, dersom den har dårlig tilgang på gode leveområder. 

– For å begrense den negative effekten av klimaendringene er det derfor viktig at vi sikrer at humlene har god tilgang på blomsterenger, hvor de kan finne mat gjennom hele sommersesongen, sier Ødegaard.

Forskeren sier at det er viktig at myndighetene sørge for at det blir flere blomsterenger – blant annet gjennom restaurering av slåttemarker. Han legger imidlertid til at folk flest også kan bidra.

– Du kan for eksempel sette ut humlekasser og gjøre om en bit av plenen om til blomstereng, der du planter humlevennlige planer. I tillegg er det viktig å ikke bruke sprøytemidler.

Slik lager du din egen humlekasse
Liste over humlevennlige planer

Ødegaard er likevel opptatt av at bidrag fra folk flest ikke må bli en sovepute for myndighetene. 

– Det er miljø- og landbruksmyndighetene som må dra lasset, gjennom humlevennlig arealforvaltning av de områdene som er av størst betydning. 

Blomsterrike slåtteenger er viktige naturtyper for humler og en rekke andre insekter. I dag er det langt imellom slike områder, og mye tyder på at mangel på blomster er en viktig årsak til at flere arter av pollinerende insekter har gått tilbake. Bildet er fra Aremark i Østfold. Foto © Frode Ødegaard/NINABlomsterrike slåtteenger er viktige naturtyper for humler og en rekke andre insekter. Bildet er fra Aremark i Østfold. Foto © Frode Ødegaard/NINA

Indirekte klimakonsekvenser

Klimaendringer vil også kunne medføre endringer som har indirekte innvirkning på humlenes livsvilkår. De kan skape forandringer i flora, artssammensetninger, konkurransesituasjon og forekomsten av parasitter og sykdommer. 

– Musebol er meget viktig for de fleste arter av humler, siden nesten alle humlebol som lages i bakken anlegges i gamle musebol, forteller Frode Ødegaard. 

– Bestanden av smågnagere er som regel sterkt påvirket av klimatiske forhold. Barfrost og manglende luftrom mellom bakke og snø kan begrense bestandene betydelig – noe som igjen vil gå ut over humlene.

Varmere klima kan også skape mildvær som lokker viktige næringsplanter – som selje – til å blomstrer allerede tidlig i mars. Humledronningene lokkes da ut, men står i fare for å bli utsatt for lange og kalde perioder før våren setter inn for fullt. 

– Humler kan holde en kroppstemperatur på mellom 37 og 39 grader når den er aktiv og varmer opp bolene sine til nesten 30 varmegrader. De er på mange vis som små pattedyr, forklarer forsker Ødegaard.

Han utdyper at humlene vibrerer vingene sine for å varme opp seg selv og bolet, noe som er svært energikrevende i perioder med kjølig vær. De risikerer derfor å fryse eller sulte i hjel, dersom bolet allerede er startet opp.

Begynnende bol hos åkerhumle Bombus pascuorum, Trondheim i Sør-Trøndelag. Dronningen starter samfunnet ved å bygge en honningkrukke som fylles med humlehonning. Deretter legges de første eggene, ca. 10, i en klump av pollen og nektar som dekkes av voks. Dronningen ruger på eggene ved å avgi varme gjennom kroppen fra vibrasjoner i flygemuskulaturen. Eggene klekkes etter ca. fire-fem dager. Foto © Jan Ove Gjershaug/NINA. Begynnende bol hos åkerhumle. Dronningen starter samfunnet ved å bygge en honningkrukke som fylles med humlehonning. Deretter legges de første eggene i en klump av pollen og nektar som dekkes av voks. Foto © Jan Ove Gjershaug/NINA.

Kontaktperson: Frode Ødegaard

Referanse: Climatic Risk and Distribution Atlas of European Bumblebees

   Motta nyhetsbrev fra nina