Nyhetsartikkel

Skal følge fiskens svømmeruter i Orkla

Publisert 25.04.2016

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal sammen med kolleger fra SINTEF, NTNU og universiteter i Danmark og Tsjekkia følge 100 laksesmolt og 50 støinger i elva Orkla i Sør-Trøndelag for se hvilke svømmeruter de tar. Resultatene skal brukes for å gjøre det lettere for fisken å komme trygt forbi kraftverket.

Forskerne skal følge 100 laksesmolt og 50 støinger i elven Orkla i Sør-Trøndelag for se hvilke svømmeruter de tar. Fotomontasje Basert på bilde av Bjørsetdammen, Norge i bilder
Forskerne skal følge 100 laksesmolt og 50 støinger i elven Orkla i Sør-Trøndelag for se hvilke svømmeruter de tar. Fotomontasje Basert på bilde av Bjørsetdammen, Norge i bilder

I Orkla er det problem med smolt som havner i turbinene og støinger som havner feil og presses mot grinden til inntaket av kraftverket, i stedet for at de velger fiskekanalen nedover elva.

 


Seniorforsker Torbjørn Forseth  i NINA leder forskningsprosjektet i Orkla. Foto: Anne Olga Syverhuset / NINA

- Det vi skal gjøre er å følge 100 smolt og 50 støinger for å se hvilke svømmeruter de tar, og bruke det som grunnlag for å kunne å foreslå tiltak til TrønderEnergi som skal gjøre det lettere for fisken å komme trygt forbi kraftverket, forteller seniorforsker i NINA og prosjektleder for forskningsprosjektet SafePass, Torbjørn Forseth.

50 støinger og 100 smolt blir nå merket, men for å kunne gjør det, må fisken fanges.  – Lokale sportsfiskere har gjort en veldig viktig jobb med å fiske inn støingene, sier Forseth. De 100 smoltene skal fanges og merkes i månedsskiftet april/mai.

50 støinger og 100 smolt skal merkes, slik at forskerne skal følge hvilke sømmeruter de tar. Foto: Eivind Torgersen / NINA

Modell av hvordan vannet renner

For å kunne følge fiskens vandringer har forskerne satt opp lyttebøyer i elva. – Ved å bruke lyttebøyer kan vi spore nøyaktig hvor hver enkelt fisk svømmer og hvilken rute den velger forbi kraftverket, sier Forseth.

I tillegg til å følge fisken, skal forskerne kartlegge hvordan vannet i elva renner og lage en datamodell av strømningsmønsteret. 

- Når vi vet hvilke svømmeruter fisken tar og har en modell for hvor strømmene går, kan vi kombinere informasjonen fra de to og få et grunnlag for bedre å forstå hvorfor fisken velger de svømmerutene som den gjør i Orkla, sier Forseth.

Tidligere forskning har vist at strømningsmønsteret i en elv betyr mye for hvilke svømmeruter fisken tar.

Kan LED-lys skremme vekk fisken?

Som en del av prosjektet setter TrønderEnergi opp LED-lys for å skremme fisken vekk fra kraftverkinntaket. LED-lysene skrus av og på 30 min av gangen. 

- Da kan vi undersøke hvordan fiskene reagerer på lyset – skvetter de unna, eller bryr de seg ikke om det. Og er det forskjell på hvordan smolt og støinger reagerer, sier Forseth.

Kan LED-lys skremme fisken vekk fra kraftverkinntaket? Det skal forskerne undersøke. Foto: Eivind Torgersen

Både sporingen av fisk og forsøkene med LED-lys skal brukes som grunnlag for å kunne gi forskningsbaserte råd til TrønderEnergi om tiltak i elva. 

- Det kan være mange teorier om hva som kan være gode tiltak, men når man får på plass forskningsbasert kunnskap kan man unngå prøving og feiling, sier Forseth.

Trønderenergi har finansiert LED-lysene og bidrar i finansieringen av forskningsprosjektet i Orkla

Om SafePass:

  • Undersøkelsene i Orkla inngår i forskningsprosjektet SafePass som er det største forskningsinnsatsen på vandringsløsninger noen sinne i Norge. Resultatene skal kunne brukes til å finne løsninger i Orkla og andre vassdrag i Norge og andre steder
  • Målet til SafePass er å finne de beste løsningene for at fisk skal kunne vandre forbi dammer og inntak i regulerte elver, både fra fiskens og kraftprodusentenes perspektiv
  • SafePass finansieres av Norges Forskningsråd, kraftbransjen (blant annet TrønderEnergi), forvaltningen og de involverte forskningsinstitusjonene i fellesskap
  • Les mer om SafePass

Om CEDREN:

  • SafePass er et forskningsprosjekt i forskningssenteret CEDREN
  • CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) forsker på løsninger for at produksjon av fornybar energi kan spille på lag med naturen
  • NINA, SINTEF og NTNU er hovedforskningspartnere i CEDREN
  • CEDREN finansieres av Norges Forskningsråd, kraftbransjen, forvaltningen og de involverte forskningsinstituttene og universitetene i fellesskap
  • CEDREN er en del av Forskningsrådets FME-ordning
  • Les mer om CEDREN

Saken ble oppdatert 26.04.2016

   Motta nyhetsbrev fra nina